Kommuneregnskap

Definisjoner av variabler og verdier

Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfatter balansestørrelsene også lånefond fra kommunene Oslo, Drammen og Bergen, for årene 2012 og fremover. Nettingen av transaksjoner mellom eierkommuner og deres andel av det enkelte IKS er ikke kvalitetssikret. Kapittel 5: Summen av utgifter fordelt på utgiftsområder skal ikke stemme overens med totale utgifter. Tjenesteområdet Administrasjon, styring og fellesutgifter er omdefinert til publiseringen 15.3.2012, ved at funksjonene for pensjons- og fellesutgifter (F170..190) er tatt ut. Dette er gjort for å rendyrke utgiftene til administrasjon og styring. Finansfunksjonene (800-funksjonene) inngår heller ikke i de definerte utgiftsområdene. I brutto driftsutgifter trekkes artene 710 (sykelønnsrefusjon) og 729 (kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet)i fra på utgiftsområdene, men ikke i totale brutto driftsutgifter. De nye definisjonene gjelder for hele tidsserien tilbake til 2001. Indikatorer fra driftsregnskapet for 2009 er for kommunene 1824 Vefsn, 1825 Grane, 1826 Hattfjelldal og 1832 Hemnes til dels sterkt påvirket av en engangsutbetaling fra staten pga vern av Vefsnavassdraget. For Oslo inkluderer regnskapstallene både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Data for de kommunale tjenestene i Longyearbyen publiseres f.o.m. 2014, for Longyearbyen benyttes innbyggertall for fjoråret som foreløpige tall til publiseringene i mars. Data for Longyearbyen inngår ikke i snitt for grupper, fylker og landet. [Se liste over endringer i de regionale inndelingene](https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene).

region

1103 Stavanger

1.1.2020 ble kommunene 1141 Finnøy og 1142 Rennesøy innlemmet i 1103 Stavanger.

statistikkvariabel

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at variabelverdiene vil bli lavere.

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi.

Overskudd før lån og avsetninger i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. Definisjonen av begrepet er endret til publiseringen 15.06.2010. Endringen gjelder for hele tidsserien av begrepet i Kostra. Endringen består i at definisjonen av Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. som inngår i delbegrepet Netto investeringsutgifter, nå også omfatter utgifter ført på 800-funksjonene. Se teknisk definisjon i info-knappen.

Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

- herav Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med 2014 utgår art 728. MVA-kompensasjon knyttet til investering føres nå i investeringsregnskapet (kontoklasse 0 og 4) og art 729 (Kompensasjon for merverdiavgift) mot tidligere føring i driftsregnskapet. Det medfører videre at mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet vil utgå fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. I perioden 2004-2013 ble mva-kompensasjon påløpt investeringsregnskapet fordelt på tjenestefunksjonene. I 2014 ble alt ført på funksjon 850 mens det fra og med 2015 skal føres på funksjon 841.

Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte 1.1.2010. Deler av endringer i disposisjonsfondets størrelse i 2008 og 2009 kan skyldes avviklingen av likviditetsreserven.

Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Arbeidskapital er erstattet av Arbeidskapital ex. premieavvik, fra og med publiseringen 17. mars 2014. Endringen gjelder for tidsserien fra og med 2002, som er første året premieavvik er identifiserbart i kontoplanen. Premieavviket er tatt ut for at variabelen skal gi et bedre mål på likviditeten. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom kommunen, særbedrifter og lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefondsbalansene i kommunekonsernets balansetall for 2012 og fremover. Som en følge av dette er definisjonen for 2012 og fremover endret. Definisjon 2012 i publiseringene 15. mars og 15. juni 2013 - det korrigeres for konserninterne transaksjoner mellom kommunen og særbedrifter. Lånefondsbalansene inngår ikke: Omløpsmidler ex. premieavvik, konsern er kontoklasse 2, kapittel (10..18), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (10,11,12,13,17,18) alle sektorer minus kontoklasse 5, kapittel 33. Kortsiktig gjeld ex. premieavvik, konsern er kontoklasse 2, kapittel (31..33), alle sektorer + kontoklasse 5, kapitlene (31,32), alle sektorer minus kontoklasse 5, kapittel 14, alle sektorer. Definisjon 2012 og fremover fra og med publiseringen 17. mars 2014 - lånefondsbalansene inngår i konsernet. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld utelates fra definisjonen: Omløpsmidler ex. premieavvik, konsern er kontoklasse 2, kapittel (10..18), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (10,11,12,13,17,18) alle sektorer + kapitlene (10,13,18), alle sektorer i lånefond. Kortsiktig gjeld ex. premieavvik, konsern er kontoklasse 2, kapittel (31,32), alle sektorer + kontoklasse 5, kapitlene (31,32), alle sektorer + kapittel 32, alle sektorer i lånefond.

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Til 15.3.2007 har indikatoren har fått ny definisjon ved at pensjonsforpliktelser er trukket ut av definisjonen. Tall med ny definisjon er lagt ut på nytt f.o.m regnskapsåret 2003. Indikatoren vises ikke for årene 2001 og 2002, da pensjonsforpliktelser ikke lot seg definiere for disse årene. Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom kommunen, særbedrifter og lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefondsbalansene i kommunekonsernets balansetall for 2012 og fremover. Som en følge av dette er definisjonen for 2012 og fremover endret. Definisjon 2012 i publiseringene 15. mars og 15. juni 2013 - - det korrigeres for konserninterne transaksjoner mellom kommunen og særbedrifter. Lånefondsbalansene inngår ikke: Netto lånegjeld = langsiktig gjeld, konsern er kontoklasse 2, kapittel (41..47), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel ((41..46) - (23)), alle sektorer Totale utlån, konsern er kontoklasse 2, kapittel (22,23) + kontoklasse 5, kapittel ((22) – (47)), alle sektorer. Ubrukte lånemidler, konsern er kontoklasse 2 og 5, kapittel (9100,9110), alle sektorer. Definisjon 2012 og fremover fra og med publiseringen 17. mars 2014 - lånefondsbalansene inngår i konsernet. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld utelates fra definisjonen: Langsiktig gjeld, konsern er kontoklasse 2, kapittel (41..45), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (41..46), alle sektorer + kapitlene (41,43,45), alle sektorer i lånefond. Totale utlån, konsern er kontoklasse 2, kapittel 22 + kontoklasse 5, kapittel 22, alle sektorer + kapittel 22, alle sektorer i lånefond. Ubrukte lånemidler, konsern er kontoklasse 2 og 5, kapittel 9100, alle sektorer.

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Langsiktig gjeld inneholder pensjonsforpliktelser. Føring av pensjoner var ikke konsistent for alle kommuner i 2003. Dette medfører at tall for landsiktig gjeld for dette året ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner. Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom kommunen, særbedrifter og lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefondsbalansene i kommunekonsernets balansetall for 2012 og fremover. Som en følge av dette er definisjonen for 2012 og fremover endret. Definisjon 2012 i publiseringene 15. mars og 15. juni 2013 - det korrigeres for konserninterne transaksjoner mellom kommunen og særbedrifter. Lånefondsbalansene inngår ikke: Langsiktig gjeld er kontoklasse 2, kapittel (41..47), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel ((41..46) - (23)), alle sektorer. Definisjon 2012 og fremover fra og med publiseringen 17. mars 2014 - lånefondsbalansene inngår i konsernet. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld utelates fra definisjonen: langsiktig gjeld er kontoklasse 2, kapitlene (41..45), alle sektorer + kontoklasse 5, kapitlene (41..46), alle sektorer + kapitlene (41,43,45), alle sektorer i lånefond.

- herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Føring av pensjoner var ikke konsistent for alle kommuner i 2003. Dette medfører at tall for pensjonsforpliktelser ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner.

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld ex. pensjonsforpliktelser, konsern

Det er knyttet stor usikkerhet til datakvaliteten. Det er grunn til å tro at ikke alle (fylkes)kommunenekonsernene har fordelt kortsiktige- og langsiktige lån på riktige kapitler i balansen. Det kan således være at en større andel av lånene er tatt opp i sertifikater (og obligasjoner) enn det tallene tilsier.

Renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsernkommune

Variabelen må ses på som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som kommunekonsernet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunekonsernets økonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Det vil likevel kunne være noen momenter som gjør at variablene må tolkes med en viss varsomhet. Noen slike momenter kan f.eks. være: • VAR-tjenester som er skilt ut i AS vil ikke inngå i konserntallene for langsiktig gjeld, men likevel bli trukket fra i renteeksponerte gjelden, og for disse kommunene vil variablene undervurdere den den renteeksponerte gjelden/kommunekonsernets netto renteeksponering. • Splittingen av IKS-ets gjeld på deltakerkommunene er gjort ut fra eierandel og samsvarer ikke nødvendigvis med hvordan IKS-ets selvkost er fordelt. • Beregningene tar for seg aktiva og passiva som er rentebærende. Det er likevel ikke nødvendigvis fullt samsvar mellom de to sidene til enhver tid. Det vil kunne ta tid før tilskudd og betalingssatser blir justert i samsvar med endringer i rentenivået, og ulike poster kan knytte seg opp til ulike referanserenter for de ulike gebyrene og tilskuddene. Disse referanserentene vil nødvendigvis heller ikke være helt lik kommunens faktiske lånerente. • Utlån som forskutteringer, ansvarlige lån osv. kan være rentefrie. I tillegg kan tjenester som ikke er tatt med her, være relevante å ta med for den enkelte kommune, f.eks. hvis renteutgiftene til utleieboliger som kommunen har lånefinansiert, dekkes gjennom husleien. • Det er ikke tatt hensyn til rentebindinger. • Det er ikke tatt hensyn til hvordan endringer i renten kan virke inn på forvaltningen av pensjonsmidlene, og i neste omgang pensjonspremiene og –kostnadene. Tallene for Oslo omfatter både kommunekonsern og fylkeskonsern, inkludert rentekompensasjon og bokført verdi for VAR-investeringene. Variabelen kan ikke estimeres på grunn av delberegninger hvor estimat ikke er relevant.

Renteeksponert gjeld i prosent av langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser, konsernkommune

Variabelen må ses på som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som kommunekonsernet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunekonsernets økonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Det vil likevel kunne være noen momenter som gjør at variablene må tolkes med en viss varsomhet. Noen slike momenter kan f.eks. være: • VAR-tjenester som er skilt ut i AS vil ikke inngå i konserntallene for langsiktig gjeld, men likevel bli trukket fra i renteeksponerte gjelden, og for disse kommunene vil variablene undervurdere den den renteeksponerte gjelden/kommunens netto renteeksponering. • Splittingen av IKS-ets gjeld på deltakerkommunene er gjort ut fra eierandel og samsvarer ikke nødvendigvis med hvordan IKS-ets selvkost er fordelt. • Beregningene tar for seg aktiva og passiva som er rentebærende. Det er likevel ikke nødvendigvis fullt samsvar mellom de to sidene til enhver tid. Det vil kunne ta tid før tilskudd og betalingssatser blir justert i samsvar med endringer i rentenivået, og ulike poster kan knytte seg opp til ulike referanserenter for de ulike gebyrene og tilskuddene. Disse referanserentene vil nødvendigvis heller ikke være helt lik kommunens faktiske lånerente. • Utlån som forskutteringer, ansvarlige lån osv. kan være rentefrie. I tillegg kan tjenester som ikke er tatt med her, være relevante å ta med for den enkelte kommune, f.eks. hvis renteutgiftene til utleieboliger som kommunen har lånefinansiert, dekkes gjennom husleien. • Det er ikke tatt hensyn til rentebindinger. • Det er ikke tatt hensyn til hvordan endringer i renten kan virke inn på forvaltningen av pensjonsmidlene, og i neste omgang pensjonspremiene og –kostnadene. Tallene for Oslo omfatter både kommunekonsern og fylkeskonsern, inkludert rentekompensasjon og bokført verdi for VAR-investeringene. Variabelen kan ikke estimeres på grunn av delberegninger hvor estimat ikke er relevant.

Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter, konsernkommune

Variabelen må ses på som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som kommunekonsernet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunekonsernets økonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Det vil likevel kunne være noen momenter som gjør at variablene må tolkes med en viss varsomhet. Noen slike momenter kan f.eks. være: • VAR-tjenester som er skilt ut i AS vil ikke inngå i konserntallene for langsiktig gjeld, men likevel bli trukket fra i renteeksponerte gjelden, og for disse kommunekonsernene vil variablene undervurdere den den renteeksponerte gjelden/kommunekonsernets netto renteeksponering. • Splittingen av IKS-ets gjeld på deltakerkommunene er gjort ut fra eierandel og samsvarer ikke nødvendigvis med hvordan IKS-ets selvkost er fordelt. • Beregningene tar for seg aktiva og passiva som er rentebærende. Det er likevel ikke nødvendigvis fullt samsvar mellom de to sidene til enhver tid. Det vil kunne ta tid før tilskudd og betalingssatser blir justert i samsvar med endringer i rentenivået, og ulike poster kan knytte seg opp til ulike referanserenter for de ulike gebyrene og tilskuddene. Disse referanserentene vil nødvendigvis heller ikke være helt lik kommunekonsernets faktiske lånerente. • Utlån som forskutteringer, ansvarlige lån osv. kan være rentefrie. I tillegg kan tjenester som ikke er tatt med her, være relevante å ta med for den enkelte kommune, f.eks. hvis renteutgiftene til utleieboliger som kommunen har lånefinansiert, dekkes gjennom husleien. • Det er ikke tatt hensyn til rentebindinger. • Det er ikke tatt hensyn til hvordan endringer i renten kan virke inn på forvaltningen av pensjonsmidlene, og i neste omgang pensjonspremiene og –kostnadene. Tallene for Oslo omfatter både kommunekonsern og fylkeskonsern, inkludert rentekompensasjon og bokført verdi for VAR-investeringene. Variabelen kan ikke estimeres på grunn av delberegninger hvor estimat ikke er relevant.

Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 inngår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i beregningen av teller (Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter mv.v). Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at indikatorverdien blir høyere. Definisjonen av begrepet er endret til publiseringen 15.06.2010. Endringen gjelder for hele tidsserien av begrepet i Kostra. Endringen består i at definisjonen nå også omfatter utgifter ført på 800-funksjonene. Se teknisk definisjon i info-knappen.

Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

- herav Naturressursskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Andre statlige tilskudd til driftsformål i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

- herav eiendomsskatt på annen eiendom

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Fra og med 2009 er art 874 navn endret fra verk og bruk til annen eiendom. Innholdet er også endret ved at arten nå omfatter næringsbygg og annen fast eiendom i tillegg til verk og bruk. Endringen fører til et tidsseriebrudd for denne indikatoren mellom 2008 og 2009. Tidsseriebruddet gjelder ikke for eiendomsskatt totalt.

- herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Fra og med 2009 er navnet på art 875 endret fra Eiendomsskatt annen fast eiendom til Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer. Innholdet i arten er endret ved at næringseiendommer og annen fast eiendom er flyttet til art 874 annen eiendom. Art 875 skal nå kun inneholde eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer. Endringen fører til et tidsseriebrudd for denne indikatoren mellom 2008 og 2009. Tidsseriebruddet gjelder ikke for eiendomsskatt totalt.

Salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Andre driftsinntekter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av andre driftsinnekter og fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører at indikatorverdiene vil bli lavere. Variabelen har endret definisjon til publiseringen 15.03.2015 ved at inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg er trukket ut som egen indikator.

Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at også indikatorverdien blir lavere.

Netto driftsresultat i kroner per innbygger, konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at netto driftsresultat blir lavere og dermed også at indikatorverdien blir lavere.

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

Til 15.3.2007 har indikatoren har fått ny definisjon ved at pensjonsforpliktelser er trukket ut av definisjonen. Tall med ny definisjon er lagt ut på nytt f.o.m regnskapsåret 2003.Indikatoren vises ikke for årene 2001 og 2002, da pensjonsforpliktelser ikke lot seg definere for disse årene. Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom kommunen, særbedrifter og lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også lånefondsbalansene i kommunekonsernets balansetall for 2012 og fremover. Som en følge av dette er definisjonen for 2012 og fremover endret. Definisjon 2012 i publiseringene 15. mars og 15. juni 2013 - - det korrigeres for konserninterne transaksjoner mellom kommunen og særbedrifter. Lånefondsbalansene inngår ikke: Netto lånegjeld = langsiktig gjeld, konsern er kontoklasse 2, kapittel (41..47), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel ((41..46) - (23)), alle sektorer Totale utlån, konsern er kontoklasse 2, kapittel (22,23) + kontoklasse 5, kapittel ((22) – (47)), alle sektorer. Ubrukte lånemidler, konsern er kontoklasse 2 og 5, kapittel (9100,9110), alle sektorer. Definisjon 2012 og fremover fra og med publiseringen 17. mars 2014 - lånefondsbalansene inngår i konsernet. Konserninterne transaksjoner for fordringer og gjeld utelates fra definisjonen: Langsiktig gjeld, konsern er kontoklasse 2, kapittel (41..45), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (41..46), alle sektorer + kapitlene (41,43,45), alle sektorer i lånefond. Totale utlån, konsern er kontoklasse 2, kapittel 22 + kontoklasse 5, kapittel 22, alle sektorer + kapittel 22, alle sektorer i lånefond. Ubrukte lånemidler, konsern er kontoklasse 2 og 5, kapittel 9100, alle sektorer. NB! På grunn av manglende rapportering av lånefondsbalansen for 2012 fra Drammen er alle balansestørrelser for kommunekonsernet i Drammen prikket. Det forventes at tallene er på plass til publiseringen 16. juni 2014.

Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, konsern

Føring av pensjoner var ikke konsistent for alle kommuner i 2003. Dette medfører at tall for pensjonsforpliktelser ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner.

Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Brutto driftsutgifter, kommunehelse, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto driftsutgifter, pleie og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Brutto driftsutgifter, tjenester utenf. ord. komm. ansvar, i prosent av tot brt driftsutg., konsern

Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale netto driftsutgifter, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutgifter, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Netto driftsutgifter, kommunehelse, i prosent av totale netto driftsutgifter, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Netto driftsutgifter, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvar, i prosent av tot nto driftsutg., konsern

Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Lønn, grunnskoleopplæring, i prosent av totale lønnsutgifter, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Lønn, helse og omsorg, i prosent av totale lønnsutgifter, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Lønn, kommunehelse, i prosent av totale lønnsutgifter, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Lønn, pleie og omsorg, i prosent av totale lønnsutgifter, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Lønn, kultur, i prosent av totale lønnsutgifter, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Lønn, tjenester utenf ordinært komm ansvar, i prosent av totale lønnsutgifter, konsern

Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Salgs- og leieinntekter, grunnskoleopplæring, i prosent av brutto dr.utg innen området, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Salgs- og leieinntekter, helse og omsorg, i prosent av brutto dr.utg. innen området, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Salgs- og leieinntekter, kommunehelse, i prosent av brutto dr.utg. innen området, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Salgs- og leieinntekter, pleie og omsorg, i prosent av brutto dr.utg. innen området, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Salgs- og leieinntekter, kultur, i prosent av brutto dr.utg. innen området, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Salgs- og leieinntekter, tjenester utenfor ordinært komm ansvar, i prosent av brutto dr.utg innen området, konsern

Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg, konsern

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Brutto investeringsutg, kommunehelse, i prosent av totale brutto inv.utg, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto investeringsutg, pleie og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg, konsern

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto investeringsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto inv.utgifter, konsern

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2003

Brutto investeringsutg, tjenester utenf komm. ansvar., i prosent av totale brutto inv.utg., konsern

Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb., konsern

Fra og med regnskapsåret 2014 kan brutto driftsutgifter til diverse fellesutgifter bli lavere p.g.a. endret omfang av funksjon 180. Noen utgifter knyttet til pensjon er skilt ut fra funksjon 180 og til ny funksjon 172. Videre skal bruk av premifond krediteres ny funksjon 173, mot tidligere, funksjon 180. For uendret innbyggertall, vil da indikatoren kunne bli høyere.