Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen

Med innvandrer menes personer som er født i utlandet av to utenlands fødte foreldre og fire utenlands fødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødt med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret. I kommunestyre- og fylkestingsvalget har i tillegg nordiske statsborgere stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.

Standard for utdanningsgruppering

Standard for innvandringskategori

Standard for kommuneklassifisering

Navn: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen
Emne: Valg

Seksjon for befolkningsstatistikk

Kommunestørrelse

Hvert 4. år (valgår)

Ikke relevant

Alle kjennetegn som kan identifisere enkeltpersoner blir fjernet fra datamaterialet. Anonymiserte mikrodata lånes ut til forskning gjennom NSD.

Formålet er å beskrive, analysere og lage statistikk om ulike gruppers deltakelse i valget.  Sentrale problemstillinger er: I hvilken grad partivalg varierer med bakgrunns kjennetegn som kjønn, alder, utdannelse og innvandringsbakgrunn. Hvilke årsaker oppgir de som ikke stemte i valget for å ikke stemme. Hvor aktive er velgerne i å diskutere valget. Hvilke informasjonskanaler var viktige i valgkampen. Hvilke nivåer i politikken som kommune, fylkes og rikspolitikk opptar folk. Hvilke grunner oppga de velgerne som endret stemmeseddelen til å gjøre det (f.eks kandidatens standpunkt, personlig kjennskap, kjønn, etnisitet).

SSB gjennomførte den første kommunevalgsundersøkelsen i 1971. Men først i 1995, etter initiativ og finansiering fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), ble den neste gjennomført. Fra 1995 til 2007 samarbeidet SSB og ISF om undersøkelsene. I 2011 hadde ikke SSB en generell lokalvalgsundersøkelse, mens ISF gjennomførte en egen undersøkelse. Data fra 2011 er stilt til disposisjon for SSB av NSD. Fra 2015 gjennomfører SSB en generell lokalvalgsundersøkelse med et tilleggsutvalg blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Fra 2019 er det igjen et samarbeid mellom SSB og ISF.

Fra 1987 til 2011 (med unntak av 2003) gjennomførte også SSB egne valgundersøkelser blant utenlandske statsborgere og innvandrere i forbindelse med lokalvalgene.

Fra 2015 er designet for velgerundersøkelsen i forbindelse med lokalvalgene endret. Det er en undersøkelse som går ut til et representativt utvalg av personer med stemmerett. Det er trukket tilleggsutvalg av førstegangsvelgere, innvandrere, barn av innvandrere og utenlandske statsborgere med stemmerett slik at statistikken for disse gruppene gir mindre usikkerhet en ved enkel proporsjonal tilfeldig trekking.

Journalister i lokale- og riksmedier er viktige brukere. De politiske partiene og interesseorganisasjoner er andre viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Adgang til tallene før publisering:

Som en del av samarbeidet om produksjonen mottar ISF avidentifiserte og anonyme datasett. ISF samarbeider med SSB om enkelte publiseringer fra undersøkelsene og har tilgang til tallgrunnlaget forut for statistikkpublisering på SSBs nettsider. SSB publiserer statistikk fra undersøkelsen samtidig som ISF publiserer sine analyser.

Statistikken publisert av SSB inngår i et valgstatistisk system sammen med statistikk for stortingsvalg, sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner.

Frivillig samtykkebasert, Statistikkloven § 2-5 (1) og Datatilsynets vedtak av 16.3.2006 pkt 1.1 og 2.1 (ref 01/533-17)

Ikke relevant

Statistikken omfatter ett utvalg av alle med stemmerett og er representativ for både norske og utenlandske borgere med stemmerett.  

Manntallet fra de enkelte kommunene rapporteres inn via det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) til Valgdirektoratet, som er ansvarlig for å gjennomføre valget. I henhold til Statistikkloven leverer Valgdirektoratet administrative registerdata til SSB. SSB mottar administrative data over manntallet før valget. SSB kopler disse opplysningene sammen ved hjelp av en unik identifikasjonsnøkkelen for hver person i manntallet til SSBs befolkningsregister, BeReg. Resultatet av denne koplingen danner en fullstendig liste over alle med stemmerett og gjør at SSB kan ta hensyn til en rekke kjennetegn ved trekking av utvalget. Ved valget i 2019 var det 4 203 183 (avrundet til  4 200 000) personer som hadde stemmerett.    

Lokalvalgsundersøkelsen 2019 har flere formål, i noen av analysene vil en ikke være spesielt opptatt av forskjeller mellom kommunene eller regionene, mens i andre analyser er det nettopp slike forskjeller som vil være interessante. Folketallet i norske kommuner varierer mellom rundt 200 og over en halv million. Hvis formålet er å studere norske velgeres atferd og ta hensyn til bosettingsmønster etc vil utvalget gjerne bli for lite i de kommunene det ikke bor så mange. I lokalvalgene har også utenlandske statsborgere stemmerett, myndighetene som er ansvarlige for integrering i samfunnet finansierer et utvalg med innvandrerbakgrunn i undersøkelsen. Utvalget er derfor delt i tre:

 1)      Tilfeldig utvalg på 5 998 stemmeberettigede trukket uten å ta hensyn til folketall i kommunen,

 2)      Stratifisert utvalg på 4 002, hvor vi har trukket 667 stemmeberettigede tilfeldig etter 6 kommunestørrelser. Kommunestørrelse er basert på folketallet i hver kommune per 01/07-2019. Stratifiseringen etter folketall er identisk med tidligere lokalvalgsundersøkelser. 

 3)      Stratifisert utvalg blant innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. Blant innvandrere ble det trukket 2 000 med landbakgrunn fra Vest-Europa etc, 3 000 fra Østeuropeiske EU-land, 3 000 blant personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. I tillegg ble det trukket 1 000 stemmeberettigede under 35 år som er barn av personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc.

Utvalgsstørrelser i utvalgene etter folketall i kommunene.

Utvalgsstørrelser i utvalgene etter innvandringskategori.

Til undersøkelsen i 2015 er det trukket et utvalg på 18 000 personer fra valgmanntallet. 6 290 personer har deltatt i undersøkelsen. 

Resultatene som viser partivalg etter bakgrunnskjennetegn kommer fra hovedundersøkelsen eller fra en kort oppfølgingsundersøkelse blant frafallet. I hovedundersøkelsen ble det benyttet to intervjumode (eller intervjuteknikker), web og telefon. Utvalg1 og Utvalg3 er utelukkende web, mens for utvalg2 er det benyttet telefon eller web. Samme spørreskjema er benyttet i de to innsamlingsmodene. Oppfølgingsundersøkelsen er utelukkende foretatt på web. For å redusere frafallet var det tillat å endre mode underveis i datafangsten. 

Respondentene kunne velge om de ville svare på norsk, engelsk, polsk, litauisk, urdu eller somali.

Langt ifra alle som trekkes ut svarer i undersøkelsen. Svarprosenten er høyere i utvalg2 sammenliknet med utvalg1 og utvalg3. For utvalg2 er svarprosenten 53 prosent, 39 prosent for utvalg1 og 30 prosent for utvalg3.  Det er brukt mer ressurser på å følge opp utvalg2 sammenliknet med utvalg1 og utvalg3, blant annet ved at en kan benyttet både telefon og web og tilby begge modes i oppfølgingen. 

I resultatene fra undersøkelsen er det tatt hensyn til ulik trekksannsynlighet etter kommunestørrelse og innvandringskategori, samt ulik svarvillighet etter en rekke kjennetegn SSB har tilgang til for hele utvalget (registerkjennetegn). Estimatene fra undersøkelsen er vektet/ kalibrert etter kjennetegn i populasjonen som kommunestørrelse, kjønn, alder, utdannelse, stemt – ikke stemt, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn og i visse tilfeller partivalg. Antall svar i hvert utvalg i 2019 fremkommer av tabellen nedenfor.

Ikke relevant

Prikking ved mindre en 25 enheter.

Sammenlignbar med tidligere velgerundersøkelser i forbindelse med lokalvalg, alle valg siden 1995. SSB gjennomførte den første kommunevalgsundersøkelsen i 1971. Men først i 1995, etter initiativ og finansiering fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), ble den neste gjennomført. Fra 1995 til 2007 samarbeidet SSB og ISF om undersøkelsene. I 2011 hadde ikke SSB en generell lokalvalgsundersøkelse, ISF gjennomførte en egen undersøkelse. Data fra 2011 er stilt til disposisjon for SSB av NSD. Fra 2015 gjennomfører SSB en generell lokalvalgsundersøkelse med et tilleggsutvalg blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Fra 2019 er det igjen et samarbeid mellom SSB og ISF.

Fra 1987 er det gjennomført egne undersøkelser blant utenlandske statsborgere og velgere med innvandrerbakgrunn (med unntak av 2003). Fra 2015 er denne undersøkelsen en del av lokalvalgsunderøkelsen til SSB.  

Som en del av kvalitetskontrollen av undersøkelsen sammenliknes estimater fra undersøkelsen med offisiell valgstatistikk. Vi kan blant annet sammenlikne partifrekvensen i utvalget med det offisielle valgresultatet for partiene. Slike avvik mellom svarene fra undersøkelsen og offisiell valgstatistikk kan skyldes ulike typer målefeil (innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil), skjevhet innført ved frafall og utvalgsvarians. Av disse feilkildene er målefeil det vanskeligste å avdekke, målefeil kan komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes misforståelser av spørs­mål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kom­pliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Be­ar­bei­dingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Utvalgsmetoden som benyttes i valgundersøkelsen, roterende panel, gjør det mulig å studere og eliminere en del målefeil. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har svært liten effekt.

Det er ikke alle som er trukket ut som ønsker eller har anledning til å delta. Dersom personer med bestemte kjennetegn deltar systematisk mindre enn andre, oppstår en systematisk skjevhet. Systematisk skjevheter kan være uheldige fordi de fører til nettoutvalget (de som er intervjuet) ikke er representativt for den populasjonen man er ute etter å undersøke. Av den grunn er det viktig å ha oversikt over frafallet, slik at man får kjennskap til hvor skjevt utvalget er i forhold til populasjonen. Det gjør det også mulig å korrigere utvalget for kjente skjevheter. Vi har observert fra analyser av frafallet i valgundersøkelsene at det er en korrelasjon mellom å delta i undersøkelsen og kjennemerker som kjønn, aldersgruppe og utdannelse. Videre er det en klar sammenheng mellom å delta i valget og å delta i undersøkelsen. Vi klarer å rette opp noe av denne skjevheten ved å vekte/kalibrere etter de variablene vi har tilgang til for hele populasjonen. Estimatene fra undersøkelsen er kalibrert etter kjennetegn i populasjonen som kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn, stemt – ikke stemt og partivalg.  

Velgerundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den ”treffer målet” i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett . I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet ”standard error”), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien 

Det er ikke foretatt egne beregninger eller anslag av standardavvik for Valgundersøkelsen. Imidlertid gjengir tabellen under en tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser ved et sikkerhetsnivå på 95 prosent. Av tabellen går det frem at usikkerheten blir mindre når antall observasjoner
øker, og at usikkerheten øker etter hvert som resultatet nærmer seg 50 prosent. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet innehar den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: la M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Vi må selv bestemme oss for sikkerhetsnivået, men det er vanlig å konstruere konfidensintervaller som med tilnærmet 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M. Konfidensintervallet er da gitt ved at vi legger 2 standardavvik til M for å få intervallet øvre grenseverdi, mens vi trekker 2 standardavvik fra M for å få nedre grenseverdi. Grensene for konfidensintervallet er derved gitt ved (M – 2*S) og (M + 2*S). Dette intervallet vil med 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M i populasjonen. Tabellen under viser størrelsen på standardavviket for noen utvalgte prosentandeler og utvalgsstørrelser.

Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser, for enkelt tilfeldig utvalg.

Følgende eksempel illustrer hvordan en kan bruke tabellen over for å beregne konfidensintervall. Anta at i en utvalgsundersøkelse med 1 000 respondenter, oppgir 20 prosent at de ville stemt på Fremskrittspartiet i morgen. I tabellen finner vi at standardavviket er 1,3 for et resultat på 20 prosent med 1 000 observasjoner. Konfidensintervallet for den sanne verdien får grensene 20 +- (2*1,3). Intervallet strekker seg da fra 17,4 til 22,6. Det betyr at vi med 95 prosents sannsynlighet kan slutte at andelen som vil stemme på Fremskrittspartiet i morgen, ligger mellom 17,4 og 22,6 prosent. Det er vanlig å operere med et sikkerhetsnivå på 95 prosent, men konfidensintervall kan konstrueres for andre sikkerhetsnivå. Da må standardavviket multipliseres med et annet tall enn 2. Ofte er det ønskelig å sammenligne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenlignes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavvikene til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 

Ikke relevant