Sjøtransportundersøkelsen (opphørt), 2000-2001

Kun nasjonalt nivå

Årlig.

Ikke relevant

Rådata lagres som flate filer.

Formålet med statistikken er å belyse transportert godsmengde, passasjerer og forbruk av drivstoff for norskregistrerte fartøy i lokal- og kystfart. Skipet er observasjonsenhet.

Undersøkelsen har vært lagt om flere ganger, sist i 2000. To tidligere undersøkelser, skip i innenlandsk leie- og egentransport (leie- og egentransportundersøkelsen) og Innenlandsk rutefart (rutefartsundersøkelsen), er slått sammen til en undersøkelse fra og med 2000. Begge undersøkelsene var skipsbaserte.

Undersøkelsen om skip i innenlandsk leie- og egentransport har siden 1987 omfattet skip i innenriksfart fra 100 til 3000 bruttotonn. For slepebåter var skip fra 25 til 3000 bruttotonn tatt med. Slepebåter og hjelpeskip for plattformer ble holdt utenom undersøkelsen.

Tallene for fraktede passasjerer kan best sees i sammenheng med den gamle innenlandske rutefartsundersøkelsen, sist publisert i 1999. Rutefartsundersøkelsen hentet inn opplysninger om passasjermengde på alle konsesjonspliktige passasjerskip.

Statistikken er grunnlag for beregning av innenriks sjøfarts transportarbeid, og publiseres i statistikken innenlandske transportytelser. Drivstofforbruk er brukt i miljøstudier i Statistisk sentralbyrå. Videre brukes statistikken av politikere, forskningsinstitusjoner, høyskoler og universiteter og generell allmenn interesse.

Opplysninger om passasjertall for hurtigruteskip og bilferger henter Statistisk sentralbyrå inn gjennom andre undersøkelser. Tallene som publiseres sees i sammenheng med hurtigrutestatistikken og statistikk over innenlandske transportytelser.

Strukturstatistikken gir regnskapsopplysninger om foretakene som eier skipene i sjøtransportundersøkelsen. Havnestatistikken gir opplysninger om godsmengde lastet og losset ved de største norske havnene.

Statistikklovens § 2-2

Ikke relevant

Undersøkelsen dekker skip over 50 bruttotonn som er klassifisert som tankskip, tørrlastskip, passasjerskip eller forsynings- og hjelpeskip for plattformer. Undersøkelsen omfatter skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), og skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med sertifikat for innenriks kystfart som har vært aktive (se punkt 3.7). Fiske eller fangstfartøy, spesialskip eller skip under 50 bruttotonn er ikke med. Ferger som trafikkerer utenlandske havner er ikke med i undersøkelsen. Videre er skip som er utleid til utenlandsk befrakter ikke med. Undersøkelsen omfatter flere skip enn den gamle undersøkelsen om skip i leie- og egentransport. Tall for transporterte passasjerer innenriks har med alle passasjerskip over 50 bruttotonn som er registrert i NOR. Skip i innsjøfart er ikke med. Flere passasjerskip er med i tellingen nå i forhold til den gamle rutefartsundersøkelsen.

På grunn av lav svarinngang holdes forsynings- og hjelpeskip utenfor ved publisering. Skip over 3000 bruttotonn er tatt med i undersøkelsen.

Undersøkelsen omfatter bare skip som har vært aktive i referanseperioden. Skip som ikke er i ordinær drift tas ut av undersøkelsen. Det gjelder også skip som har vært ute av drift i 10 måneder eller mer i året. Godsmengde fraktet innenriks og utenriks og passasjermengde blåses opp for å få tall for hele den aktive NOR flåten.

Skipene i undersøkelsen er hentet fra fartøysregisteret til Sjøfartsdirektoratet.

Undersøkelsen er en totaltelling.

Undersøkelsen er skjemabasert og leveres Statistisk sentralbyrå per post eller telefaks. Den ordinære svarfristen var på 4 uker. Hvis skipet er leid ut eller reder ikke har opplysningene det spørres etter sendes enten skjemaene sendes videre til befrakter eller opplysningene hentes direkte fra befrakter over telefon.

Oppgavebyrde

Det tar gjennomsnittlig 15 minutter å fylle ut skjema. For hele populasjonen anslås oppgavebyrden til 250 timeverk.

Skjemaene blir kontrollert visuelt og maskinelt ved innlesing. Dataene blir også revidert og kontrollert i egen applikasjon.

Tallene blåses opp for ikke returnerte skjema og ved manglende utfylling av skjema. Oppblåsningen skjer på bakgrunn av innkomne svar etter skipstype og skipsstørrelser.

Ikke relevant

På grunn av endringer i populasjonen er ikke undersøkelsen direkte sammenlignbar med undersøkelsene fra 1999 (leie- og egentransportundersøkelsen og rutefartsundersøkelsen) og tidligere. For transportert godsmengde kan skipsgrupperingene tankskip under 3000 bruttotonn, tørrlastskip under 500 bruttotonn og tørrlastskip over 500 bruttotonn sees i sammenheng. Det er likevel en forskjell i klassifiseringen da skip fra 50 til 100 bruttotonn og skip over 3000 bruttotonn er med i 2000 og 2001, men ikke i leie- og egentransportundersøkelsen.

For fraktede passasjerer på passasjerskip, tok rutefartsundersøkelsen med under lokalruter alle konsesjonspliktige ruter for passasjertransport. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i alle passasjerskip over 50 bruttotonn registrert i Norsk Ordinært Skipsregister eller de registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister med sertifikat for innenriks kystfart. Utvalgskriteriet er altså endret.