[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr. 48, 1996

Pensjonistene fikk mindre renteinntekter


Folketrygdpensjonistenes renteinntekter sank med 36 prosent i faste priser fra 1993 til 1994. I gjennomsnitt var nedgangen 4 000 kroner for alderspensjonister, 2 000 kroner for uførepensjonister og 4 500 kroner for etterlattepensjonister. På tross av vekst i pensjonistenes folketrygd-ytelser, tjenestepensjon og aksjeutbytte, var veksten for svak til å kompensere for reduksjonen i renteinntekter.

I 1994 utgjorde renteinntektene i gjennomsnitt 7 000 kroner for alderspensjonister, 3 300 for uførepensjonister og 7 900 kroner for etterlattepensjonister. Renteinntektenes andel av bruttoinntekt sank fra 10 til 6,5 prosent for alderspensjonister, fra 4,7 til 3 prosent for uførepensjonister og fra 7 til 4,5 prosent for etterlattepensjonister fra 1993 til 1994. Nedgangen i renteinntekter for alle personer 17 år og over var på 35 prosent.

Lavere bruttoinntekt
Reduksjonen i renteinntekter bidrog til at gjennomsnittlig bruttoinntekt for alders-, uføre- og etterlattepensjonister sank med henholdsvis 1,6, 0,5 og 1,4 prosent. Dette til tross for vekst i andre inntektsarter. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for alderspensjonister var 108 900 kroner, for uførepensjonister 111 800 kroner og for etterlattepensjonister 174 800 kroner i 1994. Tilsvarende tall i faste priser for de tre pensjonistgruppene i 1993 var henholdsvis 110 700, 112 400 og 177 300 kroner.

Økning i ytelser fra folketrygden
Gjennomsnittlige ytelser fra folketrygden var 72 400 kroner for alderspensjonister, 79 000 kroner for uførepensjonister og 51 000 kroner for etterlattepensjonister. Mens det bare var små endringer for uføre- og etterlattepensjonister, innebar dette en realvekst på 2 prosent for alderspensjonister. Folketrygdytelsenes andel av gjennomsnittlig bruttoinntekt var 66 prosent for alderspensjonister, 71 prosent for uførepensjonister og 29 prosent for etterlattepensjonister.

Vekst i tjenestepensjon
Over halvparten av alders- og etterlattepensjonistene og mer enn en tredel av uførepensjonistene hadde inntekter fra tjenestepensjon, føderåd, livrenter eller egen pensjonsforsikring. Tjenestepensjon og lignende var i 1994 på 17 900 kroner for alderspensjonister, 9 300 kroner for uførepensjonister og 19 800 kroner for etterlattepensjonister. For alderspensjonistene var dette en realvekst på 1 prosent og for etterlattepensjonistene en økning på 4 prosent i forhold til året før. For alderspensjonistene utgjorde tjenestepensjon og lignende 16 prosent, for uførepensjonistene 8 prosent og for etterlattepensjonistene vel 11 prosent av bruttoinntekt.

Økt aksjeutbytte
Mens renteinntektene sank, økte gjennomsnittlig aksjeutbytte og antall pensjonister med utbetalt aksjeutbytte fra 1993 til 1994. Nær 10 prosent av alderspensjonistene, 6 prosent av uførepensjonistene og 13 prosent av etterlattepensjonistene fikk utbetalt aksjeutbytte i 1994. Gjennomsnittlig aksjeutbytte for alderspensjonister var 1 800 kroner, for uførepensjonister 800 kroner og for etterlattepensjonister 3 100 kroner dette året. Økningen i aksjeutbytte for alders- og uførepensjonistene var på henholdsvis 13 og 2 prosent fra 1993 til 1994. Utbetalt aksjeutbytte for alle personer 17 år og over økte også betydelig i perioden (jamfør Ukens statistikk nr. 12/96).

Om statistikken
Enhet i statistikken er personer som ifølge Rikstrygdeverket mottar alders-, uføre- eller etterlattepensjon fra folketrygden ved utgangen av inntektsåret. Noen av dem kan ha vært yrkesaktive deler av året. Statistikken omfatter 891 000 personer, dvs. alle folketrygdpensjonister, bortsett fra etterlatte familiepleiere og barnepensjonister (ca. 700 i 1994). Til sammenligning gis det tall for alle personer 17 år og over og etter sosioøkonomisk status. Sosioøkonomisk status er bestemt av hvilken type inntekt man hovedsakelig lever av. Personer som er folketrygdpensjonister vil etter denne inndelingen også kunne bli gruppert som næringsdrivende eller ansatte, avhengig av inntektens sammensetning og størrelse. Statistikken gir opplysninger om inntekter og fradrag hentet fra skatteligningen. Beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Skattefrie inntekter kommer ikke med i statistikken.

[Figur 7]

Figur 7: Folketrygdpensjonister etter pensjonsstatus. Renter av bankinnskudd o.l. 1993 og 1994. Gjennomsnitt i faste priser (1994-kroner)


Ny statistikk

Selvangivelsesstatistikk for folketrygdpensjonister, 1994.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Grethe Sparby, tlf. 62 88 52 41, e-post: gsp@ssb.no eller Terje Erstad, tlf. 62 88 51 83, e-post:ter@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 48, 1996