20590_om
/utenriksokonomi/statistikker/ur/kvartal
20590_om
statistikk
2020-09-02T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Utenriksøkonomi;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
true

Utenriksregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

20 482

driftsbalansen overfor utlandet

Utenriksregnskap. Millioner kroner
2. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
Driftsregnskapet overfor utlandet:
Driftsbalansen27 02226 91325 05963 23120 482
Vare- og tjenestebalansen5 352-10 06423 11028 478-7 730
Rente- og stønadsbalansen21 67036 9771 94934 75328 212
Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto6725205289766
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner26 95526 88824 85462 94219 716
 
Finansregnskapet overfor utlandet:
Beholdning ved inngangen til kvartalet7 631 5747 928 6738 515 7158 706 9068 812 300
Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner93 33846 854-149 188141 63311 776
Andre endringer203 761540 188340 379-36 239440 809
Beholdning ved utgangen av kvartalet7 928 6738 515 7158 706 9068 812 3009 264 885
 
Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet)66 38319 966-174 04278 691-7 940

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
2. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital5 21029 64317 58340 470-20 788
Annen kapital11 125-41923 426-28 000-27 164
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital57 00765 92831 34872388 437
Aksjer og annen egenkapital56 26559 89631 7505 86977 582
Verdipapirfondsandeler7426 032-402-5 14610 855
Obligasjoner og sertifikater27 46610 720112 449124 733-102 986
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital---1860
Kontanter og bankinnskudd108 542-95 926-66 97561 683-58 152
Lån-21 75212 89055 622-88 61664 844
Varekreditter-6 844-2 1795 298-17 551-9 507
Annen kapital-10 991-30 703-45 492119 038-68 396
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-701 371-179-482-25
Reserveposisjon i IMF852-2 8051 363-13 6839 424
Andre internasjonale reserver338-2 663-27 35067 6748 858
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-17 6152 24486 039-24 372-29 155
Reinvestert fortjeneste-539-539-5393 4503 450
Annen kapital-33 69337 22431 842-52 279-5 145
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital8 9795 78426 0453 145-7 102
Aksjer og annen egenkapital7 0103 04823 3804 183-14 860
Verdipapirfondsandeler1 9692 7362 665-1 0387 758
Obligasjoner og sertifikater81 18837 88318 56411 3261 904
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd32 441-58 162-25 99976 008-7 911
Lån17 035-67 817162 359-26 324-29 165
Varekreditter1 0191405 609-8 339778
Annen kapital-12 359-16 637-47 588141 983-51 742
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-----
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET93 33846 854-149 188141 63311 776

Tabell 2 
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
2. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 502 2671 524 4401 521 6281 572 9721 549 325
Annen kapital654 595670 587673 272712 788667 638
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital7 307 4727 761 1468 207 9497 543 4778 310 190
Aksjer og annen egenkapital7 008 3317 448 4137 884 3577 240 6157 977 871
Verdipapirfondsandeler299 141312 733323 592302 862332 319
Obligasjoner og sertifikater3 641 5523 836 9713 855 3324 506 7394 252 796
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital2 1362 1362 1362 3222 322
Kontanter og bankinnskudd915 398846 215772 705949 786845 444
Lån598 817633 832686 828669 831695 121
Varekreditter81 71481 77084 12175 93064 360
Annen kapital310 950321 903255 593559 084408 328
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)18 54620 79420 28323 35321 591
Reserveposisjon i IMF8 0198 9088 87510 39912 541
Andre internasjonale reserver561 849591 658558 761713 047684 969
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 076 1481 076 1461 127 5721 070 6091 055 530
Annen kapital635 460688 302694 731712 246689 108
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital956 442978 6801 014 398805 473883 673
Aksjer og annen egenkapital829 562845 849875 230679 448738 431
Verdipapirfondsandeler126 880132 831139 168126 025145 242
Obligasjoner og sertifikater2 447 8032 554 9952 549 9982 862 4982 763 692
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd1 565 8561 547 7821 506 9681 734 3151 667 610
Lån635 728581 347737 325759 925708 423
Varekreditter43 13944 28347 78443 83343 583
Annen kapital279 864279 740229 345499 297400 257
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)18 56819 38119 06322 45720 771
 
NETTOFORDRINGER7 928 6738 515 7158 706 9068 812 3009 264 885

Tabell 3 
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner

Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
Drifts- og kapitalregnskap
2. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
Eksport i alt318 992309 702347 160322 578256 399
¬ Eksport av varer (FOB)217 931197 136245 910224 999169 620
¬¬ Råolje og naturgass, eksport105 89691 291131 239113 19472 352
¬¬ Skip, eksport4 0692 5151 4193 5051 455
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport15510849140155
¬¬ Andre varer, eksport107 811103 222113 203108 16095 658
¬ Eksport av tjenester101 061112 566101 25097 57986 780
¬¬ Bruttofrakter, eksport30 24531 61830 50127 04725 591
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport4 9214 8315 5985 3445 594
¬¬ Rørtransport, eksport3 1783 1283 2213 2533 178
¬¬ Reisetrafikk, eksport13 51221 3157 3987 5181 209
¬¬ Samferdsel, eksport14 65215 72514 29214 49115 181
¬¬¬ Landtransport, eksport1 0971 1351 3251 3791 326
¬¬¬ Supply, eksport7 0377 8526 2235 7687 039
¬¬¬ Luftfart, eksport2 4152 4822 5442 9162 786
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport3 5233 6983 6133 8633 480
¬¬¬ Post og budtjenster, eksport580558587565550
¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport20 94822 05223 96025 29622 325
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport8 0668 4378 53410 3989 246
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport5 7186 1366 6176 0875 933
¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport8918781 1421 205839
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport6 2736 6017 6677 6066 307
¬¬ Tjenester ellers, eksport13 60613 89716 28014 63013 702
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport3 1753 6734 6423 8403 633
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport1 5431 3601 5671 6471 390
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 2271 2011 390702508
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport392535533509519
¬¬¬ Teletjenester, eksport2 1071 8182 0722 0771 986
¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport4 3684 5045 3175 1224 974
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport794806759733692
MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB99 871111 43199 99096 26885 642
Import i alt313 640319 766324 050294 100264 130
¬ Import av varer (CIF)202 940198 462206 736197 253190 076
¬¬ Skip, import2 7004 0634 0635 4693 340
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import4 4962 9344 5293 4784 496
¬¬ Andre varer, import195 744191 465198 144188 306182 240
MEMO: Import av varer FOB196 263192 143200 294190 012182 789
¬ Import av tjenester110 700121 304117 31496 84774 054
¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import11 46514 45113 35310 89511 465
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import7 9407 5828 2326 6127 021
¬¬ Reisetrafikk, import38 11546 09033 79523 1671 500
¬¬ Samferdsel, import6 8967 2326 9946 9566 315
¬¬¬ Landtransport, import2626262526
¬¬¬ Sjøfart, import286287287200286
¬¬¬ Luftfart, import2 5302 8722 5392 5062 363
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import3 9093 8923 9634 0493 495
¬¬¬ Post og budtjenster, import145155179176145
¬¬ Finans- og forretningstjenester, import22 96222 62926 51424 77323 799
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import4 3904 6484 8985 7545 347
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import3 6743 7184 9774 4264 503
¬¬¬ Forskning og utvikling, import8838411 082789928
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import14 01513 42215 55713 80413 021
¬¬ Tjenester ellers, import23 32123 31928 42624 44323 953
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import4 3174 5825 5624 0104 100
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 3509551 0371 1351 064
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import553543652520468
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import2 7623 1274 1053 5063 415
¬¬¬ Teletjenester, import1 5961 3121 4111 6311 343
¬¬¬ Informasjonstjenester, import9 1779 00111 2869 7489 873
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import3 5663 7994 3733 8933 690
MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB116 187126 488122 496102 77780 203
Vare- og tjenestebalansen5 352-10 06423 11028 478-7 730
¬ Varebalansen14 991-1 32639 17427 745-20 456
¬ Tjenestebalansen-9 639-8 738-16 06473212 726
Inntekter fra utlandet144 944106 529101 806116 795102 527
¬ Lønnsinntekter1 3371 3601 3631 4001 342
¬ Renteinntekter36 38038 60841 46144 06933 603
¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer3 6403 5688 8263 8883 102
¬¬Renteinntekter på andre investeringer32 74035 04032 63540 18130 501
¬ Aksjeutbytte mv., inntekt94 45255 37347 19056 37657 171
¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer25 4999 92913 7748 0097 836
¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer68 95345 44433 41648 36749 335
¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt1 2591 2591 259-1 502-1 502
¬ Løpende overføringer, inntekt11 5169 92910 53316 45211 913
Utgifter til utlandet123 27469 55299 85782 04274 315
¬ Lønnsutgifter10 55310 86410 8328 9318 800
¬ Renteutgifter31 17427 79725 09927 11722 281
¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer3 9854 0895 4045 2033 600
¬¬Renteutgifter på andre investeringer27 18923 70819 69521 91418 681
¬ Aksjeutbytte mv., utgift55 9228 36829 22617 70510 855
¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer35 0506 09625 67413 9826 088
¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer20 8722 2723 5523 7234 767
¬ Reinvestert fortjeneste, utgift9291221974 1884 517
¬ Løpende offentlige overføringer, utgift10 6177 79817 7637 80811 690
¬ Andre løpende overføringer, utgift14 07914 60316 74016 29316 172
Rente- og stønadsbalansen21 67036 9771 94934 75328 212
¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto34 85049 44925 91942 40244 161
¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-13 180-12 472-23 970-7 649-15 949
Driftsbalansen overfor utlandet27 02226 91325 05963 23120 482
Kapitaloverføringer til utlandet, netto5816105298758
Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto99100-98
Netto finansinvestering26 95526 88824 85462 94219 716

Tabell 4 
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner

Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
201720182017201820172018
Verden192 153273 051-76 753-67 949152 077252 262
EU306 604391 544-69 897-75 443208 956293 392
Andre europeiske land-11 428-15 303-4 823-5 800-12 694-19 358
Afrika2 92910 0625 5335 28531 60135 753
Nord-Amerika-10 875-19 8319077 04137 95057 942
Sentral- og Sør-Amerika-4 626-10 710-1 845-9903 581-10 070
Asia, Oceania og Polare regioner-69 426-69 235-1 2708 746-32 451-14 501

Tabell 5 
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
1. kvartal 20202. kvartal 20201. kvartal 20202. kvartal 20201. kvartal 20202. kvartal 20201. kvartal 20202. kvartal 20201. kvartal 20202. kvartal 2020
Fordringer
Alle land17 359 35017 532 9652 285 7602 216 96312 050 21612 562 9862 276 5752 033 915746 799719 101
USA5 237 1395 310 793362 340344 7244 370 5684 500 971174 455146 061329 776319 037
Storbritannia1 578 6461 409 605179 604163 634778 023759 170561 737429 56559 28257 236
Japan1 021 652998 34913 22312 366934 313917 21310 5708 77263 54659 998
Tyskland1 007 6741 063 45357 02854 093635 270692 967245 774250 53369 60265 860
Sverige920 758929 086176 288182 327443 444469 081299 826276 3551 2001 323
Sveits453 669455 0939 6959 910410 750416 82428 73323 4104 4914 949
Kina336 418156 8768 4759 245320 970142 1916 8375 312136128
Gjeld
Alle land8 547 0508 268 0801 782 8551 744 6383 667 9713 647 3653 096 2242 876 077..
Luxemburg1 052 7511 010 25830 18431 528979 596943 62842 97135 102..
Storbritannia1 024 574884 25254 13357 629531 234479 295439 207347 328..
USA929 2311 001 20696 04394 775418 991452 626414 197453 805..
Sverige690 646687 12086 51785 465118 820127 350485 309474 305..
Kina17 82919 00811 63311 66579766 1177 267..

Tabell 6 
Utenlandsgjeld. Millioner kroner

Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
 
Offentlig forvaltning609 006747 394872 259760 392
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater19 76723 87618 25715 057
Lån72 570226 272161 04188 929
Varekreditter0120
Annen kapital51 75418 004116 68473 832
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater314 572338 008375 143384 419
Lån150 343141 233201 134198 155
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Norges bank45 17932 05070 643136 331
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd141311 57444 387
Obligasjoner og sertifikater----
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital25 38812 87325 23634 161
Lang sikt
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)19 38119 06322 45720 771
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater----
Lån39610111 37637 012
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Banker og kredittforetak3 416 2793 345 2423 880 5563 575 770
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd1 424 3831 392 4281 556 8671 486 713
Obligasjoner og sertifikater152 54396 07991 55768 113
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital162 932161 258287 170244 966
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd123 385114 527165 874136 510
Obligasjoner og sertifikater1 553 0361 580 9501 779 0881 639 468
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Andre sektorer986 437994 6181 135 2621 167 276
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater13 31212 4563 9804 844
Lån36 86330 84320 44925 091
Varekreditter44 28347 78343 83143 583
Annen kapital68 22765 733105 59682 224
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater501 765498 629594 473651 791
Lån321 175338 876365 925359 236
Varekreditter0000
Annen kapital8122981 008507
 
Direkteinvesteringer688 302694 731712 246689 108
 
SUM TOTAL5 745 2035 814 0356 670 9666 328 877

Om statistikken

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, avkastning på arbeid og kapital, og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet.

Fra og med 2020 ble begrepet Utenriksregnskap utvidet til å omfatte også beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Tidligere ble begrepet brukt på statistikk som viser transaksjoner, mens beholdningstallene ble presentert som en egen statistikk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtale. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper:

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

-          Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.

-          Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.

-          Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

 

Beholdning:

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

 

Transaksjon:

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer  og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer:

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer.  Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

 

Inntekter og utgifter:

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

 

Fordringer og gjeld:

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

 

Dobbelt bokholderi:

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

 

 

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

 

1)            Driftsbalansen

Varer- og tjenestebalansen

Rente- og stønadsbalansen

2)            Saldo kapitalkonto

3)            Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet

4)            Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):

Direkteinvesteringer

Porteføljeinvesteringer

Andre finansinvesteringer

Internasjonale reserver

5)            Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet

6)            Statistisk avvik

Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

7)       Beholdninger ved inngangen til perioden

8)      Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)

9)      Opptak av gjeld

10)    Gevinster, tap og andre endringer, netto

11)    Beholdninger ved utgangen av perioden

 

Følgende definisjoner gjelder:

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet,  og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 =3

4 Fordringer – gjeld = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

 (3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

 

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

      Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

      Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

      Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden.  Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

 

Nettofinansinvesteringer   

 Nettofinansinvesteringer beregnes i  drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =

Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.  

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Standard klassifikasjoner

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se Sektorgruppering                     

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på iso 3166.

 

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

 

 Porteføljeinvesteringer

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

 

Andre finansinvesteringer

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

 

Internasjonale reserver

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

 

Finansobjekter

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

 

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

 

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

 

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd 

 

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

 

Forsikringstekniske reserver: 

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

 

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

 

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

 

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – special drawing rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

 

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

 

Verdivurdering

 

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

 

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Internasjonal rapportering

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

 Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Brukere og bruksområder

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap. 

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.

En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

 

SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».

Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.

Lovhjemmel

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

EØS-referanse

De viktigste EU-reguleringene er: 

  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte      investeringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra      utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

Produksjon

Omfang

I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Datakilder og utvalg

Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

 

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

-          statistikk over utenrikshandel med varer,

-          petroleumsstatistikk

-          utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak,

-          strukturstatistikk for sjøfart,

-          offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk,

-          rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT)

-          regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner utenom banker

-          reiseundersøkelsene.

 

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

 

-  Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og/eller? lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet.  Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.

 

-              Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller? årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.

 

-              Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapport omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn  for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er  oppvektingen plassert under «andre volumendringer».

 

 

-              Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.

 

-              Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).

 

-              En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

 

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken.  For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling:

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Revisjon:

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak. 

Beregninger:

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:

Driftsregnskapet:

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.

 

Finansregnskapet:

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering.  Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

 

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.

 

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

 

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak

Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Sesongjustering

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke pr i dag.

Konfidensialitet

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970. Se de historiske tabellene 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet og 24.20 og 24.21 for balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet. http://www.ssb.no/a/histstat/reg.html#nasjonal

I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser.  Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.

I statistikkbanken  ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.

 I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet 

Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.

For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.

Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB