Omsetningsindeks for tjenester

Omsetning defineres som salgsinntekter av varer og tjenester, både momspliktig og avgiftsfri omsetning, samt omsetning utenfor momslovens virkeområde. Omsetning skal inkludere uopptjent inntekt, dvs. ikke leverte varer/tjenester som er betalt av kunden. Omsetningen omfatter også andre utgifter som belastes kunden direkte (for eksempel transport og emballasje), med unntak av merverdiavgift som enheten har fakturert kunden, og andre fradragsberettigede avgifter direkte tilknyttet omsetningen. Omsetning oppgis i løpende priser.

Standard for næringsgruppering (SN2007).

Navn: Omsetningsindeks for tjenester
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Kun på nasjonalt nivå

Hyppighet: Kvartalsvis

Aktualitet: Referanseperioden for indeksen er kvartal. Indeksen publiseres innen 60 dager etter kvartalets utløp. Indekstallene må i en periode betraktes som foreløpige.

Statistikken rapporteres til Eurostat på 2-siffer næringsnivå (NACE 49, 50, 51, 52, 53, 55, 56, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 69, 71, 73, 74, 78, 80 og 82) og på 3-siffer næringsnivå (70.2 og 81.2) umiddelbart etter publisering i Norge.

Mikrodata og informasjon om populasjon og kataloger er lagret i programspråket SAS.

Formålet med statistikken er å måle endring i omsetning for bedrifter innen tjenestenæringer. Statistikken skal oppfylle kravene i EUs rådsforordning nr. 1165/98 av 19. mai 1998, samt rådsforordning nr. 1158/2005 av 6. juli 2005. Eurostat sammenstiller tilsvarende statistikk fra andre EØS-land, og publiserer den på EØS-nivå. Statistikken finansieres som en del av statsoppdraget i SSB.

Tjenestenæringer og omsetning og drift av eiendom, næringshovedområder L, M og N ble publisert for første gang i 1997. Fra og med 2018 er omsetning og drift av fast eiendom (68) og forskning og utviklingsarbeid (72) ikke inkludert i statistikken.

IKT, transport og reiseliv, næringshovedområder H, I og J, ble første gang  publisert i juni 2003. 

Omsetningsopplysninger for en rekke næringer som ikke var omfattet av merverdiavgiftsloven (mva-loven) ble fram til 2004 innhentet ved hjelp av en egen skjemaundersøkelse. Etter endringer i mva-loven i 2004 ble de fleste av næringene i statistikken dekket av momsdata og denne skjemaundersøkelsen ble av den grunn nedlagt.

Inntil 4. kv. 2008 ble statistikken publisert etter NACE Rev. 1.1. Fra og med 1. kv. 2009 publiseres statistikken etter NACE Rev. 2. 

Referanseåret for indeksen er 2015, dvs. 2015=100.

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (Norges Bank, departementene, mfl.), næringslivet og diverse bransjeorganisasjoner. Blant annet kan statistikken brukes for å kunne følge og analysere den løpende økonomiske utviklingen. I Statistisk sentralbyrå brukes statistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkkalenderen.

Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Omsetningsstatistikken produseres for en del av næringsområdene som inngår i årlig næringsstatistikk.

Indeksen benyttes også i kvartalsvis nasjonalregnskap.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 (opplysningsplikt), 2-3 (tvangsmulkt) og 3-2 (administrative datasystemer).

Rådsforordning nr. 1165/1998 av 19. mai 1998 og rådsforordning nr. 1158/2005 av 6. juli 2005.

Omsetningsindeksen for tjenester omfatter alle næringsdrivende virksomheter innenfor næringshovedområder H, I, J, M og N (SN2007), bortsett fra næring 72.

Unntatt er enheter i stats- og trygdeforvaltningen, samt kommunale og fylkeskommunale bedrifter, dvs. virksomheter med sektorkode 6100 og 6500.

Omsetningsstatistikk for næringslivstjenester beregnes på bakgrunn av skattedirektoratets oppgaveregister.

Skattedirektoratets oppgaveregister er en terminvis datakilde. Det vil si at den inneholder tall pr. to måneder. På grunn av rapporteringsfristen mangler vi ved hver publisering tall for deler av referanseperioden. For eksempel, når 1. kvartal publiseres har vi kun mottatt tall for 1. termin (januar og februar) og må derfor beregne mars måned. Denne beregningen gjøres med bakgrunn i utviklingen fra 1. til 2. termin året før. Først ved publisering av 2. kvartal vil vi ha mulighet for å publisere det fullstendige datagrunnlaget for 1. kvartal.

Data fra Skattedirektoratet mottas tre ganger for hver termin, i ulike versjoner. Indekstallene må i en periode derfor betraktes som foreløpige, siden tall revideres når nye data mottas. Også av andre grunner kan tall endres, som for eksempel pga. næringsendringer eller foreløpige beregninger. Reviderte tall utgis fortløpende ved senere publiseringer. For eksempel vil tall for 2009 være endelige først når 1. kvartal 2011 er publisert.

I enkelte næringsundergrupper henter vi inn data fra alternative kilder. Omsetning fra persontransport ble momspliktig i 2004, men data innenfor SN2007 49.1 Passasjertransport med jernbane og 49.2 Godstransport med jernbane hentes fortsatt inn direkte fra foretakene. Også for SN2007 53.1 Landsdekkende posttjenester samles tall inn direkte. I tillegg hentes tall i SN2007 49.5 Rørtransport kvartalsvis fra kvartalsvis nasjonalregnskap.

Basisår
Indeksen er satt lik 100 for året 2015.

Populasjonen stratifiseres etter næring, omsetning, bedriftstype (én- eller flerbedriftsforetak) og alder.

Statistikken er registerbasert. Omsetningsoppgaveskjema sendes av de avgiftspliktige til de respektive fylkesskattekontorene, som overfører tall til Skattedirektoratet en gang i uken. SSB mottar data fra Oppgaveregisteret i Skattedirektoratet to ganger for hver termin. Innsendelsesfrist til Fylkesskattekontoret er 1 måned og 10 dager etter terminens utløp. Oversendelse til SSB skjer om lag tre uker senere. Produksjonstiden er 8-10 uker.

På makronivå sammenlignes næringsvise omsetningstall med tilsvarende tall for samme kvartal ett år tilbake.

På mikronivå kontrolleres filen fra Skattedirektoratet for scannefeil, dvs. feil som kan oppstå under optisk lesing. Næringsendringer kontrolleres på egne lister hvor man sjekker om virksomheter med ulik næringskode fra tilsvarende periode året før er plassert i riktig næring og at det registrerte endringstidspunktet er korrekt. Enheter som har fått tildelt et fingert midlertidig bedriftsnummer kontrolleres også på egen liste. Slike numre blir brukt for foretak med omsetning som ikke er knyttet til en bedrift. Til slutt kontrolleres de enhetene som prosentvis bidrar mest til endringen innenfor hver enkelt næring. Om nødvendig kontaktes enhetene direkte.

Momsenheter rapporterer til Skattedirektoratets oppgaveregister etter tildelte momsnummer. Momsenhetens tall fordeles på de tilhørende virksomhetene i henhold til omsetning i siste årsfil fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Omsetning fra enbedriftsforetak som rapporterer på eget momsnummer kan brukes direkte uten noen form for beregning. For momsenheter som rapporterer omsetningen til flere bedrifter benyttes fordelingsnøkler fra VoF til å beregne omsetning for hver enkelt bedrift.

For ikke momspliktige bedrifter brukes rateestimator. Som oppblåsningsgrunnlag for identiske bedrifter i et stratum benyttes forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning innen dette stratum. Populasjonens omsetning hentes fra siste årsfil fra Strukturstatistikk for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet.

Indeksseriene blir kalenderjustert ved bruk av JDemetra+. Her korrigeres indeksverdiene for antall virkedager, bevegelige helligdager og eventuelt skuddår. Samlet tar en slik kalenderjustering for seg kalendereffekter som ikke er sesongbetonte.

Omsetningsindeksen publiseres i tråd med Statistikklovens § 2-6 og følger retningslinjer fra § 2-6 utvalget for publisering av detaljert statistikk.

Nyetableringer, konkurser og næringsendringer kan føre til at statistikken ikke alltid vil være sammenlignbar over tid. Virksomhets- og foretaksregisteret arbeider kontinuerlig for å oppdatere populasjonen.

I forbindelse med overgang til ny standard for næringsgruppering (SN2007) vil tallene før 2007 ikke nødvendigvis gjenspeile den faktiske utviklingen i enkelte næringer.

Innrapportert total omsetning kan inneholde transaksjoner som ikke inngår i omsetningsbegrepet, for eksempel salg av anleggsmidler og offentlig tilskudd.

En del foretak registreres under samme enhet i oppgaveregisteret. Dette skaper problemer for statistikken når foretakene tilhører ulike næringer eller er lokalisert i ulike geografiske områder. En annen mulig feilkilde er at fordelingen av omsetningen på bedrifter i flerbedriftsforetak gjøres på bakgrunn av den siste tilgjengelige årsfilen i VoF, jf. punkt 3.6. Fordelingsnøklene skiftes når ny årsfil er klar.

Fylkesskattekontoret ringes opp ved frafall av store foretak. Ellers imputeres tall til erstatning for frafall ved først gangs kjøring. Ved imputering for manglende omsetning i bedrifter som er aktive og tilknyttet et aktivt momsnummer i både statistikkterminen og foregående termin beregnes samme prosentvise omsetningsendring som for bedrifter med registrert omsetning i disse to terminene. Omsetning beregnes på næringsundergruppe (5-sifret SN2007). Ved andre (og siste) gangs kjøring behandles frafall av data som verdien null.

Skattedirektoratets oppgaveregister benyttes i undersøkelsen. Det er et visst etterslep i innrapporteringen til Skattedirektoratet. Dette medfører at de siste kvartalene som publiseres vil kunne bli korrigert ved senere publiseringer.

En utfordring er foretak som har årlig omsetning på under 1 million kroner. Disse foretakene kan levere omsetningsoppgave en gang i året (årsterminoppgave), slik at omsetningen ikke vil komme med før tall for 6. termin blir oversendt fra Skattedirektoratet. Årsbeløpet blir for disse foretakene da fordelt likt utover de 6 terminene. Foretak som kun rapporterte årsterminoppgave i 2007 utgjorde mindre enn 1% av den totale omsetningen innenfor næringene omfattet i denne statistikken og representerer derfor ikke en vesentlig feilkilde.

Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger som for eksempel næringskode. Dette gir grunnlag for ulike typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til at feilaktige opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Feil i de administrative registrene, inklusiv underrapportering, er vanskelig å anslå, men antas ikke å representere noen vesentlig feilkilde.

Ikke relevant