232 års folketellingshistorie

Høstens folke- og boligtelling er den 21. i norgeshistorien. Folketellingene er gullgruver for dem som er interessert i hvordan folk har levd her i landet.

Den første folketelling i Norge ble holdt 15. august 1769. At det var den første folketelling, betyr ikke at det var første gang “folk” var blitt telt. Men de tellinger som var blitt holdt tidligere var “manntall”, ikke folketellinger. Manntallene var vanligvis skattemanntall og omfattet derfor bare skattepliktige personer, ikke hele befolkningen. Det eldste bevarte skattemanntall er fra 1514 (Gjengjerden), men først fra 1610 - 1620 er de årlige oppgavene bevart. I 1663 og 1665 utgikk det befaling om å lage manntall med et klart militært siktepunkt. Det samme var tilfelle i 1701. Bare landdistriktene ble omfattet av befalingen og bare den mannlige befolkningen ble telt.

Tellingen i 1769 var en fullstendig telling hvor også kvinnene og byene ble medregnet, bare de yrkesmilitære ble holdt utenfor. Tellingen inneholdt ingen individopplysninger, bare prestegjeldsvise summariske data om alder, kjønn og yrke.

Den neste folketellingen i 1801, var den første nominative tellingen i Norge, det vil si den første tellingen som inneholdt navn og andre opplysninger for hver enkelt innbygger i landet. Den neste nominative tellingen kom først i 1865. Folketellingen i 1801 har ry for å være solid og pålitelig. Med sin plassering på overgangen mellom to århundrer, mot slutten av den dansk-norske fellestiden og med hele 64 år til neste tilsvarende telling har den vært en hjørnestein i en mengde historiske arbeider både på riksplan og på lokalplan.

Regelmessige folketellinger fikk vi først fra 1801. Tellingene det året ble etterfulgt av en ny telling i 1815, og deretter fulgte en telling hvert tiende år til og med 1875. For å komme i takt med tellingene i andre land, ble neste folketelling gjennomført i 1890. Siden har det vært holdt folketellinger hvert påbegynt tiår. Den planlagte tellingen i 1940 ble utsatt til 1946 på grunn av krigen.

Tellingen i 1801 og alle tellinger fra og med 1865 har vært nominative.

Ved de siste tellingene har behovet for å få opplysninger på spørreskjema blitt mindre ved at opplysningene i administrative og statistiske registre er utnyttet. Dette var særlig tilfelle ved tellingene i 1980 og 1990, der spørsmålene på skjemaene vesentlig gjaldt sysselsetting og yrke, arbeidsreiser, husholdningssammensetning, boliger og boforhold. Opplysninger om kjønn, alder, ekteskapelig status, familietilknytning, statsborgerskap og bosted ble hentet fra Det sentrale personregister, mens opplysninger om blant annet utdanning og inntekt ble tilført tellingsmaterialene fra andre registre.

Ved folke- og boligtellingen i 1990 ble opplysninger som ikke kunne tas ut fra registre, beregnet på grunnlag av oppgaver hentet inn fra et representativt utvalg som i gjennomsnitt for landet utgjorde vel 28 prosent av befolkningen.

Nettutstilling om folke- og boligtellinger ved tre århundreskifter

Søk i gamle folketellinger i Digitalarkivet.