![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
De 236 dødfødte i 1995 utgjorde 3,9 per 1 000 av alle fødte. Dette er de laveste tallene for dødfødte som noen gang er registrert i Norge. I 1994 var tallet på dødfødte 276.
I 1995 var det for første gang færre enn 4 dødfødte per 1 000 fødte barn i Norge. De siste ti årene har forholdstallet ligget mellom 4 og 5. For 30 år siden var andelen dødfødte tre ganger så stor. Det ble i 1995 registrert 60 300 levendefødte barn i Norge. Dette er 200 flere enn i 1994 og litt over gjennomsnittsnivået fra og med 1989. I første halvdel av 1980-årene var fødselstallene 10000 lavere.
Stadig eldre mødre
Det samlede fruktbarhetstallet - eller antall barn per kvinne - var i 1995
1,87. Det er det samme som året før. Fruktbarheten er dermed stadig 10 prosent
under det som kreves for å sikre reproduksjonen på lang sikt. Fruktbarheten
for kvinner under 30 år fortsatte å synke i 1995, mest blant tenåringene. For
kvinner i 20-årene var reduksjonen mindre enn de siste årene. Kvinner over 30
år føder imidlertid stadig flere barn. Morens gjennomsnittsalder ved første
fødsel stiger derfor fortsatt og var 26,5 år i 1995. Det er 1,5 år høyere enn
i 1986.
Færrest fødsler på Østlandet
Det geografiske fruktbarhetsmønsteret endret seg lite fra 1994 til 1995. Alle
østlandsfylkene hadde i 1995 et samlet fruktbarhetstall omkring 1,7- 1,8, som
var lavere enn i alle andre deler av landet. I alt åtte fylker fra Vest-Agder
og nordover kysten hadde et samlet fruktbarhetstall på 2,0 eller mer, men bare
to av dem, Finnmark og Rogaland, nådde over reproduksjonsnivået.
Flerfødsler stadig vanligere
I alt 926 flerfødsler i 1995 utgjorde 15,5 per 1 000 fødsler totalt, en større
andel enn noen gang før. Inntil midten av 1980-årene var andelen omkring 10 per
1 000. Blant de 926 flerfødslene i 1995 var det 909 tvillingfødsler, 16
trillingfødsler og en firlingfødsel. Dette var 62 flere tvillingfødsler enn
året før. Økningen kan i hovedsak tilskrives utviklingen innen
fødselsmedisin.
Tallet på fødte utenfor ekteskap fortsetter å stige og utgjorde nær 48 prosent av alle levendefødte i 1995. De fleste av disse barna har samboende foreldre.
Mål på fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et mål for fruktbarhetsnivå. SFT for 1995 er
et uttrykk for hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt vil få i løpet av den
fødedyktige perioden (15-49 år) ut fra fødselsratene som er registrert for hver
enkelt aldersgruppe i løpet av 1995.
For å kunne opprettholde folketallet på lang sikt - uten innflyttingsoverskudd fra utlandet - kreves det at hver kvinne i gjennomsnitt føder ei jente, altså at kvinnene reproduserer seg. Siden det alltid fødes om lag 6 prosent flere gutter enn jenter, blir det for hver jente i gjennomsnitt født 1,06 gutter, altså i alt 2,06 barn. Fordi noen kvinner dør før de når 50-årsalderen, trengs det i Norge et fruktbarhetstall på 2,08 for å sikre reproduksjonen.
Figur 3: Levendefødte. 1960-1995![[Figur 3]](4-1-thumb.gif)
Figur 4: Dødfødte pr. 1 000 fødte.1960-1995![[Figur 4]](4-2-thumb.gif)
Figur 5: Aldersavhengige fruktbarhetsrater. 1964, 1983 og 1995![[Figur 5]](4-3-thumb.gif)
Figur 6: Flerfødsler pr. 1 000 fødsler. 1960-1995![[Figur 6]](4-4-thumb.gif)