Lite avfallsgjenvinning i offentlig sektor

---

Bare 15 prosent av avfallet fra offentlig sektor ble levert til materialgjenvinning eller forbrenning i 1994. Dette er langt mindre enn i industrien, der over halvparten av avfallet ble gjenvunnet eller forbrent. Det er også en lavere andel enn i husholdningen.

---

Utvalget dekket teknisk sektor i kommunene, statsadministrasjon med tilknytning til helse og andre sosialtjenester, undervisning i landbruksfag, universitet og høgskoler, forskningsvirksomhet, helse- og veterinærtjenester og sosiale tjenester for eldre. Dette utvalget representerte omkring 9300 bedrifter/enheter. Det er om lag 16 prosent av alle bedrifter/enheter innen offentlig sektor, privat tjenesteyting inkludert.

Mesteparten stein og grus
De totale avfallsmengdene fra disse virksomhetene var på 406 000 tonn. Omkring 1 prosent (4 000 tonn) var spesialavfall. Av det øvrige avfallet var omkring 60 prosent stein, grus og betong (mineralsk avfall). Dette er avfall som har oppstått i tilknytning til veianlegg i kommunenes tekniske sektor og er blitt lagt på egne, midlertidige fyllinger eller brukt som fyllmasse.

Figuren på neste side viser fordelingen av avfallet etter materiale og behandling. Spesialavfall og mineralsk avfall er unntatt fra mengdene, og figuren representerer derfor en fordeling av 162 000 tonn. Også i det videre tallgrunnlaget er mineralsk avfall holdt utenfor.

Emballasje utgjorde litt over 3,5 prosent (5 700 tonn) av avfallsmengdene fra de utvalgte sektorene. Dette bestod av 77 prosent papir, papp og kartong (4 400 tonn), mens plast utgjorde omkring 7 prosent (400 tonn). Glass, tre, jern og metall og tekstiler utgjorde 9 prosent, mens blandet emballasje utgjorde den resterende mengden.

Ifølge beregningene var mengden spesialavfall 4 000 tonn i 1994. Av dette utgjorde smittefarlig avfall 48 prosent (1 900 tonn). Dernest var fotokjemikalier (950 tonn) og spillolje (450 tonn) de største gruppene.

Det meste havner på fylling
Det aller meste av avfallet havnet på fylling. Mens 55 prosent havnet på egen eller kommunal fylling, gikk bare 10 prosent til materialgjenvinning og 5 prosent til forbrenning. Resten ble i hovedsak brukt som fyllmasse (8 prosent)
eller ble midlertidig lagret. 25 prosent (40 000 tonn) av produksjons- og forbruksavfallet ble egenbehandlet i 1994. Det vil si at det ble lagt på egen fylling (7 500 tonn), forbrent ved eget anlegg (200 tonn), brukt som fyllmasse på eget område (4 000 tonn), lagret (30 000 tonn) eller spylt ned i kloakkanlegg (1 tonn).

«Egen fylling» er stort sett parkavfall og oppsop fra veier/fortau som er lagt på midlertidige fyllinger i regi av teknisk etat.

Industrien leverte 26 prosent avfall til gjenvinning
Til sammenlikning leverte industrien 26 prosent av sitt avfall til gjenvinning i 1993, 29 prosent ble forbrent og 28 prosent ble lagt på fylling. Resten ble biologisk behandlet, brukt som fyllmasse eller håndtert på annen måte.

Av det kommunale avfallet i 1994 gikk 12 prosent til materialgjenvinning (av husholdningsavfallet gikk 16 prosent til gjenvinning), 18 prosent ble forbrent med energiutnytting, mens om lag 69 prosent ble lagt på fylling.

Annen behandling er i hovedsak identisk med lagt på fylling, bortsett fra for asfalt som er midlertidig lagret og annet som består av støv, aske, slam og kjemikalier (til sammen 56 prosent) som er biologisk behandlet, tømt i kloakk eller brukt som fyllmasse. Resten av
annet består av bleier og tekstiler som trolig er lagt på fylling. Om lag halvparten av bildekkene og glassavfallet ble materialgjenvunnet, mens resten havnet på fylling. Om lag 30 prosent av papp, papir og kartong ble materialgjenvunnet, 10 prosent ble forbrent. Det øvrige havnet på fylling. Av tre og sponplater ble omtrent alt deponert eller brukt som fyllmasse.

82,5 prosent av spesialavfallet ble levert til godkjent mottak. Resten (690 tonn) ble egenbehandlet.

Egenbehandling innebærer at spesialavfall ble tømt i kommunalt kloakknett (23 prosent), lagt på kommunal fylling sammen med produksjons- og forbruksavfallet (2 prosent), forbrent (44 prosent), lag-ret (17 prosent) eller behandlet på annen måte (14 prosent).

Definisjoner
Forbruksavfall

Vanlig avfall, også større gjenstander som inventar, fra husholdninger, butikker, kontorer o.l.

Produksjonsavfall

Avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Spesialavfall

Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med kommunalt avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og dyr.

Figur 6: Produksjons- og forbruksavfall fra utvalgte offentlige virksomheter, etter håndteringsmetode. Sum av ekstern- og egenbehandling. Unntatt mineralsk avfall og spesialavfall. 1994. Tonn

Figur 7: Beregnede mengder produksjons- og forbruksavfall fra utvalgte offentlige virksomheter, etter materiale og behandling. Mineralsk avfall og spesialavfall er ikke inkludert. 1994. Tonn

Ny statistikk

Avfall fra offentlig, sosial og privat tjenesteyting, 1994.
Mer informasjon: Åse Kaurin, tlf. 62 88 54 03.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 7, 1996