![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Til sammen 2 398 000 personer fikk utbetalinger, en økning på 36 000 personer fra 1993. I gjennomsnitt mottok hver person 146 000 kroner i lønn, honorar mv. i 1994. Det er en økning på 3,2 prosent fra året før. Av de samlede utbetalingene mottok menn bortimot to tredjedeler. Kvinner fikk i gjennomsnitt 115 000 kroner og menn 174 000 kroner. 17 prosent av kvinnene og 44 prosent av mennene fikk utbetalt mer enn 200 000. Den aldersgruppen som har de største gjennomsnittlige utbetalingene, er 40-åringene. Ser vi på veksten i utbetalingene fra 1993 til 1994, kommer 50-åringene best ut. I 1994 var det færre lønnsmottakere under 25 år enn i 1993.
I 1994 ble det utbetalt til sammen 350 milliarder kroner i lønn og honorar mv. Dette er en økning på 16 milliarder i forhold til året før. Det viser en oversikt fra innrapporteringen av lønns- og trekkoppgaver.
Færre får dagpenger
381 000 personer mottok til sammen nesten 11 milliarder kroner i dagpenger fra
trygdekontorene. Dette er en nedgang på nesten 900 millioner kroner i forhold
til året før, da 387 000 personer mottok dagpenger. Menn fikk bortimot to
tredjedeler av beløpet. For de fleste var beløpet på under 5 000 kroner.
Et større antall personer mottok i 1994 lave beløp i dagpenger enn året før. Gjennomsnittlig utbetalt beløp pr. person var 28 000 kroner. Dette er en nedgang på 6,2 prosent. Kvinner fikk i gjennomsnitt utbetalt 25 000 kroner og menn fikk 31 000 kroner. Ungdom under 25 år er den aldersgruppen hvor det er flest mottakere av dagpenger, men det er også her at nedgangen i antall mottakere er størst.
Det ble samme år utbetalt 97 milliarder kroner i pensjoner og lignende .
Alderspensjon fra Folketrygden utgjør 45 milliarder av dette beløpet, mens
pensjon og livrenter i arbeidsforhold, uførepensjon og underholdsbidrag er
andre store ytelser. I alt
1 312 000 personer mottok en eller flere
pensjonsytelser i 1994.
Grunnlag for tallene
Alle arbeidsgivere eller oppdragsgivere som i løpet av et år har utbetalt lønn
eller annen godtgjørelse til arbeidstakere eller oppdragstakere, er som
hovedregel pliktige å sende lønns- og trekkoppgaver til
kommunekasserer/Skattedirektoratet. Til dette formål foreligger en kodeoversikt
som i 1994 omfattet 150 koder for inndeling av lønnsarter, pensjoner,
utgiftsgodtgjørelser m.m. Kodene er inndelt i 13 ulike kodegrupper.
Skattedirektoratet er ansvarlig for vedlikehold av Lønns- og
trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret).
Beløpsmessig er koden for lønn, honorar mv. den største i LTO-registeret. Under denne koden innberettes det meste av utbetalt lønn og annen godtgjørelse som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I hovedsak omfatter dette kontantlønn, men også trekkpliktige naturalytelser betalt av arbeidsgiver slik som fri bolig, fri strøm, gruppelivsforsikring m.m.
Opplysningene i lønns- og trekkoppgaven er til hjelp ved utfylling av selvangivelsen og blir lagt til grunn ved ligningen av skattyter. Særlig gjelder dette for skattytere som leverer forenklet selvangivelse. Det ble i 1994 sendt inn 6,7 millioner lønns- og trekkoppgaver.
Figur 4: Fordeling av lønn, honorar mv. mellom menn og kvinner i 1994![[Figur 4]](5-1-thumb.gif)