![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Alle fylkene på Sør- og Østlandet, unntatt Oslo og Aust-Agder, har en nedgang i antall åpnede konkurser sammenlignet med samme periode i fjor. Derimot øker antall konkurser i de fleste fylkene på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. Der er det kun Sogn og Fjordane og Troms som har en nedgang i antall konkurser sammenlignet med 1. halvår 1995.
Det ble åpnet i alt 1 900 konkurser i 1. halvår 1996. Dette er en svak økning fra samme periode i fjor, da det ble åpnet 1 884 konkurser. Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene. Størst prosentvis økning har Nord-Trøndelag med 53 prosent og Hordaland med 36 prosent, mens Sogn og Fjordane og Vest-Agder har en tilsvarende nedgang på henholdsvis 52 og 33 prosent.
Bygg og anlegg øker fortsatt
Av totalt 1 900 åpnede konkurser var 1 196 foretakskonkurser mens 704 var
personlige konkurser. Andelen av foretakskonkurser har økt noe sammenlignet med
1. halvår 1995.
Bygge- og anleggsvirksomheten har den største økningen i antall åpnede foretakskonkurser, fra 121 i 1. halvår 1995 til 157 i 1. halvår 1996. Det er en økning på 30 prosent. Næringen varehandel mv. har en økning på 5 prosent, til 474 foretakskonkurser. I de øvrige næringer er det registrert nedgang i antall foretakskonkurser.
Flest personlige konkurser er det i bygge- og anleggsvirksomheten, med 195 konkurser. Det er en økning på 33 prosent sammenlignet med 1. halvår 1995.
For næringene varehandel mv., eiendomsdrift mv. og annen offentlig tjenesteyting er tallene for personlige konkurser 1. halvår ikke sammenlignbare med tidligere perioder pga. ny næringsstandard.
Det er flest aksjeselskaper som går konkurs, det vil si 61 prosent av totalt antall konkurser. Over halvparten av de konkursrammede aksjeselskapene har en aksjekapital på 50 000 kroner, som er lovens minimumskrav.
Om statistikken
Fra og med 1. januar 1994 er SSBs konkursstatistikk basert på det nye
Konkursregisteret i Brønnøysund, mens opplysningene tidligere ble hentet fra
Løsøreregisteret. Tallene fra de to registrene er ikke direkte
sammenlignbare.
Opplysninger om selskapstype, alder og aksjekapital er hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Sysselsettings- og omsetningstallene bygger på opplysninger i Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister.
Fra og med 1. januar 1995 gir materialet fra Brønnøysund muligheter til å identifisere personlige konkurser. Disse var tidligere delvis inkludert i gruppen «uoppgitt» næring og delvis var de næringsfordelte. Personlige konkurser omfatter åpnede konkurser for personlige næringsdrivende og lønnstakere. I praksis betyr dette at dersom konkursdebitor ikke er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund, eller dersom den er et enkeltmannsforetak, grupperes den inn under de personlige konkursene. Fra og med 1. januar 1995 oppgis næringsfordeling på to siffer for personlige konkurser fra Brønnøysund. Opplysningene bygger på Skifterettenes tildeling av næring og det er knyttet en del usikkerhet til denne. De er derfor presentert i egen tabell.
Endringene fører til at de næringsfordelte konkursene fra og med 1. januar 1995 ikke direkte kan sammenlignes med tidligere perioder.
Figur 5: Foretakskonkurser 1. halvår 1995 og 1996![[Figur 5]](13-1-thumb.gif)