![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Inntektene fra forskuddsskattene har økt med 9,5 milliarder kroner, eller 8,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Ser en bort i fra arbeidsgiveravgiften er veksten på 7,4 milliarder kroner. Forskuddsordningen utgjør om lag 86 prosent av de totale skatteinntektene.
Tall fra skatteregnskapet viser at skatteinntektene til og med juli måned i år utgjør 145,5 milliarder kroner. Beløpet ligger 13,8 milliarder høyere enn tilsvarende periode i fjor. Det er en vekst på 10,4 prosent. Av dette kommer kommunene ut med en vekst i skatteinntektene på nærmere 1,8 milliarder kroner, eller 5,7 prosent, mens skattefordelingsfondet har en vekst på 22,6 prosent. Oljeskattene viser en vekst på 21 prosent.
Økte oljeskatter
Etterskuddsordningen utenom oljeinntektene kan vise til en vekst på 31 prosent,
mens oljeskattene har økt med 21 prosent i forhold til samme periode i fjor.
Til tross for reduksjoner i maksimalsatsene for skatt, har både kommuner og
fylkeskommuner fått økt skatteinntektene sine med henholdsvis 5,7 og 6,5
prosent i forhold til samme tidsrom i fjor.
For kommunene er den maksimale satsen for personlige skattytere redusert med 0,5 prosentenhet til 11,75 prosent i 1996, mens fylkeskommunen fra 1995 fikk redusert maksimalsatsen for etterskuddspliktige skattytere med 1,25 prosentenheter til 2,75 prosent. Satsene for fellesskatten til Skattefordelingsfondet for henholdsvis 1995 og 1996 er økt tilsvarende. Dette forklarer den sterke veks-ten i Skattefordelingsfondet, som hittil i år har hatt en vekst på 4,9 milliarder kroner eller 22,6 prosent sammenlignet med samme tidsrom i fjor.
Fylkesfordelte skatteinntekter
Skatteinntektene i alt utenom oljeskattene har hittil i år hatt en økning på
11,9 milliarder kroner eller 9,7 prosent. I gjennomsnitt har fylkene en
skatteøkning på 9,4 prosent. Høyest vekst har fylkene Møre og Romsdal, Sogn og
Fjordane og Oslo med henholdsvis 12,4, 12,1 og 11,7 prosent, mens Rogaland og
Finnmark hadde lavest vekst med henholdsvis 4,9 og 3,4 prosent. Det er store
individuelle forskjeller kommunene imellom.
Om statistikken
Innbetalt skatt blir, etter fradrag for en marginavsetning, fordelt på ulike
skattekreditorer ved bruk av beregnede fordelingstall. Trygde- og
pensjonspremier til folketrygden er også en del av fellesinnkrevingen, unntatt
såkalt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte. Det er særskilte
ordninger for innkreving av oljeskatter. Statistikken omfatter ikke
merverdiavgift og særskatter og -avgifter.
Korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene, er bare delvis innarbeidet i den løpende månedsstatistikken, særlig gjelder dette korreksjoner som foretas på skattefogdnivå.
Figur 11: Skatteinngangen fordelt på fylker. Prosentvis endring fra 1994-1995 og 1995-1996![[Figur 11]](13-1-thumb.gif)