De fleste vil ha lydige, veloppdragne og ansvarsfulle barn

Nordmenn har mange slags forventninger til sine barn: Ønsket om ansvarsfulle, selvstendige, veloppdragne og tolerante barn står sentralt for de aller fleste. Flertallet legger imidlertid hovedvekten på en barneoppdragelse preget av ønsket om å fremme lydighet, veloppdragenhet og ansvarsfølelse. Særlig gjelder dette personer med lavere utdanning. Spesielt yngre mennesker legger derimot større vekt på at barn skal utvikle egenskaper som selvstendighet, besluttsomhet og fantasi.

Odd Helge Lindseth

Hva slags ferdigheter er det nordmenn ønsker å fremme hos barn? Hvilke ideal for barneoppdragelsen har dagens nordmenn? Vi vil i hovedsak fokusere på det vi kaller autonom og konform barneoppdragelse, som ofte betraktes som to svært ulike tilnærminger til barneoppdragelsen. Autonom barneoppdragelse forstås som ønsket om at barna skal utvikle egenskaper som selvstendighet, besluttsomhet og fantasi, mens konform barneoppdragelse forstås som ønsket om at barna skal utvikle egenskaper som lydighet, veloppdragenhet og ansvarsfølelse. Med utgangspunkt i de to representative Verdiundersøkelsene fra 1990 og 1996, utført av Statistisk sentralbyrå, foretok vi en empirisk analyse av holdningene til barneoppdragelsen i den norske befolkningen på 1990-tallet. Det er viktig å bemerke at det er nordmenns holdninger til barneoppdragelsen som skal studeres, og ikke hvordan nordmenn i praksis utøver sin barneoppdragelse.

I 1996 ble egenskapene ansvarsfølelse, selvstendighet, veloppdragenhet og toleranse alle valgt av minst to tredeler av befolkningen. Derimot ble egenskapene fantasi, besluttsomhet og lydighet alle valgt av kun omtrent en tredel. Egenskapene sparsommelighet, religiøs tro, uselviskhet og hardt arbeid ble alle valgt av omtrent en tidel av utvalget. Våre holdninger til barneoppdragelse er altså preget av at vi vektlegger mange forskjellige egenskaper hos barn som viktige. Det er for så vidt ikke overraskende, med tanke på nødvendigheten av en bredt sammensatt handlingskompetanse i et komplisert samfunn. Dette er også forståelig ut fra tanken om at det er godt for barn å utvikle flere ulike sider av seg selv.

Hele fire egenskaper blir av de fleste nordmenn vektlagt som viktige egenskaper hos barn: ansvarsfølelse, selvstendighet, veloppdragenhet og toleranse. Valget av disse fire egenskapene signaliserer med andre ord ikke en sterk vektlegging av enten autonomi eller konformitet, men ønsket om en ideell kombinasjon mellom flere ulike ferdigheter hos barn. Selv om det er mangfoldet som preger nordmenns holdninger til barneoppdragelsen, er det også verdt å peke på de fire egenskapene som ble vektlagt av svært få: sparsommelighet, religiøs tro, uselviskhet og hardt arbeid. Disse egenskapene gir assosiasjoner til tradisjonell arbeidsmoral (sparsommelighet, hardt arbeid, uselviskhet) og til tradisjonell religiøsitet (religiøs tro), som er verdier som ikke står særlig høyt i det norske samfunnet.

Med få unntak har det skjedd små endringer i valget av egenskaper i perioden 1990-1996. Det har vært en liten økning i tilslutningen til egenskapen fantasi, mens det har vært en liten nedgang i tilslutningen til egenskapene lydighet og sparsommelighet. En forklaring på stabiliteten kan være at barneoppdragelse ikke har vært et særlig viktig tema i samfunnsdebatten i denne perioden. En annen årsak kan være at endringer av verdier og holdninger stort sett skjer relativt sakte. Siden de som ble spurt i 1990 stort sett har de samme livserfaringene som de som ble spurt i 1996, er det naturlig at de har omtrent samme holdninger til barneoppdragelsen. Hadde vi derimot studert holdninger til barneoppdragelse i et noe lenger tidsperspektiv, ville vi trolig ha kunnet registrere større endringer i holdningene. Eksempelvis har en sammenligning av to norske undersøkelser vist at tilslutningen til lydighetsidealet har sunket dramatisk i den norske befolkningen i perioden 1957-1988.

Til tross for at nordmenn vektlegger mange forskjellige egenskaper hos barn, er det naturlig å tenke seg at det eksisterer et mønster i vektleggingen av disse egenskapene. Vi er i denne sammenhengen opptatt av skillet mellom den autonome og konforme barneoppdragelsen. Vi kan si at egenskapene selvstendighet, besluttsomhet og fantasi er uttrykk for autonome verdier, mens egenskapene lydighet, veloppdragenhet og ansvarsfølelse er uttrykk for konforme verdier. Hele 56 prosent av den norske befolkningen vektlegger to eller tre autonome egenskaper som viktige i barneoppdragelsen, mens 39 prosent vektlegger en av de tre autonome egenskapene. Kun 6 prosent av den norske befolkningen vektlegger ikke noen av de autonome ferdighetene som viktige i barneoppdragelsen. Samlet sett ser det altså ut til at den autonome barneoppdragelsen har stor tilslutning i den norske befolkningen. Men så mye som 76 prosent av den norske befolkningen vektlegger to eller tre konforme egenskaper som viktige i barneoppdragelsen. Vi ser også av tabell 2 at 23 prosent vektlegger en av de tre konforme egenskapene. Så få som 2 prosent vektlegger ikke noen av de konforme egenskapene som viktige. Samlet sett har altså den konforme barneoppdragelsen enda større tilslutning enn den autonome.

18 prosent av den norske befolkningen vektlegger den autonome barneoppdragelsen i høy grad, samtidig som de vektlegger den konforme barneoppdragelsen i liten grad. 38 prosent av de spurte vektlegger den konforme barneoppdragelsen i høy grad, samtidig som de vektlegger den autonome i liten grad. I noe over halvparten av den norske befolkningen betraktes altså den autonome og den konforme barneoppdragelsen som to tilnærmet gjensidig utelukkende verdiorienteringer. Den konforme barneoppdragelsen står i et motsetningsforhold til den autonome barneoppdragelsen blant kun et knapt flertall av den norske befolkningen. En stor del av den norske befolkningen mener altså ikke at den konforme barneoppdragelsen står i et klart motsetningsforhold til den autonome.

Skillet mellom autonomi og konformitet i barneoppdragelsen har særlig blitt brukt for å beskrive henholdsvis middelklassens og arbeiderklassens barneoppdragelse. Flere forskere har oppsummert klasseforskjellene i barneoppdragelsen ved å peke på at middelklassens barneoppdragelse vektlegger autonomi, selvrealisering og mestring av omgivelsene, mens arbeiderklassens barneoppdragelse vektlegger konformitet, lydighet og tilbøyeligheten til å innordne seg andre. Forskjellene i barneoppdragelse mellom middelklassen og arbeiderklassen kan forklares ved at foreldre i begge klasser verdsetter egenskaper som er i overensstemmelse med deres egne livserfaringer.Våre funn synes å være i samsvar med tidligere forskning på området. Den autonome barneoppdragelsen står svakt blant arbeidere, mens den konforme barneoppdragelsen står høyt blant arbeidere sammenlignet med andre yrkesgrupper.

Våre funn synes også å være i samsvar med tidligere forskning på utdanningsområdet: Tilslutningen til den autonome barneoppdragelsen øker med økende utdanning, mens tilslutningen til den konforme barneoppdragelsen synker med økende utdanning. Den autonome barneoppdragelsen står svakt blant folk med mindre enn fullført videregående skole, mens den konforme barneoppdragelsen står svakere blant folk med høyere utdanning.

Ttilslutningen til den autonome barneoppdragelsen synker med økende alder, mens tilslutningen til den konforme barneoppdragelsen øker med økende alder. Spesielt lav tilslutning til den autonome barneoppdragelsen finner man i aldersgruppen over 66 år. Derimot står den konforme barneoppdragelsen spesielt sterkt blant folk i nettopp denne aldersgruppen sammenlignet med folk i de yngre aldersgruppene.

Holdningene til barneoppdragelsen varierer altså med nordmenns yrkesstatus, utdanning og alder. En analyse som den foregående har imidlertid den svakhet at den ikke avdekker hvilke av disse tre faktorene som er den eller de viktigste for å forklare variasjonen i holdningene til barneoppdragelsen. For å få svar på dette ble det foretatt korrelasjons- og regresjonsanalyser. Resultatene fra regresjonsanalysen viser at det i hovedsak er alder som forklarer variasjonen i holdningene til den autonome barneoppdragelsen. Dette tyder altså på at ønsket om å fremme autonomi i barneoppdragelsen først og fremst kan forklares ut fra hvilken generasjon man tilhører.

Resultatene fra regresjonsanalysen viser også at det i hovedsak er utdanning som forklarer variasjonen i holdningene til den konforme barneoppdragelsen. Dette tyder på at ønsket om å fremme konformitet i barneoppdragelsen først og fremst kan forklares ut fra hvor mye utdanning man har. De med lite utdanning ønsker altså å fremme konforme egenskaper hos barn i større grad enn de med mye utdanning. Forklaringen på dette ligger trolig i at et økende utdanningsnivå fører til en nedgang i tilslutningen til tradisjonelle og kollektivistisk orienterte verdier som konformitet.

Tabeller

* Tabell 2-1: Ulike egenskaper som vektlegges i barneoppdragelsen i 1990 og 1996, samt endringer 1990-1996 (andel som velger de enkelte egenskapene som spesielt viktige). Prosent (N)

* Tabell 2-2: Holdninger til autonomi og konformitet i barneoppdragelsen. Prosent (N)

* Tabell 2-3: Holdninger til autonomi i barneoppdragelsen, etter holdninger til konformitet i barneoppdragelsen. Prosent. Sum=100 (N=1 127)

* Tabell 2-4: Holdninger til autonomi og konformitet i barneoppdragelsen, etter yrkesstatus, utdanning og alder. Prosent (N)

* Tabell 2-5: Korrelasjons- og regresjonsanalyse med holdninger til autonomi og konformitet i barneoppdragelsen som avhengige variabler

Odd Helge Lindseth er høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning.

Samfunnsspeilet nr. 1, 1998