431918_not-searchable
/utdanning/statistikker/nasjprov/aar
431918
statistikk
2020-11-17T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
nasjprov, Nasjonale prøver, elever, grunnskoler, resultater, elevprestasjoner, mestringsnivåGrunnskoler, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
true

Nasjonale prøver

Oppdatert

Nøkkeltall

24,6 %

av elever på 5. trinn skårer på laveste mestringsnivå i engelsk

Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå.
2020
Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Engelsk 5 trinn.Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Lesing 5 trinn.Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Regning 5 trinn.
Alle elever24,623,324,0
 
Kjønn
Gutter24,325,421,3
Jenter25,021,126,7
 
Innvandringsbakgrunn
Innvandrere25,038,938,8
Norskfødte med innvandrerforeldre18,532,835,2
Den øvrige befolkningen25,421,021,5
 
Foreldres utdanningsnivå
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning29,534,335,2
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning21,816,717,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5.trinn, etter foreldres utdanningsnivå, sentralitet og år. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5.trinn, etter foreldres utdanningsnivå, sentralitet og år. Prosent
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
2017
Alle elever
Sentrale kommuner21,651,227,222,452,824,822,351,026,7
Noe sentrale kommuner25,252,422,425,454,120,623,752,423,9
Mindre sentrale kommuner28,050,821,229,351,918,826,650,922,5
Minst sentrale kommuner29,050,320,728,552,918,625,552,621,8
 
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning
Sentrale kommuner28,651,619,833,853,213,033,451,415,1
Noe sentrale kommuner30,852,017,234,253,712,232,652,315,1
Mindre sentrale kommuner33,548,518,037,451,211,435,050,514,5
Minst sentrale kommuner35,548,815,737,251,011,933,551,914,6
 
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning
Sentrale kommuner17,651,131,315,352,831,815,550,933,6
Noe sentrale kommuner21,452,825,818,754,726,617,052,730,3
Mindre sentrale kommuner23,852,823,422,752,924,419,751,528,9
Minst sentrale kommuner23,651,524,920,155,024,818,253,528,3
 
Foreldrenes utdanning er ukjent
Sentrale kommuner23,447,229,542,146,311,637,145,717,2
Noe sentrale kommuner26,546,627,044,142,913,040,744,314,9
Mindre sentrale kommuner35,643,720,750,040,010,044,344,311,3
Minst sentrale kommuner21,055,223,846,544,49,135,446,917,7

Tabell 2 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter sentralitet og foreldres utdanningsnivå. År. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter sentralitet og foreldres utdanningsnivå. År. Prosent
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
2017
Alle elever
Sentrale kommuner7,717,840,721,912,08,317,141,120,912,57,421,437,022,212,0
Noe sentrale kommuner9,620,542,318,98,79,619,143,219,38,78,624,238,820,28,2
Mindre sentrale kommuner10,721,342,017,98,19,621,045,117,36,97,924,339,720,17,9
Minst sentrale kommuner10,021,541,418,38,810,218,944,718,37,98,423,439,220,88,2
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning
Sentrale kommuner11,723,442,316,56,113,124,944,213,44,512,130,438,414,64,5
Noe sentrale kommuner13,924,440,615,35,714,525,642,813,43,713,431,437,813,73,7
Mindre sentrale kommuner13,724,541,614,85,413,626,544,511,73,610,730,938,815,83,9
Minst sentrale kommuner13,625,240,815,15,414,223,746,211,84,212,429,539,514,73,9
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning
Sentrale kommuner4,814,140,025,515,64,611,839,726,117,93,915,436,527,316,9
Noe sentrale kommuner5,717,444,021,911,05,213,944,024,312,74,418,339,925,411,9
Mindre sentrale kommuner7,518,742,520,810,65,116,146,822,29,84,718,640,924,311,4
Minst sentrale kommuner6,318,242,221,411,95,814,343,924,611,54,317,339,426,812,2
Foreldrenes utdanning er ukjent
Sentrale kommuner20,523,531,813,311,029,631,028,66,74,023,832,527,511,15,0
Noe sentrale kommuner28,124,031,89,46,836,331,026,34,71,826,336,626,39,31,5
Mindre sentrale kommuner28,921,138,27,93,944,933,314,57,20,032,132,129,52,63,8
Minst sentrale kommuner22,223,134,313,96,536,029,029,04,02,022,839,527,27,92,6

Tabell 3 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
2020
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
Begge kjønn
Alle utdanningsnivåer24,647,827,623,355,121,624,051,724,3
Grunnskole eller ingen fullført utdanning30,049,420,643,549,47,147,045,87,2
Videregåendeskole-nivå29,448,522,131,756,012,331,853,714,5
Universitets- og høgskoleutdanning21,847,330,816,755,627,617,351,830,8
Uoppgitt30,544,025,545,743,610,642,243,314,5
Gutter
Alle utdanningsnivåer24,347,927,925,454,719,821,350,428,3
Grunnskole eller ingen fullført utdanning31,050,518,645,948,06,141,150,48,5
Videregåendeskole-nivå28,749,122,134,654,610,928,853,417,7
Universitets- og høgskoleutdanning21,447,131,518,755,825,515,349,235,5
Uoppgitt30,744,425,046,342,511,138,445,416,2
Jenter
Alle utdanningsnivåer25,047,727,321,155,523,426,753,220,1
Grunnskole eller ingen fullført utdanning29,048,522,641,350,78,052,641,46,0
Videregåendeskole-nivå30,047,922,128,857,413,834,854,111,1
Universitets- og høgskoleutdanning22,247,630,214,755,529,819,454,626,0
Uoppgitt30,343,526,245,044,810,246,041,312,8

Tabell 4 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
2020
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Begge kjønn
Alle utdanningsnivåer8,917,242,920,610,59,417,441,622,19,67,723,338,520,110,3
Grunnskole eller ingen fullført utdanning18,223,739,913,84,423,230,236,88,21,619,638,030,89,22,4
Videregåendeskole-nivå11,921,943,716,46,012,523,844,715,43,610,930,640,013,94,6
Universitets- og høgskoleutdanning5,614,143,223,713,45,312,341,227,513,64,317,539,124,814,3
Uoppgitt28,219,130,713,28,738,128,924,56,91,621,235,728,011,14,0
Gutter
Alle utdanningsnivåer9,017,142,021,310,611,619,641,819,57,57,721,536,321,712,8
Grunnskole eller ingen fullført utdanning18,523,040,114,44,126,132,733,17,01,018,635,631,511,23,1
Videregåendeskole-nivå11,922,542,816,56,216,026,642,512,32,611,228,838,615,65,8
Universitets- og høgskoleutdanning5,713,842,324,613,66,814,343,224,910,84,215,836,226,317,5
Uoppgitt32,219,430,212,65,544,929,219,84,51,621,834,327,711,44,7
Jenter
Alle utdanningsnivåer8,717,343,719,910,37,215,141,424,711,77,825,240,718,57,8
Grunnskole eller ingen fullført utdanning17,924,439,813,24,720,227,740,59,42,220,640,430,27,11,7
Videregåendeskole-nivå11,921,444,616,25,89,021,046,818,54,710,532,441,512,23,3
Universitets- og høgskoleutdanning5,514,444,222,713,33,810,239,230,216,64,419,342,123,310,9
Uoppgitt24,518,931,113,811,731,828,728,99,11,620,736,928,210,83,4

Tabell 5 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
2020
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
Begge kjønn
Innvandrere25,044,230,838,949,511,638,846,514,7
Norskfødte med innvandrerforeldre18,547,733,832,854,213,035,249,415,5
Den øvrige befolkningen25,448,026,621,055,623,421,552,426,1
Gutter
Innvandrere26,545,428,240,948,310,833,949,117,1
Norskfødte med innvandrerforeldre20,249,830,035,853,111,231,251,017,8
Den øvrige befolkningen24,647,827,623,155,421,519,250,430,4
Jenter
Innvandrere23,543,233,337,050,712,443,644,012,4
Norskfødte med innvandrerforeldre16,845,637,629,855,414,839,247,713,1
Den øvrige befolkningen26,248,325,618,955,825,323,954,521,6

Tabell 6 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
2020
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Begge kjønn
Innvandrere17,518,337,117,29,923,728,234,410,73,015,432,632,214,05,8
Norskfødte med innvandrerforeldre7,816,744,321,010,113,624,840,915,45,210,329,736,915,67,6
Den øvrige befolkningen8,117,243,320,910,67,615,642,423,810,66,721,839,321,211,0
Gutter
Innvandrere18,419,436,816,78,727,729,431,09,42,614,830,831,415,27,8
Norskfødte med innvandrerforeldre9,018,143,620,58,817,028,339,212,33,110,328,236,416,78,5
Den øvrige befolkningen8,116,842,421,810,99,617,843,121,18,46,719,936,822,913,7
Jenter
Innvandrere16,617,237,417,711,119,727,037,712,13,416,034,433,012,83,8
Norskfødte med innvandrerforeldre6,615,345,121,511,510,221,342,718,67,210,231,337,414,46,6
Den øvrige befolkningen8,117,544,220,010,25,613,341,626,512,96,723,741,819,58,3

Tabell 7 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå og elevenes mestringsnivå ved tilsvarende prøve på 5.trinn. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå og elevenes mestringsnivå ved tilsvarende prøve på 5.trinn. Prosent1
2020
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
1Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat dette året.
Elevenes mestringsnivå på 5.trinn
Alle elever
123,239,834,62,20,222,539,236,12,10,020,354,324,31,00,1
23,114,460,119,33,13,413,455,923,34,02,819,356,319,12,5
30,30,920,642,635,60,51,321,043,533,70,42,019,541,736,4
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn35,724,523,69,27,043,129,819,35,82,133,833,221,28,23,6
 
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning
127,740,829,61,80,125,742,031,21,10,023,755,220,60,60,0
24,618,060,015,51,95,118,357,816,91,94,225,355,513,51,5
30,41,627,044,426,61,22,732,743,919,50,84,128,442,824,0
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn42,429,722,04,31,650,433,613,91,80,444,835,215,83,50,7
 
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning
119,238,839,12,60,318,535,842,33,30,116,353,228,81,50,2
22,212,360,221,63,72,410,554,727,15,31,915,856,822,43,1
30,20,718,342,038,80,31,018,243,337,10,31,417,141,439,8
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn25,720,625,514,813,329,524,328,512,65,122,227,727,514,28,4
 
Foreldres utdanning er ukjent
122,343,630,93,20,030,141,827,50,70,021,553,824,10,60,0
25,615,959,516,92,16,119,559,113,41,85,525,851,115,91,6
31,21,222,635,739,34,72,320,955,816,30,03,418,644,133,9
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn37,718,924,211,08,149,430,016,03,71,026,736,823,99,53,1

Tabell 8 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn og 9.trinn. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn og 9.trinn. Prosent
2017
Mestringsnivå lesingMestringsnivå regning
1234512345
Trinn
8.trinn8,817,842,020,211,27,722,237,621,610,8
9.trinn5,111,636,325,621,54,315,233,626,320,6

Tabell 9 
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori

Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2020
SkalapoengAntall elever
EngelskLesingRegningEngelskLesingRegning
 
Begge kjønn50505060 08359 90160 520
Gutter50495130 24930 09830 624
Jenter50504929 83329 80229 896
 
Fylke
Viken51505014 81714 74614 846
Oslo5252516 6186 5536 636
Innlandet4950493 6693 6963 730
Vestfold og Telemark5049494 6814 6494 722
Agder4949493 6793 6833 714
Rogaland5150506 2326 1986 239
Vestland5049507 3217 3507 402
Møre og Romsdal5049502 8762 8762 921
Trøndelag - Trööndelage4949495 2265 2265 261
Nordland4949482 4382 4602 492
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku5049482 5262 4642 557
Uoppgitt fylke000000
 
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå49474620 97420 95621 181
Universitets- og høgskoleutdanning51525238 09538 03338 317
Uoppgitt4945451 0149121 022
 
Innvandringskategori
Innvandrere5146463 7813 6503 872
Norskfødte med innvandrerforeldre5247476 2276 1586 220
Den øvrige befolkning50505050 07550 09350 428

Tabell 10 
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori

Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2020
SkalapoengAntall elever
EngelskLesingRegningEngelskLesingRegning
 
Begge kjønn50505059 98360 20060 268
Gutter50495130 35930 46630 578
Jenter50514929 62429 73429 690
 
Fylke
Viken51505014 82014 89714 878
Oslo5353526 5046 5046 504
Innlandet4950493 7883 8493 829
Vestfold og Telemark5049494 6594 6824 684
Agder4949493 6933 7023 705
Rogaland5050505 9525 9525 950
Vestland5049507 1457 2727 277
Møre og Romsdal5049493 0973 1003 127
Trøndelag - Trööndelage4949495 1275 1185 129
Nordland4948482 5892 5722 586
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku5049482 6092 5522 599
Uoppgitt fylke000000
 
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå48464622 21322 36622 341
Universitets- og høgskoleutdanning52525236 63636 77336 783
Uoppgitt4541441 1341 0611 144
 
Innvandringskategori
Innvandrere4844464 9654 9135 033
Norskfødte med innvandrerforeldre5047484 8164 8424 821
Den øvrige befolkning50515050 20250 44550 414

Tabell 11 
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 9. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori

Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 9. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2020
SkalapoengAntall elever
LesingRegningLesingRegning
 
Begge kjønn545359 74559 801
Gutter525430 29130 461
Jenter555229 45329 340
 
Fylke
Viken545314 96514 978
Oslo56556 2086 208
Innlandet53523 9843 974
Vestfold og Telemark53534 7214 713
Agder53533 7193 733
Rogaland53546 0006 008
Vestland53537 0867 072
Møre og Romsdal53533 0042 996
Trøndelag - Trööndelage53535 1075 082
Nordland52522 4062 425
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku52522 5452 612
Uoppgitt fylke0000
 
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå505022 30322 284
Universitets- og høgskoleutdanning565636 54836 511
Uoppgitt44478941 006
 
Innvandringsbakgrunn
Innvandrere47494 8515 018
Norskfødte med innvandrerforeldre51514 4814 480
Den øvrige befolkning545450 41350 303

Om statistikken

Formålet med nasjonale prøver er å kartlegge elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Prøvene er en del av underveisvurderingen og danner grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen. Prøvene gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn (9. trinn har bare prøver i lesing og regning).

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Mestringsnivå -- Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5.trinn og fem nivåer for 8.trinn og 9. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter beregnet poengsum (skalapoeng) på prøvene.

Skalapoeng -- I tillegg til mestringsnivåene, vil elevenes resultater fra og med 2014 publiseres på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Elevenes poengsum er aldri like fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50.

For utdypende informasjon om skalapoeng og hva som er nytt med gjennomføring av nasjonale prøver fom. 2014, se Utdanningsdirektoratets hjemmeside.

Tabellen under viser skalapoenggrensene for hvert mestringsnivå i engelsk, lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn (NB: poenggrensene for prøvene i lesing er ikke endelig fastsatt):

Engelsk 5. trinn

Mestringsnivå

Skalapoeng (min-max)

1

19-42

2

43-56

3

57-78

Lesing 5. trinn

1

19-42

2

43-56

3

57-74

Regning 5. trinn

1

19-42

2

43-56

3

57-78

Engelsk 8. trinn

1

19-36

2

37-44

3

45-56

4

57-62

5

63-78

Lesing 8. trinn

1

18-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-75

Regning 8. trinn

1

20-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-80

Lesing 9. trinn

1

18-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-75

Regning 9. trinn

1

10-37

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-90

Standard klassifikasjoner

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase NUDB. Det er de nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som benyttes.

Sosial bakgrunn henviser til foreldrenes høyeste fullførte utdanning. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn/foreldrenes høyeste fullførte utdanning.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008 . Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen .

Sentraliteten i elevens skolekommune er kodet etter Standard for sentralitet 2008 .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Tall for fylkesnivå og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderingen og skal gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn (9.trinn har bare prøver i lesing og regning).

Nasjonale prøver på 5. og 8. årstrinn har blitt gjennomført årlig siden 2007. Høsten 2010 ble det også gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 9. årstrinn.

Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Elevene på 9. årstrinn gjennomfører de samme prøvene som elevene på 8. trinn.

Det gjennomføres tre prøver på 5. og 8. trinn, i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk. Som nevnt avholdes det kun prøver i lesing og regning på 9. årstrinn. Fra og med høsten 2010 er prøvene i regning og lesing på engelsk blitt avholdt elektronisk.

Prøvene i lesing og regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementer og direktorater er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken kan sees i sammenheng med statistikk over elever i grunnskole.

Lovhjemmel

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

EØS-referanse

Ikke relevant.

 

Produksjon

Omfang

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og fra 2010 9. trinn i grunnskolen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på disse trinnene, jf. forskriften til opplæringsloven av 23. juni 2006, § 2-4, og forskriften til privatskoleloven av 14. juli 2006, § 2-4. Skolen kan etter gitte vilkår fatte vedtak om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver.

Statistikken omfatter elever i grunnskolen som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og/eller regning. Elever på disse trinnene som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene er ikke inkludert.

Utdanningsdirektoratet har publisert tall for elever som er fritatt fra deltagelse eller av annen grunn ikke har gjennomført nasjonale prøver på deres nettsider Skoleporten.

I statistikken for Nasjonale prøver 2011 er det publisert tall for prøvedeltagelse på regning 5. trinn som viser andelen elever som har tatt prøven i forhold til det tilsvarende elevtallet i GSI per 1. oktober.

I statistikken for Nasjonale prøver 2013 er det publisert tall for andel elever med fritak etter prøve.

I statistikken for Nasjonale prøver 2014 er det publisert andel deltatt, fritatt og ikke deltatt på 5. trinn, etter innvandringskategori.

 

Datakilder og utvalg

Resultatene fra nasjonale prøver rapporteres inn gjennom prøveadministrasjonssystemet PAS som er eid av Utdanningsdirektoratet.

SSB mottar årlig et spesifisert uttrekk av data for de nasjonale prøvene fra Utdanningsdirektoratet, med hjemmel i statistikkloven.

Statistikken for nasjonale prøver er ikke basert på utvalgstrekking.

Datainnsamling, editering og beregninger

Den enkelte skole er ansvarlig for at resultatene for nasjonale prøver registreres i prøveadministrasjonssystemet PAS. Data for nasjonale prøver oppbevares i PAS i en tidsbegrenset periode. Før data for nasjonale prøver pseudonymiseres mottar SSB årlig et spesifisert uttrekk av dataene, med hjemmel i statistikkloven. Disse dataene gjennomgår deretter kontroll og editering, før de langtidslagres hos SSB til bruk i offisiell statistikk.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av data etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter dublettkontroll, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEREG (befolkningsregisteret) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel opplysninger om innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. Det gjennomføres også kontroller under og etter editering og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger (innenfor hvert mestringsnivå for hver av de nasjonale prøvene) av antall elever med de angitte egenskapene, f.eks. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Andeler på de ulike mestringsnivåene beregnes ved å dividere antall elever på mestringsnivået med antallet elever på alle mestringsnivåer.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person. Dette følger lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 7.

.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fram til 2013 har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene satt fast for de prøvene som gjennomføres elektronisk, altså engelsk og regning. Dette gjør det meningsfullt å se endringer i prosentandelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet.

Fra og med 2014 blir i tillegg ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg på 6 prosent av elevene hvert år. Prøvene som avlegges ett år blir deretter lenket sammen med prøvene året etter ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gjør det mulig å måle utviklingen til elevenes resultater i engelsk og regning over tid fra og med 2015. For lesing ble dette mulig fra 2017, fordi denne prøven ble elektronisk først i 2016.

I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år, til og med 2013, ble poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skulle gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette var å gi best mulig sammenligningsgrunnlag for lokalt nivå.

Når det gjelder nasjonale prøver fra 2007-2013 er det viktig å understreke at endringer over tid for en gruppe elever ikke bør sees på som en absolutt endring. Mindre andel elever på nivå 1 og flere på nivå 3 i et gitt fylke er ikke nødvendigvis et uttrykk for at elevenes ferdigheter har bedret seg i absolutt forstand. Det kan antas at det underliggende ferdighetsnivået på landsplan endrer seg lite på ett år, men særlig hvis man gjør sammenligninger over flere år er det viktig å ha i tankene at forbedring relativt til det nasjonale nivået også kan skyldes at det underliggende ferdighetsnivået i landet som helhet har gått ned. Man bør med andre ord være varsom med å tolke framgang i resultater som annet enn framgang i forhold til andre grupper eller i forhold til den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå.

Fra og med de nasjonale prøvene høsten 2010 er det mulig å sammenligne resultatene til elevene på 8.trinn med de samme elevenes resultater på 5.trinn tre år tidligere. For en del elever har vi ikke resultater fra 5.trinn tre år tidligere. Dette kan skyldes at det hadde fritak/ikke møtte til prøvene på 5.trinn, har kommet til landet etter 5.trinn eller har feil i fødselsnummer som gjør at vi ikke får koblet de to årgangene. Ved sammenligninger mellom 5. og 8.trinn er det også viktig å huske at mestringsnivåskalaen har tre nivåer på 5.trinn og fem nivåer på åttende trinn.

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat fra denne prøven dette året.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data er korrekt registrert inn eller om registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta lite problemer med utilstrekkelig registrering, og en god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene.

Selv om statistikken for nasjonale prøver ikke er basert på utvalgstrekking, må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Resultater for grupper med få elever i vil være sårbare for enkeltprestasjoner, der én elevs svært gode eller dårlige resultat vil kunne påvirke gjennomsnittet i stor grad.

Revisjon

Ikke relevant.