Nordmenns kulturbruk:

22 ganger på kulturtilbud per år

---

Nordmenn er i gjennomsnitt 22 ganger på kulturtilbud i løpet av et år. Kino, idrettsarrangement og folkebibliotek er de kulturtilbudene de fleste benytter seg av. Nær 50 prosent av befolkningen har aldri vært på verken opera- eller ballettforestillinger. Det viser Statistisk sentralbyrås undersøkelser om nordmenns kultur- og medievaner i første halvdel av 1990-årene.

---

Idrettsplasser og folkebibliotek er de tilbudene nordmenn har nærmest sine hjemsteder. 83 prosent bor mindre enn fem kilometer fra en idrettsplass eller en idrettshall. Teater er derimot den typen kulturtilbud som nordmenn har lengst reisevei til. Fra 1991 til 1994 har tilgjengeligheten til de fleste tilbudene blitt noe bedre.

Hadde folk hatt de ulike kulturtilbudene nærmere hjemstedet sitt, var det kino de helst ville ha gått mer på. Færrest ville gått mer på opera.

Forskjell mellom kvinner og menn
Forskjellen i interesse mellom kvinner og menn er størst når det gjelder ballett, teater, kunstutstilling og idrettsarrangement. Idrettsarrangement er det eneste kulturtilbudet der menn er mer interessert enn kvinner. Hele 42 prosent av alle menn som har vært på et idrettsarrangement det siste året er svært interessert i slike arrangement. Blant kvinner er det dem som har vært på opera og populærkonserter som har størst interesse for tilbudet.

Blant dem som derimot ikke er interessert er det en påfallende forskjell når det gjelder ballett. Hele 54 prosent av mennene som hadde vært på ballett det siste året, har ikke interesse for denne typen forestillinger.

Særlig har utdanning positiv betydning for kulturinteressen. Også barn av foreldre med høy utdanning har større interesser for kultur enn andre.

Barn og unge flittigst
Barn og unge er de flittigste brukerne av de fleste kulturtilbud, mens eldre mennesker bruker tilbudene minst. Både utdanning og inntekt har positiv sammenheng med kulturbruk. Dessuten er høyere funksjonærer mye mer aktive kulturbrukere enn arbeidere. Kvinner benytter de aller fleste tilbudene oftere enn menn. Denne forskjellen eksisterer uansett utdanning og bosted.

Begrenser vi kulturtilbudene til besøk på teater, opera, ballett, klassisk konsert og kunstutstilling, har antall gjennomsnittsbesøk vært på 3,7 ganger i 1991 og 4,0 ganger i 1994. I storbyene har 25 prosent vært sju eller flere ganger på slike tilbud, mens det bare gjelder 9 prosent i spredtbygde strøk. Det er likevel store forskjeller også blant dem som bor i storbyene, avhengig av kjønn, utdanning og yrke.

Nær 50 prosent har aldri vært på verken opera- eller ballettforestilling. Derimot har kun 1 prosent aldri vært på kino.

Lite opera- og ballettbesøk i Troms og Finnmark
Det er ikke så store forskjeller mellom de ulike delene av landet når vi ser kulturbruk under ett. Velger vi ut teater, opera, ballett, kunstutstilling og klassisk konsert, kommer det fram tydeligere forskjeller. Disse typer kulturbruk er mest vanlig i Oslo og Akershus, minst vanlig i de to nordligste fylkene og i de indre østlandsfylkene. De klareste skillene fylkene imellom gjelder besøk på opera- og ballettforestillinger.

Nye medier
Fra begynnelsen på 1980-tallet har det vært økende tilgang til elektroniske kommunikasjonmidler som videospiller, CD-spiller og datamaskin i hjemmene. Tilgangen er ikke likt fordelt i alle samfunnslag. I barnefamilier har for eksempel 84 prosent videospiller, mens andelen er 31 blant enslige over 45 år. Tilgangen til flere TV-kanaler har også økt betydelig, og mer enn 90 prosent har i 1995 flere kanaler å velge mellom. Nær 40 prosent har hjemme-PC.

Kvinner leser ukeblader og bøker, menn leser tidsskrifter
Det er en større andel bok- og ukebladlesere blant kvinner, mens menn i større grad er tidsskriftlesere. Disse tendensene holder seg også når vi kontrollerer for utdanningsnivå.

En av tre deltar i mediene
Omtrent en av tre har i løpet av en toårsperiode på en eller annen måte deltatt aktivt i mediene, ved intervjuer, egne avisinnlegg osv. Mennene er de mest aktive på de fleste felter, og de med høy utdanning kommer oftere til orde enn andre.

Figur 4: Andel som har vært på ulike kulturtilbud siste 12 måneder blant arbeidere og høyere funksjonærer. Prosent. 1991-1994

Figur 5: Andel av dem som har benyttet ulike kulturtilbud siste 12 måneder som er svært interessert og ikke interessert i kulturtilbudet. Alle og etter kjønn. Prosent. 1994

Figur 6: Andel som leser bøker, ukeblader og tidsskrifter en gjennomsnittsdag, etter kjønn og utdanning (16-79 år). Prosent. 1995

Ny statistikk

Kultur- og medievaner (Statistiske analyser nr. 13).
Mer informasjon: Odd Vaage, tlf. 21 09 46 69, e-post: ova@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 48, 1996