Ukens statistikk nr.35. 1996

Vekst i sysselsettingen blant innvandrere

4 300 flere innvandrere var arbeidstakere i 1995 enn året før. Det er en økning på 1 prosentpoeng. Størst vekst i yrkesdeltakelsen var det blant innvandrere bosatt i Finnmark, Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Møre og Romsdal. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidstakerstatistikk for innvand-rere fra 4. kvartal 1995.

Yrkesdeltakelsen har steget for samtlige innvandrergrupper det siste året, med unntak for innvandrere fra Nord-Amerika og Oceania. Størst økning har det vært blant innvandrerne fra Øst-Europa med 3,3 prosentpoeng. Blant innvandrerne fra Nord-Amerika og Oceania falt yrkesdeltakelsen med 0,5 prosentpoeng. I den norskfødte delen av befolkningen økte arbeidstakerandelen med 1,1 prosentpoeng. Selvstendig næringsdrivende er foreløpig ikke inkludert i statistikken.

Størst vekst blant menn
Sysselsettingen har økt mest blant mannlige innvandrere det siste året. Det samme gjelder også i den norskfødte delen av befolkningen. Arbeidstakerprosenten gikk opp med 1,2 prosentpoeng blant alle menn i befolkningen og 1,5 prosentpoeng blant mannlige innvandrere. For innvand-rerkvinnene var derimot veksten i arbeidstakerprosenten lavere enn blant kvinner generelt, med henholdsvis 0,6 mot 1,1 prosentpoeng. Blant ungdom var det innvandrerungdom som hadde den største økningen i sysselsettingen med 1,7 prosentpoeng. For ungdom generelt var økningen på 1,4 prosentpoeng.

Flere bosniere har fått jobb
Hvis vi tar utgangspunkt i de land som har minst ett tusen innvandrere i alderen 16-74 år i Norge, var det bosniere og innvandrere fra det tidligere Jugoslavia for øvrig som har hatt størst vekst i sysselsettingen fra 1994 til 1995. Deretter fulgte Etiopia, Iran, Irak og Vietnam (se figur).

Selv om sysselsettingen steg mest blant innvandrere fra Øst-Europa og den tredje verden, har denne innvand-rergruppen en markant lavere yrkesdeltakelse enn det vi finner blant norskfødte og innvandrere fra vestlige land. Lavest arbeidstakerprosent finner vi blant innvandrerne fra Øst-Europa og blant afrikanere, med henholdsvis 30,8 og 34,8 prosent.

Botid jevner ut forskjeller
Botid er svært viktig for nivået på sysselsettingen blant innvandrerne. Dette gjelder særlig for innvandrere fra den tredje verden og Øst-Europa. Generelt er det slik at sysselsettingsnivået øker med antall år bosatt i Norge. Forskjellene i arbeidstakerprosenten reduseres hvis vi tar utgangspunkt i innvandrere som har bodd mange år i Norge.

Yrkesdeltakelsen blant innvandrerne er også sterkt påvirket av den generelle konjunktursituasjonen. Innvandrere fra den tredje verden og Øst-Europa, som kom til Norge på slutten av 1980-tallet, har hatt større problemer med å få arbeid en de som kom tidligere, da situasjonen på arbeidsmarkedet var annerledes. Men nå ser det også ut til at de nyankomne innvandrerne får ta del i den sysselsettingsveksten som har pågått i Norge siden 1993.

Finnmark i særstilling
Blant innvandrere bosatt i Finnmark økte arbeidstakerprosenten med 4,0 prosentpoeng det siste året. Finnmark er dessuten det eneste fylket i landet med høyere yrkesdeltakelse blant utlendinger enn for befolkningen generelt. Det var også en relativt sterk vekst i yrkesdeltakelsen blant innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Møre og Romsdal, mens det var en liten nedgang i arbeidstakerprosenten blant innvand-rere bosatt i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag.

Om statistikken
Innvandrere er i denne statistikken førstegenerasjonsinnvandrere (personer født i utlandet av utenlandske foreldre). Arbeidstakerprosentene er beregnet ved å ta utgangspunkt i hvor mange det er innenfor en gruppe som er i arbeid , sett i forhold til det totale antallet personer i gruppen.

I forbindelse med omleggingen av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken har man endret referansetidspunktet fra 2. til 4. kvartal. Arbeidstakerstatistikken bygger på tall fra Arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene er ansvarlige for.

Statistikk over innvandrere som var registrert som helt arbeidsledige eller på tiltak ved utgangen av november 1995, ble publisert i Ukens statistikk nr. 8/96. Ny ledighetsstatistikk for innvandrere for 2. kvartal 1996 vil bli publisert i løpet av september.

Figur 4: Arbeidstakerprosenter for utvalgte fødeland. 4. kvartal 1994 og 1995

Figur 5: Arbeidstakerprosenter for innvandrere etter antall år bosatt i Norge. 4. kvartal 1985, 1990 og 1995

Ny statistikk

Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kv. 1995.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Arbeidsmarkedsstatistikk. Detaljerte tall gis i Grunntabeller for innvandrere og utenlandske statsborgere. Det publiseres også en ledighets- og tiltaksstatistikk for innvandrere fire ganger i året. Mer informasjon: Jan Erik Sivertsen, tlf. 21 09 47 82, e-post: jsi@ssb.no eller Morten Kjelsrud, tlf. 21 09 47 73, e-post:mok@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr.35. 1996