236285
236285
nokkeltallsside
2015-11-09T10:00:00.000Z
Valg
no
Valg

Nøkkeltallsside

Nøkkeltall for valg

I Norge er det valg til Stortinget, Sametinget, kommunestyrer og fylkesting hvert fjerde år. Valgperiodene er ordnet slik at det er to år mellom hver gang det er valg. Sametingsvalget blir holdt samme år som stortingsvalget.

Kvinnerepresentasjonen som følge av både kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg har vært stigende fra begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har andelen kvinnelige stortingsrepresentanter vært om lag 40 prosent, mens andelen kvinner i kommunestyrene fortsatt er litt lavere. I Sametinget er 49 prosent av representantene kvinner.

I perioden 1970 til 2015 var det 744 lokale folkeavstemninger om ulike temaer og to nasjonale folkeavstemninger om EU. Valgdeltakelsen i lokale folkeavstemninger varierer, men har vært lavere enn ved stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Da Norge stemte nei til EU-medlemskap i 1994, var valgdeltakelsen på hele 89 prosent.

Valgdeltakelse
Prosent Endring fra forrige valg Periode
Kommunestyrevalg 60,0 -4,2 2015
Fylkestingsvalg 55,9 -4,0 2015
Sametingsvalg 66,9 -2,4 2013
Stortingsvalg 78,2 1,8 2013
Partioppslutning. Kommunestyrevalg
2011 2011 2015 2015
Prosent Endring fra forrige valg Prosent Endring fra forrige valg
Arbeiderpartiet 31,7 2,1 33,0 1,3
Fremskrittspartiet 11,4 -6,1 9,5 -1,9
Høyre 28,0 8,7 23,2 -4,8
Kristelig Folkeparti 5,6 -0,8 5,4 -0,2
Senterpartiet 6,7 -1,3 8,5 1,8
Sosialistisk Venstreparti 4,1 -2,1 4,1 0,0
Venstre 6,3 0,4 5,5 -0,8
Miljøpartiet De Grønne 0,9 0,6 4,2 3,3
Pensjonistpartiet 0,8 -0,1 0,8 0,0
Rødt 1,5 -0,4 2,0 0,5
Felleslister 0,4 -0,1 0,5 0,1
Lokale lister 2,1 -0,8 2,6 0,5
Andre lister 0,6 0,0 0,7 0,1
Partioppslutning. Stortingsvalget 2013
Prosent Endring fra forrige valg
Arbeiderpartiet 30,8 -4,5
Fremskrittspartiet 16,3 -6,6
Høyre 26,8 9,6
Kristelig Folkeparti 5,6 0,0
Senterpartiet 5,5 -0,7
Sosialistisk Venstreparti 4,1 -2,1
Venstre 5,2 1,3
Rødt 1,1 -0,3
Miljøpartiet de Grønne 2,8 2,4
Andre 1,7 0,7

Kommunestyre- og fylkestingsvalget

Siste fem lokalvalg 2015

  • 4 025 950 personer hadde stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalget 14. september 2015. Antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn økte med nærmere 147 000 personer og utgjorde ved årets valg 534 000.
  • I overkant av 58 000 personer stilte som listekandidater til kommunestyrevalget 2015. Kvinneandelen var 43 prosent. Om lag 45 prosent av listekandidatene ved kommunevalget i 2015 hadde høyere utdanning.
  • Valgdeltakelsen ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 var henholdsvis 60,0 prosent i kommunevalget og 55,9 i fylkestingsvalget. For kommunestyrevalget var dette en nedgang på 4,2 prosentpoeng fra 2011. I de fleste av de 428 kommunene var valgdeltagelsen lavere, bare 65 hadde en økning. Miljøpartiet de Grønne fikk samlet sett størst fremgang ved valget i 2015. Senterpartiet og Arbeiderpartiet økte også stemmeandelen, mens regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gikk tilbake sammenliknet med valget i 2011. I 2015 var valgdeltakelsen 62 prosent blant kvinner og 57 prosent blant menn. Blant de med høy utdanning gikk 8 av 10 til valgurnene, sammenlignet med 5 av 10 av de med lav utdanning.

ordforere og komm.repr.

  • Andelen kvinnelige representanter valgt til kommunestyrene i 2015 utgjør 39 prosent.
  • Arbeiderpartiet fikk flest ordførere i kommunestyrene. 47 prosent av alle kommuner har nå ordfører fra Arbeiderpartiet, mot 36 prosent ved forrige valg. Senterpartiet fikk også flere, og har nå ordføreren i nesten 100 kommuner. Høyre mistet flest, med en nedgang fra 119 til 74.
  • Arbeiderpartiet og Senterpartiet har en større andel ordførere enn andel mandater i kommunestyrene, de andre partiene har motsatt fordeling.
  • Sammenliknet med stemmeberettigede er det en klar overrepresentasjon av menn mellom 45 og 66 år i kommunestyrene. Kvinner over 66 år er den aldersgruppen som er dårligst representert.
  • Halvparten av kommunestyrerepresentantene har høyere utdannelse. Dette er en økning på 5 prosentpoeng sammenliknet med valget for fire år siden. Til sammenlikning har vel 30 prosent av befolkningen universitets- eller høyskoleutdanning.

Stortingsvalget

  • Valgresultatet i 2013 ga flertall til de borgerlige partiene. Fremskrittspartiet (Frp), Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti (Krf) fikk tilsammen 54,1 prosent av stemmene og 96 mandater. Høyre økte oppslutningen med 9,6 prosentpoeng, og fikk totalt 26,9 prosent og 48 mandater. Krf fikk 5,6 prosent og Venstre 5,2. Frp fikk redusert oppslutningen til 16,3 prosent, en nedgang på 6,7 prosentpoeng. Høyre og Frp dannet regjering med støtte fra Krf og Venstre.
  • Den rødgrønne regjeringen, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet, gikk av etter valget i 2013. Disse partiene fikk tilsammen 40,3 prosent av stemmene, og 72 mandater på Stortinget. Arbeiderpartiet fikk 30,4 prosent, og er med 55 mandater Stortingets største parti. Senterpartiet fikk 5,5 prosent og 10 mandater. SV kom så vidt over sperregrensen med 4,1 prosent i oppslutning. Miljøpartiet De Grønne (MDG) endte opp med 2,8 prosent og ett mandat.
  • Ved stortingsvalget i 2013 var det om lag 3 600 000 personer fordelt på 3 009 valgkretser som hadde stemmerett. Hele 30 prosent var over 60 år, og 3,4 prosent var førstegangsvelgere. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde om lag 6 prosent av de stemmeberettigede.

fem siste stortingsvalg

  • Vel 40 prosent av listekandidatene til forrige stortingsvalg var kvinner, og 42 prosent av samtlige kandidater var fra offentlig sektor. Det var en langt høyere andel med høyere utdanning blant listekandidatene i 2013, 52 prosent, sammenlignet med befolkningen generelt der prosentandelen var 29.
  • Det ble avgitt rekordmange forhåndsstemmer, om lag 30 prosent, en økning i andelen forhåndsstemmer på 5,5 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2007.
  • Valgdeltakelsen ved stortingsvalget 2013 var på 78,2 prosent. Valgdeltakelsen økte med 1,9 prosentpoeng fra 2009 til 2013. Økningen i valgdeltakelsen var størst blant førstegangsvelgerne. Seks av ti førstegangsvelgere gikk til valgurnene i 2009, mens syv av ti førstegangsvelgere stemte i 2013.

kvinnelige repr., storting

  • Kvinner stemte i større grad enn menn ved valget, 80 prosent av kvinnene fant veien til valgurnene, mot 77 prosent av mennene. Valgdeltakelsen var høyest blant dem med universitets- eller høgskoleutdannelse, her stemte om lag 90 prosent, mens valgdeltakelsen blant dem med videregående utdannelse var 79 prosent. Blant dem med grunnskole var deltakelsen 65 prosent.
  • I nordisk sammenheng er ikke deltakelsen ved norske stortingsvalg spesielt høy. Danmark, Sverige og Island har en valgdeltakelse på over 80 prosent, bare i Finland er den lavere enn i Norge.
  • Valgundersøkelsen viser at én av tre skiftet parti fra stortingvalget i 2009 til stortingsvalget i 2013, noe som er omtrent på samme nivå som ved forrige valg. Oppslutningen om Arbeiderpartiet og SV er større blant kvinner enn blant menn, Høyre og Frp står sterkere blant menn enn blant kvinner. Krf har den høyeste gjennomsnittsalderen, 50,7, mens MDG har den laveste med 39,8 år.

standpunkt

Sametingsvalget

sametingsvalget, stemmer på utvalgte parti

  • I Sametingsvalget i 2013 hadde 15 005 personer stemmerett. Dette er 1 118 flere enn ved valget i 2009. Største valgkrets er Àvjorvarì der 3 620 har stemmerett, minste er Sørsamisk valgkrets med 970 stemmeberettigede.
  • Valgdeltakelsen ved Sametingsvalget i 2013 var på 66,9 prosent, dette er den laveste deltakelsen siden det første Sametingsvalget i 1989. Av de innvalgte representantene var det 49 prosent kvinner.
  • Norske Samers Riksforbund er det største partiet på Sametinget, de fikk en oppslutning på 24,2 prosent og 11 mandater. Arbeiderpartiet fikk 21,1 prosent og 10 mandater. Valglisten Àrja fikk 11,5 prosent, og endte opp med 4 innvalgte representanter.

Partimedlemskap og partifinansiering

  • Færre nordmenn er medlem av politiske parti. I 1980 var om lag 17 prosent partimedlemmer. I 2014 var andelen mer enn halvert – til 7 prosent.
  • Den samlede offentlige støtten til de politiske partiene, som er innberetningspliktige etter partiloven, var på 451 millioner kroner i 2014. De politiske partiene fikk knappe tre firedeler av inntektene sine fra det offentlige.
  • Samlet utgjorde frivillige bidrag i form av pengegaver og andre typer bidrag gitt av organisasjoner, kommersielle foretak og privatpersoner 5 prosent av partienes inntekter i 2014. De største gavene gikk til Arbeiderpartiet og Høyre som til sammen mottok to tredeler av alle bidrag. Høyre får i stor grad bidrag fra privatpersoner og bedrifter, mens Arbeiderpartiet nesten utelukkende får fra arbeidstakerorganisasjonene.
  • Inntekter fra partienes egen virksomhet utgjorde 144 millioner kroner i 2014. Av dette utgjorde medlemskontingenter om lag 50 millioner.

politisk parti, inntekt

  • De politiske partiene mottok til sammen mer enn 50 millioner kroner i valgkampbidrag fra private aktører i 2015. Av dette var 20 millioner øremerket gjenoppbygging av Utøya og gikk til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, Arbeidernes Ungdomsfylking.
  • Av de resterende 30 millionene fikk Høyre mest, 11,2 millioner, i all hovedsak fra kommersielle aktører og privatpersoner. Arbeiderpartiet mottok 8,5 millioner, hvorav 7 millioner fra arbeidstaker organisasjonene. De øvrige partiene fikk tilsammen rundt 10 millioner kroner, hvorav mellom 2 og 3 millioner til hver av partiene Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Valgkampbidrag 2015 etter parti og bidragsyter

Folkeavstemninger

lokal folkeavstemning

  • Det ble avholdt 17 lokale folkeavstemninger i 2015. 16 av de 17 handlet om kommunesammenslåing, mens det i den siste ble stemt over etableringen av en ny nasjonalpark i Lofoten.
  • Fra 1970 til 2015 har det blitt avholdt 744 lokale folkeavstemninger i norske kommuner. Valgdeltakelsen har variert, men ofte vært lavere enn ved stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg.
  • Av de lokale folkeavstemningene som er registrert siden 1970, har 43 prosent omhandlet målform.
  • Det er holdt i alt seks nasjonale folkeavstemninger i Norge. I 1905 sa nordmenn ja til unionsoppløsningen med Sverige, og samme år ja til Prins Carl (Haakon) som norsk konge. I 1919 stemte folket ja til innføring av brennevinsforbud, men avskaffet det i avstemningen i 1926. Både i 1972 og i 1994 stemte Norge nei til EU-medlemskap.

Historisk valgstatistikk

  • Den første offisielle statistikken over stortingsvalg ble publisert i «Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885». Statistisk sentralbyrå sto for utarbeidingen av statistikken til og med 1903, og fra valget i 1961. I perioden 1906-1957 var Stortingets kontor ansvarlig for valgstatistikken.
  • Statistikk over kommunestyrevalg foreligger tilbake til 1901. Fra og med 1975 har det blitt holdt valg samtidig til kommunestyre og fylkesting.
  • Statistisk sentralbyrå har publisert tall fra folkeavstemningene fra og med Forbudsavstemningen i 1926 som gjaldt brennevinsforbudet.
  • Finn historisk valgstatistikk på ssb.no. Se også digitaliserte SSB-publikasjoner og oversikt over datasett i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes Kommunedatabase.

Historisk

  • Utvidelsen av stemmeretten har vært en viktig side ved demokratiseringen i Norge.
  • De største endringene i stemmerettsreglene ved stortingsvalg skjedde i en kort periode rundt forrige århundreskifte. Mindre justeringer i Grunnloven kom i 1884, og det sluttet med innføringen av allmenn stemmerett også for kvinner i 1913, i bruk fra Stortingsvalget 1915.
  • I 1915 var valgdeltakelsen for kvinner 54 prosent, omtrent som beregnet for «1905-avstemningen», iverksatt av kvinnene selv om oppløsningen av unionen med Sverige.
  • Etter 1913 har de største endringene bestått i senking av alderen for stemmerett ved stortingsvalg, og at innvandrere som har oppholdt seg i Norge, kan stemme ved kommunevalg uten at de er norske statsborgere.
  • I de første årene etter innføring av stemmerett for kvinner var deres deltakelse markert lavere enn mennenes. Utover 1900-tallet ble forskjellene mindre, de ble tilnærmet utvisket på 1980-tallet. I stortingsvalget i 2013 var forskjellen på 3 prosentpoeng, 80 prosent av kvinnene deltok mot 77 prosent av mennene. 

Valgdelgtakelse, hilstorisk