32616_om
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
32616_om
statistikk
2019-10-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1,2 

milliarder kroner – handelsunderskuddet i september 2019

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
September 2019August 2019 - September 2019September 2018 - September 2019September 2019September 2018 - September 2019
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport65,70,1-19,5672,4-8,2
Råolje19,58,1-18,8169,9-14,4
Naturgass6,2-38,4-68,4142,2-23,8
Naturlige gasskondensater0,693,273,54,6-2,4
Skip og oljeplattformer1,63 979,58,95,9-27,8
Fastlandseksport37,81,64,6349,94,6
Fisk8,42,612,373,97,4
 
Import66,910,912,9566,27,6
Skip og oljeplattformer0,1-87,9-28,24,281,3
 
Handelsbalansen-1,2-123,2-105,5106,3-48,5
Handelsbalansen fastland-29,1-29,7-26,1-212,0-12,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 335707 503.2 832-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
September 201759 69454 60153 503984 994
Oktober 201756 53756 25853 873279-
November 201783 88078 35574 6903055 220
Desember 201753 25952 85856 353401-
Januar 201854 70153 88257 735819-
Februar 201850 97850 61053 184369-
Mars 201864 22263 87959 990344-
April 201863 53563 06562 228471-
Mai 201863 25363 09159 694162-
Juni 201859 01359 00658 8677-
Juli 201854 82254 81856 9145-
August 201856 42556 41358 84213-
September 201859 31759 18658 288131-
Oktober 201865 58265 16962 781413-
November 201865 05565 05461 7411-
Desember 201853 42953 33157 25998-
Januar 201960 38159 46863 431913-
Februar 201962 23961 92765 084312-
Mars 201966 85066 26362 217586-
April 201962 24561 45560 394790-
Mai 201967 19467 02862 664167-
Juni 201960 05260 01860 36834-
Juli 201959 92359 39161 802533-
August 201960 35559 57762 166778-
September 201966 94366 84966 16194-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
2018997 363988 936.455 410.8 427-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
September 201766 51965 71370 11334 70234 872806-
Oktober 201775 29275 13569 89837 40435 669157-
November 201778 88677 79974 50437 96736 3291 087-
Desember 201778 13477 71075 79035 07036 600424-
Januar 201885 60882 98175 92336 99836 7242 627-
Februar 201875 88775 79777 36135 75437 27991-
Mars 201881 64381 59380 34737 38637 08250-
April 201879 77979 21778 32136 99236 202563-
Mai 201879 94278 43880 73437 54637 0681 505-
Juni 201879 32178 37583 39639 35237 634946-
Juli 201881 66381 16086 70434 25236 863502-
August 201886 92586 48889 38640 21941 130437-
September 201881 62580 16387 71236 12238 0511 461-
Oktober 201898 22398 12989 36143 01339 78195-
November 201887 02786 91182 87042 08339 557117-
Desember 201879 71979 68578 48935 69238 39234-
Januar 201991 09391 02583 23042 50841 72268-
Februar 201979 05478 84280 24037 45438 946212-
Mars 201982 30981 91577 07740 58537 997394-
April 201979 51877 18478 52339 47040 2152 334-
Mai 201977 49377 40879 94841 75641 04786-
Juni 201965 55064 59170 81836 96637 062959-
Juli 201966 06465 83769 15336 27038 180226-
August 201965 63465 59569 02337 15439 05839-
September 201965 71664 12569 31237 76639 1211 591-

Tabell 3 
Handelsbalansen. Millioner kroner

Handelsbalansen. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2014346 581351 740-162 649
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018287 028281 433-252 093
 
Månedstall (siste 25 måneder)
September 20176 82511 112-19 899
Oktober 201718 75518 877-18 855
November 2017-4 994-557-40 388
Desember 201724 87524 853-17 787
Januar 201830 90729 099-16 884
Februar 201824 90925 187-14 855
Mars 201817 42117 714-26 493
April 201816 24416 152-26 073
Mai 201816 68915 347-25 545
Juni 201820 30719 369-19 654
Juli 201826 84026 342-20 566
August 201830 50030 075-16 194
September 201822 30720 977-23 064
Oktober 201832 64132 959-22 156
November 201821 97221 857-22 970
Desember 201826 29026 354-17 639
Januar 201930 71231 557-16 960
Februar 201916 81516 915-24 473
Mars 201915 45915 652-25 679
April 201917 27315 729-21 985
Mai 201910 29910 380-25 272
Juni 20195 4994 574-23 052
Juli 20196 1406 447-23 121
August 20195 2796 018-22 423
September 2019-1 227-2 724-29 083

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 526.261 334.265 435.6 758
 
Månedstall (siste 25 måneder)
September 201731 01134 46616 94817 20713 81417 674249
Oktober 201737 73234 01217 56416 92719 88518 045283
November 201739 83137 99718 80319 63220 20717 678822
Desember 201742 64040 05522 11522 23720 35817 381167
Januar 201845 98340 20421 76320 85023 58018 917639
Februar 201840 04239 94618 61519 94020 66018 979767
Mars 201844 20742 22922 54822 57821 65919 401-
April 201842 22542 61221 95721 04419 58320 550686
Mai 201840 89242 94921 81021 06618 27720 902805
Juni 201839 02346 19621 37222 83917 65122 792-
Juli 201846 90949 74623 02423 40823 45926 124425
August 201846 26948 61923 20622 35222 06425 742999
September 201844 04148 97124 04324 08519 62925 095369
Oktober 201855 11649 65427 77227 16226 60424 115739
November 201844 82742 74718 07918 86125 58822 4541 160
Desember 201843 99341 39317 14417 08726 68123 013168
Januar 201948 51642 15620 54319 45427 97422 202-
Februar 201941 38741 23618 27219 58122 60020 781515
Mars 201941 33139 61820 51820 49420 13618 208676
April 201937 71437 99320 70519 87816 79017 588219
Mai 201935 65237 42020 27219 65614 73916 818641
Juni 201927 62632 87813 97714 93012 92816 707720
Juli 201929 56731 41417 99918 46210 73511 963834
August 201928 44129 81418 04917 42010 06111 670332
September 201926 35929 33019 51819 3516 2017 921641

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
September 2018September 2019September 2018 - September 2019Hittil i årSeptember 2018 - September 2019
September 2018September 2019
I alt59 31766 94312,9526 269566 1807,6
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)13194-28,22 3204 20681,3
Import utenom skip og oljeplattformer59 18666 84912,9523 949561 9757,3
 
0 Matvarer og levende dyr3 7794 19811,133 42436 0727,9
00 Levende dyr, utenom gruppe 03111642,31431473,5
01 Kjøtt og kjøttvarer1031117,61 0521 0822,8
02 Meierivarer og egg1161192,51 0751 0891,3
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr34539514,63 3223 76413,3
04 Korn og kornvarer5375400,54 2115 08720,8
05 Grønnsaker og frukt8328998,09 5009 422-0,8
06 Sukker, sukkervarer og honning13515111,71 0771 1193,9
07 Kaffe, te, kakao, krydderier34238713,22 6612 8858,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)65875514,75 5575 7774,0
09 Forskjellige matvarer70082618,04 8285 69918,1
 
1 Drikkevarer og tobakk76891318,97 2517 7627,0
11 Drikkevarer48259623,54 8995 2146,4
12 Tobakk og tobakksvarer28531711,02 3532 5488,3
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer3 1993 57811,834 72534 9960,8
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå14175,51233171,5
22 Oljefrø og oljeholdige frukter163155-4,51 5611 360-12,9
23 Rågummi152030,812715521,6
24 Tømmer, trelast og kork448442-1,43 6354 11113,1
25 Papirmasse og papiravfall39416,2388338-13,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd111323,99191-0,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2893024,42 5802 7677,2
28 Malmer og avfall av metall1 9662 36820,523 94823 767-0,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer268233-13,12 3822 376-0,3
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm4 3073 730-13,434 80437 2036,9
32 Kull, koks og briketter151145-4,11 7511 8797,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter3 8023 442-9,529 57131 1345,3
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 6202 01924,615 18418 00318,6
34 Gass, naturlig og tilvirket14777-47,81 011771-23,8
342 Flytende propan og butan14374-48,2968659-31,9
35 Elektrisk strøm20766-68,12 4713 42038,4
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks69689128,05 1275 77612,7
41 Dyrefett og -oljer24041673,62 1782 60119,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4284464,02 7662 9918,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet28305,11821840,8
 
5 Kjemiske produkter5 8316 45310,753 43355 1533,2
51 Organiske kjemiske produkter60177428,87 1706 457-9,9
52 Uorganiske kjemiske produkter500423-15,54 1143 891-5,4
53 Farge- og garvestoffer3323567,12 8972 9562,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 4771 64811,614 32214 4731,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter674654-3,16 0005 693-5,1
56 Kunstgjødsel23827114,02 2552 60415,5
57 Plastråstoffer4414471,63 8113 8100,0
58 Plast, halvfabrikata5275636,94 7644 9694,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 0401 31626,58 10010 29927,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale8 2408 9799,083 00380 902-2,5
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn4639-15,8389348-10,7
62 Varer av gummi, i.e.n.56069524,14 2934 6588,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7287381,45 7805 8461,1
64 Papir, papp og varer derav6987010,55 7345 8151,4
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer6897519,16 2516 6326,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler9029111,17 3847 5602,4
67 Jern og stål1 2031 52626,812 58214 07011,8
68 Metaller, unntatt jern og stål862757-12,19 1076 885-24,4
69 Varer av metaller, i.e.n.2 5542 86012,031 48229 089-7,6
 
7 Maskiner og transportmidler23 10327 94821,0198 717227 41814,4
71 Kraftmaskiner og -utstyr9741 10613,511 31417 95258,7
72 Maskiner for spesielle industrier1 9242 76443,720 10022 77413,3
73 Metallbearbeidingsmaskiner12022084,01 2261 52624,5
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 7363 20617,225 79329 88215,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 5051 384-8,013 63914 0322,9
76 Telekommunikasjonsapparater2 3262 4515,418 43520 2459,8
77 Elektriske maskiner og apparater3 0984 04330,527 25330 22810,9
78 Kjøretøyer for veg6 6377 68615,859 34468 66415,7
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 4654 92710,336 71639 4077,3
79 Andre transportmidler3 7845 08834,521 61322 1162,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer9 30210 1208,874 90779 9186,7
81 Prefabrikerte bygninger9379612,56 9217 3045,5
82 Møbler og deler1 2531 43614,611 67112 5567,6
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1541699,61 3671 4898,9
84 Klær og tilbehør til klær2 1352 39112,015 95016 5633,8
85 Fottøy5696046,14 5714 8165,4
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 4211 5056,012 02113 60513,2
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2652857,32 3452 4424,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 5682 7697,820 06121 1445,4
 
9 Andre varer og transaksjoner9213446,287898011,6
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art36386,93413605,7
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler0020,21410-30,3
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)559572,052461116,6

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
September 2018September 2019September 2018 - September 2019Hittil i årSeptember 2018 - September 2019
September 2018September 2019
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt81 62565 716-19,5732 394672 430-8,2
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)24 04319 518-18,8198 339169 852-14,4
Naturgass (SITC 343)19 6296 201-68,4186 561142 164-23,8
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)36964173,74 6904 578-2,4
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1 4611 5918,98 1825 908-27,8
Fastlandseksport36 12237 7664,6334 621349 9284,6
 
0 Matvarer og levende dyr8 0939 23014,073 85779 7978,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 034547,84542-7,4
01 Kjøtt og kjøttvarer20214,91851923,9
02 Meierivarer og egg61667,05596078,7
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr7 4818 40312,368 74673 8647,4
04 Korn og kornvarer34379,130338627,3
05 Grønnsaker og frukt172436,6151147-2,7
06 Sukker, sukkervarer og honning53-25,6434810,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier455215,131635010,7
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)28743551,82 3092 78520,6
09 Forskjellige matvarer13918431,71 2001 37614,6
 
1 Drikkevarer og tobakk93985,87297867,9
11 Drikkevarer91976,17207788,2
12 Tobakk og tobakksvarer21-9,598-16,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 4251 5679,913 22114 0406,2
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå3328-16,236546026,2
22 Oljefrø og oljeholdige frukter00-22,655-14,6
23 Rågummi32-44,33231-1,8
24 Tømmer, trelast og kork2983093,62 8292 9965,9
25 Papirmasse og papiravfall2062196,42 0992 0990,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2524-2,92052081,6
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3593651,73 1533 2382,7
28 Malmer og avfall av metall45858427,74 1754 68612,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer4335-17,5358317-11,3
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm50 96131 363-38,5454 525375 822-17,3
32 Kull, koks og briketter300-99,5942-98,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter28 52823 606-17,3245 512216 319-11,9
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 0803 360-17,641 92241 363-1,3
34 Gass, naturlig og tilvirket21 5207 178-66,6203 414155 833-23,4
342 Flytende propan og butan1 705801-53,014 62111 808-19,2
35 Elektrisk strøm884579-34,55 5053 668-33,4
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks18122122,01 6841 95616,1
41 Dyrefett og -oljer6912275,88761 02817,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert42421,131635712,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet7057-18,649257116,1
 
5 Kjemiske produkter4 7755 42013,544 34045 3972,4
51 Organiske kjemiske produkter1 2791 69132,212 29213 4679,6
52 Uorganiske kjemiske produkter6236758,46 4386 019-6,5
53 Farge- og garvestoffer1561581,21 5361 474-4,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter619573-7,45 7824 965-14,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1351414,71 1381 29413,7
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer4685027,34 5044 361-3,2
58 Plast, halvfabrikata127121-4,51 1381 030-9,5
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 3691 55813,911 51112 78711,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 2236 997-3,163 19265 3773,5
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn5854,25754-5,5
62 Varer av gummi, i.e.n.58602,75315422,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)12414920,01 2261 2643,1
64 Papir, papp og varer derav4784841,14 1744 2722,4
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer133131-1,81 1791 2274,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler14816712,51 1811 35214,5
67 Jern og stål1 0291 1249,210 71911 6628,8
68 Metaller, unntatt jern og stål4 2644 148-2,737 79438 7492,5
69 Varer av metaller, i.e.n.982727-26,06 3306 255-1,2
 
7 Maskiner og transportmidler6 9968 34919,363 50569 5959,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr57475431,24 9386 97041,1
72 Maskiner for spesielle industrier8541 03320,98 7598 8831,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner6752-21,74674843,6
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 0891 56243,511 61112 88211,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr26029312,91 9372 29018,2
76 Telekommunikasjonsapparater4875155,74 6404 7151,6
77 Elektriske maskiner og apparater8691 17235,011 33013 12415,8
78 Kjøretøyer for veg7347775,95 9566 66211,9
79 Andre transportmidler2 0622 1906,213 86713 584-2,0
 
8 Forskjellige ferdigvarer1 8282 36229,216 72018 92913,2
81 Prefabrikerte bygninger1031118,21 0481 045-0,3
82 Møbler og deler2542550,62 0312 0551,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende81251,58712138,8
84 Klær og tilbehør til klær95972,16316868,7
85 Fottøy161814,412216434,2
87 Vitenskapelige og tekniske instrument8211 24251,36 8699 43437,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur213355,117520114,3
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.51159416,35 7575 223-9,3
 
9 Andre varer og transaksjoner49110124,861973018,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00240,2101-90,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00-42,31267,3
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)49109125,060772719,7

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
September 2018September 2019September 2018September 2019
I alt526 269566 1807,6732 394672 430-8,2
 
Handelsområder
Norden107 328113 9036,199 17393 021-6,2
EFTA7 6597 429-3,06 0886 3624,5
EU319 417344 4837,8601 296539 151-10,3
OECD404 273352 559-12,8663 032547 948-17,4
Utviklingsland95 783106 43711,151 03655 8409,4
MUL - minst utviklede land3 3434 99249,34 1621 470-64,7
 
Verdensdeler og land
Europa347 081373 2867,6615 503554 661-9,9
Belgia8 0878 90010,137 91630 129-20,5
Danmark29 13032 68112,235 54730 041-15,5
Estland4 2414 5367,01 1461 2186,3
Finland12 04512 8346,612 1638 187-32,7
Frankrike16 65518 51011,146 88439 547-15,6
Hellas59773823,67341 20363,9
Irland3 5423 271-7,78 1275 179-36,3
Island1 8521 497-19,24 0334 1382,6
Italia17 09517 6963,59 8679 159-7,2
Litauen6 2026 7939,54 1104 3545,9
Nederland18 97621 34212,582 02673 378-10,5
Polen17 63221 86824,016 89416 066-4,9
Portugal1 9782 32417,53 7824 43617,3
Romania2 7333 68034,76516906,0
Russland13 05513 4603,11 8832 38326,6
Slovakia2 7142 444-9,93483737,2
Spania10 90911 8858,912 01814 98724,7
Storbritannia27 87627 750-0,5159 192138 623-12,9
Sveits5 7615 8852,22 0542 2228,2
Sverige63 52366 0774,046 91450 1736,9
Tsjekkia6 0596 3094,11 4721 5344,2
Tyrkia4 9215 56213,04 5355 05011,4
Tyskland57 66861 4516,6115 600104 101-9,9
Ungarn2 1092 46216,7769568-26,1
Østerrike4 4615 59125,31 5402 09936,3
Andre land i Europa7 2607 7406,65 2984 823-9,0
 
Asia101 246104 8313,552 22157 3719,9
Hong Kong893784-12,21 3481 70026,1
India3 4314 14020,71 6992 59252,6
Japan9 92110 4345,27 8856 992-11,3
Kina50 89555 6869,415 06418 74124,4
Malaysia2 8582 129-25,51 1991 43619,8
Singapore2 3392 114-9,63 4514 21822,2
Sør-Korea15 56811 675-25,07 7387 199-7,0
Taiwan3 0813 68719,71 5441 437-6,9
Thailand2 4862 5924,31 7752 17422,5
Vietnam3 6434 87133,71 2161 34610,7
Andre land i Asia6 1316 7199,69 3029 5362,5
 
Nord- og Mellom-Amerika57 16163 65411,442 71840 745-4,6
Canada12 35212 298-0,45 6446 56516,3
USA41 33447 60415,233 55630 845-8,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 4753 7528,03 5183 335-51,9
 
Sør-Amerika12 23412 6363,35 5424 702-15,2
Brasil8 8368 263-6,52 8333 11810,1
Chile7251 10352,11 058742-29,9
Peru1 0181 37334,99664-33,3
Andre land i Sør-Amerika1 6551 89714,61 555778-50,0
 
Afrika6 7899 71143,013 54513 285-1,9
Angola1171 4481 137,6917343-62,6
Botswana144135-6,301.
Sør-Afrika2 4012 307-3,91 0331 49144,3
Andre land i Afrika4 1275 82141,011 59511 450-1,3
 
Oseania1 7592 06217,22 8641 666-41,8
Australia1 4961 70714,11 8071 255-30,5
New Zealand25735237,0910302-66,8
Andre land i Oseania63-50,0147109-25,9

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
September 2018September 2019September 2018September 2019
I alt523 949561 9757,3334 621349 9284,6
 
Handelsområder
Norden107 273113 0895,466 33466 8360,8
EFTA7 6517 403-3,26 0886 1591,2
EU319 048343 4187,6221 819227 9502,8
OECD402 687350 674-12,9274 305237 617-13,4
Utviklingsland94 876104 91910,646 15851 73212,1
MUL - minst utviklede land3 2184 99255,14 1621 470-64,7
 
Verdensdeler og land
Europa346 275371 3017,2236 592244 2913,3
Belgia8 0878 90010,112 65711 769-7,0
Danmark29 11832 0129,922 20423 4245,5
Estland4 2414 5367,01 1461 2186,3
Finland12 01812 8346,85 7415 602-2,4
Frankrike16 65518 51011,111 18811 4782,6
Hellas59773823,67307999,5
Irland3 5423 271-7,73 2014 13129,1
Island1 8441 472-20,24 0333 934-2,5
Italia17 09517 6763,46 5326 9065,7
Litauen6 2026 7889,43 0913 60316,6
Nederland18 93921 34212,740 55935 435-12,6
Polen17 63221 53922,213 39713 9103,8
Portugal1 9782 32417,53 3863 74710,7
Romania2 7333 68034,76516906,0
Russland13 05513 4603,11 7442 35034,7
Slovakia2 7142 444-9,93483737,2
Spania10 90911 8858,98 4059 70515,5
Storbritannia27 62827 7500,426 69030 92115,9
Sveits5 7615 8852,22 0542 2228,2
Sverige63 51766 0574,033 84033 395-1,3
Tsjekkia6 0596 3094,11 4721 5344,2
Tyrkia4 4944 7676,14 1285 05022,3
Tyskland57 62961 4296,622 64624 6128,7
Ungarn2 1092 46216,7769568-26,1
Østerrike4 4615 59125,31 5402 09936,3
Andre land i Europa7 2587 6405,34 4404 8168,5
 
Asia99 895102 6102,746 72053 46314,4
Hong Kong64078422,51 3051 4037,5
India3 4314 14020,71 6992 06021,2
Japan9 92110 4345,27 7016 992-9,2
Kina50 57954 9638,713 36016 67124,8
Malaysia2 8582 129-25,51 1991 43619,8
Singapore2 3391 957-16,33 3534 14023,5
Sør-Korea14 78710 335-30,15 4276 77924,9
Taiwan3 0813 68719,71 3821 4374,0
Thailand2 4862 5924,31 5732 17438,2
Vietnam3 6434 87133,71 2161 34610,7
Andre land i Asia6 1306 7189,68 5059 0256,1
 
Nord- og Mellom-Amerika57 16163 65411,432 94233 8342,7
Canada12 35212 298-0,43 2855 09555,1
USA41 33447 60415,227 24926 669-2,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 4753 7528,02 4082 070-14,0
 
Sør-Amerika12 23412 6363,34 0084 3448,4
Brasil8 8368 263-6,52 6622 95411,0
Chile7251 10352,155363414,6
Peru1 0181 37334,99664-33,3
Andre land i Sør-Amerika1 6551 89714,6697692-0,7
 
Afrika6 6269 71146,612 27812 3760,8
Angola1171 4481 137,6917343-62,6
Botswana144135-6,301.
Sør-Afrika2 3632 307-2,450364528,2
Andre land i Afrika4 0025 82145,510 85811 3874,9
 
Oseania1 7592 06217,22 0811 621-22,1
Australia1 4961 70714,11 8071 255-30,5
New Zealand25735237,023630228,0
Andre land i Oseania63-50,0386468,4

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
September 2019
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt566 18036 0727 76234 99637 2035 77655 15380 902227 41879 918980
 
EU (inkl. Norden)344 48322 1997 00512 83122 7171 70240 48755 156139 67441 764948
Norden113 9038 0892 0416 58314 7361 11411 26020 10935 49413 579898
Utviklingsland106 4378 6241919 6694 1791 9313 15810 54939 60228 51125
Russland13 4601 335138415 0541 3561 3063 3121071370
India4 140822162127141 0124981 0280
Japan10 43476715303972 3666 7847850
Kina55 686746148933111 4116 76828 66517 5539
Singapore2 114160107015081658165020
Sør-Korea11 67536145772885 6705 4212000
USA47 6048601742665 0412475 7361 63428 4935 1502
Canada12 298197129 7981864380731 2723770
Brasil8 2632 59304 5605690152151200327
Sør-Afrika2 307373361 2310124102512198

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
September 2019
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
I alt672 43079 79778614 040375 8221 95645 39765 37769 59518 929730
 
EU (inkl. Norden)539 15151 92153311 499345 7821 03925 68552 55339 66810 41358
Norden93 02113 2472673 74640 1704466 84712 43311 6774 17910
Utviklingsland55 84011 388301 57011 00431513 3584 34811 7782 0490
Russland2 3833621141552004751 0571381
India2 5921603596520665617233490
Japan6 9922 961112378487911 0421 0831980
Kina18 7413 645186572 105217 3561 1323 0897190
Singapore4 218489131 22822333521 5223870
Sør-Korea7 1992 146155419253371 1412 1559210
USA30 8455 2731193669 4043802 9383 4656 0692 8310
Canada6 5655435213 867131865181 1852270
Brasil3 11865128716569983975712420
Sør-Afrika1 49120207846210030259450

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
September 2018September 2019September 2018 - September 2019Hittil i årSeptember 2018 - September 2019
September 2018September 2019
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet36 12237 7664,6334 621349 9284,6
 
Produksjonsfylke
Østfold1 1971 34512,412 90012 866-0,3
Akershus54972532,14 7456 49636,9
Oslo6006406,75 6176 0868,3
Hedmark33539718,53 2493 62611,6
Oppland6426643,45 6875 457-4,0
Buskerud88099012,59 2488 528-7,8
Vestfold1 8231 484-18,617 51916 841-3,9
Telemark1 9522 16611,017 53017 453-0,4
Aust-Agder444267-39,92 6472 342-11,5
Vest-Agder2 6343 16220,023 87526 59511,4
Rogaland3 4433 070-10,830 80630 9960,6
Hordaland5 5515 213-6,158 94056 947-3,4
Sogn og Fjordane1 035904-12,79 8839 9240,4
Møre og Romsdal3 2533 80016,828 35133 47318,1
Trøndelag2 2132 250.20 55820 202.
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 2632 75121,621 70122 5824,1
Troms - Romsa82897017,17 0638 03513,8
Finnmark - Finnmárku350722106,34 5905 78326,0
Svalbard300-100,0920-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 7741 350-23,913 05311 589-11,2
Reeksport av varer produsert i utlandet3 6044 12914,630 54437 24621,9
Uoppgitt fylke7207656 0246 86113,9

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
September 2019
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er slått sammen til ett fylke fra og med 1.januar 2018.
3Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet37 7669 3288 4031 7885 00421 647
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 345867208161 035
Akershus725699101646
Oslo640755431521
Hedmark39714-1560227
Oppland6646-191638
Buskerud99020620926
Vestfold1 4848-65582829
Telemark2 16615057352 058
Aust-Agder26734-18-215
Vest-Agder3 162131223-3 125
Rogaland3 0704592111508911 570
Hordaland5 2137927472192 7751 428
Sogn og Fjordane904403377360464
Møre og Romsdal3 8002 1612 09612021 518
Trøndelag22 2501 4021 384790770
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 7511 6641 592128-958
Troms - Romsa9709109079-52
Finnmark - Finnmárku72262962951384
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 35044338223757992
Reeksport av varer produsert i utlandet34 12988574833 885
Uoppgitt fylke7655440250686

Tabell 13 
Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for import , varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for import , varegrupper etter SITC1
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode hittil i år
August 2019
1Revisjon siden første publisering: summen av månedstallene («hittil i år») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene slik de var første gang de ble publisert. Revisjon siden forrige publisering: summen av månedstallene («hittil i året») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene («hittil i året») slik de forelå ved forrige publisering av oppdaterte tall for den aktuelle perioden. Ved forrige publisering var tallene for måneder forut for måneden angitt i tabellhodet allerede revidert et antall ganger (se omtale av revisjonspraksisen i «om statistikken»). Den normale utviklingen er størst revisjoner fra første publiseringsmåned – og mindre endringer utover i året. Dette illustreres i denne tabellen ved at prosentvis endring i «endring fra første gangs publisering» normalt er høyere enn i «endring fra forrige publisering».
I alt499 2370,31,1
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793) publisering4 11218,5143,1
Import utenom skip og oljeplattformer publisering495 1260,20,6
 
0 Matvarer og levende dyr31 8740,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 031320,0-0,6
01 Kjøtt og kjøttvarer9710,00,0
02 Meierivarer og egg9700,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr3 369-0,3-0,5
04 Korn og kornvarer4 5480,0-0,3
05 Grønnsaker og frukt8 5230,0-0,1
06 Sukker, sukkervarer og honning9680,00,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier2 4990,0-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)5 0230,00,0
09 Forskjellige matvarer4 8730,00,1
 
1 Drikkevarer og tobakk6 8490,0-0,1
11 Drikkevarer4 6180,0-0,1
12 Tobakk og tobakksvarer2 2310,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer31 419-0,1-0,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå290,00,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 2050,0-0,1
23 Rågummi1350,0-0,5
24 Tømmer, trelast og kork3 6680,0-0,1
25 Papirmasse og papiravfall2970,00,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd780,0-1,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2 4650,0-0,4
28 Malmer og avfall av metall21 399-0,1-0,3
29 Animalske og vegetabilske råvarer2 1430,0-0,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm33 4732,011,2
32 Kull, koks og briketter1 7340,00,1
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter27 6922,513,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte15 9840,0-0,1
34 Gass, naturlig og tilvirket6940,03,5
342 Flytende propan og butan5850,00,0
35 Elektrisk strøm3 3540,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks4 8850,0-0,2
41 Dyrefett og -oljer2 1850,0-0,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2 5460,0-0,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1540,0-0,2
 
5 Kjemiske produkter48 700-0,2-0,3
51 Organiske kjemiske produkter5 6830,0-0,1
52 Uorganiske kjemiske produkter3 469-0,1-0,1
53 Farge- og garvestoffer2 6000,00,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter12 8250,0-0,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter5 0390,0-0,1
56 Kunstgjødsel2 3330,00,0
57 Plastråstoffer3 3630,0-0,2
58 Plast, halvfabrikata4 4050,00,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt8 983-1,1-1,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale71 9230,20,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn3090,20,1
62 Varer av gummi, i.e.n.3 9630,0-0,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)5 1080,0-0,3
64 Papir, papp og varer derav5 1130,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer5 881-0,1-0,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler6 6480,0-0,3
67 Jern og stål12 5441,01,0
68 Metaller, unntatt jern og stål6 1280,0-0,2
69 Varer av metaller, i.e.n.26 2290,0-0,1
 
7 Maskiner og transportmidler199 4700,51,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr16 8460,0-1,6
72 Maskiner for spesielle industrier20 010-0,1-0,3
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 3060,0-0,4
74 Andre industrimaskiner og -utstyr26 675-0,1-0,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr12 648-0,1-0,4
76 Telekommunikasjonsapparater17 7940,1-0,2
77 Elektriske maskiner og apparater26 185-0,1-0,3
78 Kjøretøyer for veg60 9780,00,0
79 Andre transportmidler17 0286,822,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer69 7980,1-0,1
81 Prefabrikerte bygninger6 3430,1-0,3
82 Møbler og deler11 120-0,2-0,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 320-0,1-0,3
84 Klær og tilbehør til klær14 1720,0-0,1
85 Fottøy4 212-0,3-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument12 1000,80,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2 157-0,2-0,6
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.18 3740,2-0,1
 
9 Andre varer og transaksjoner8470,0-0,5
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art3220,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler90,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)5160,0-0,9

Tabell 14 
Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for eksport , varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall hittil i år for eksport , varegrupper etter SITC1
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode hittil i år
August 2019
1Revisjon siden første publisering: summen av månedstallene («hittil i år») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene slik de var første gang de ble publisert. Revisjon siden forrige publisering: summen av månedstallene («hittil i året») slik de foreligger nå, sammenlignet med summen av månedstallene («hittil i året») slik de forelå ved forrige publisering av oppdaterte tall for den aktuelle perioden. Ved forrige publisering var tallene for måneder forut for måneden angitt i tabellhodet allerede revidert et antall ganger (se omtale av revisjonspraksisen i «om statistikken»). Den normale utviklingen er størst revisjoner fra første publiseringsmåned – og mindre endringer utover i året. Dette illustreres i denne tabellen ved at prosentvis endring i «endring fra første gangs publisering» normalt er høyere enn i «endring fra forrige publisering».
2Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt606 7140,01,2
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)150 3340,00,0
Naturgass (SITC 343)135 9630,05,0
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)3 9380,05,9
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)4 3172,214,1
Fastlandseksport312 1630,00,0
 
0 Matvarer og levende dyr70 5670,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 03370,0-0,1
01 Kjøtt og kjøttvarer171-0,4-0,8
02 Meierivarer og egg5420,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr65 4600,0-0,1
04 Korn og kornvarer3490,0-0,3
05 Grønnsaker og frukt1230,0-0,2
06 Sukker, sukkervarer og honning450,00,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier2980,0-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 3500,0-0,1
09 Forskjellige matvarer1 1920,0-0,1
 
1 Drikkevarer og tobakk6880,0-0,2
11 Drikkevarer6820,0-0,2
12 Tobakk og tobakksvarer70,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer12 4740,10,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå4330,00,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter40,00,0
23 Rågummi300,00,0
24 Tømmer, trelast og kork2 6870,00,3
25 Papirmasse og papiravfall1 8800,00,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1840,00,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2 873-0,1-0,2
28 Malmer og avfall av metall4 1010,30,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer2820,0-4,3
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm344 4600,02,1
32 Kull, koks og briketter10,00,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter192 7130,00,3
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte38 0030,00,9
34 Gass, naturlig og tilvirket148 6550,04,6
342 Flytende propan og butan11 0070,10,8
35 Elektrisk strøm3 0900,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 735-1,1-0,5
41 Dyrefett og -oljer907-0,70,5
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert314-0,1-0,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet514-2,5-2,6
 
5 Kjemiske produkter39 9770,0-0,2
51 Organiske kjemiske produkter11 7760,0-0,6
52 Uorganiske kjemiske produkter5 3440,00,2
53 Farge- og garvestoffer1 3160,00,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter4 3910,0-0,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 1520,0-0,2
56 Kunstgjødsel2:::
57 Plastråstoffer3 8590,0-0,1
58 Plast, halvfabrikata9090,0-0,5
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt11 2290,0-0,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale58 3800,01,0
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn460,0-12,4
62 Varer av gummi, i.e.n.483-0,1-0,7
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 115-0,1-0,2
64 Papir, papp og varer derav3 7890,00,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 0960,0-0,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 185-1,4-1,3
67 Jern og stål10 5380,0-0,1
68 Metaller, unntatt jern og stål34 6010,01,8
69 Varer av metaller, i.e.n.5 5280,00,1
 
7 Maskiner og transportmidler61 2460,3-0,4
71 Kraftmaskiner og -utstyr6 216-0,2-6,9
72 Maskiner for spesielle industrier7 851-0,3-0,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner4320,0-0,7
74 Andre industrimaskiner og -utstyr11 320-0,4-0,7
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 9960,0-0,7
76 Telekommunikasjonsapparater4 2000,0-0,8
77 Elektriske maskiner og apparater11 9520,0-0,2
78 Kjøretøyer for veg5 885-0,1-0,4
79 Andre transportmidler11 3942,64,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer16 567-0,1-0,3
81 Prefabrikerte bygninger9340,0-0,1
82 Møbler og deler1 8000,0-0,1
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1090,0-0,2
84 Klær og tilbehør til klær5880,0-0,3
85 Fottøy146-0,2-0,2
87 Vitenskapelige og tekniske instrument8 192-0,10,2
88 Fotografiske og optiske artikler, ur168-4,8-5,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.4 629-0,1-1,2
 
9 Andre varer og transaksjoner621-0,1-0,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art10,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler20,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)618-0,1-0,1

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2018. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om totalimport og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB