Kommuneregnskap

Kapittel 2: Summen av utgifter fordelt på utgiftsområder skal ikke stemme overens med totale utgifter. Tjenesteområdet Administrasjon, styring og fellesutgifer er omdefinert til publiseringen 15.3.2012, ved at funksjonene for pensjons- og fellesutgifter (F170..190) er tatt ut. Dette er gjort for å rendyrke utgiftene til administrasjon og styring. Finansfunksjonene (800-funksjonene) inngår heller ikke i de definerte utgiftsområdene. I brutto driftsutgifter trekkes artene 710 (sykelønnsrefusjon) og 729 (kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet)i fra på utgiftsområdene, men ikke i totale brutto driftsutgifter. De nye definisjonene gjelder for hele tidsserien tilbake til 2001. For Oslo inkluderer regnskapstallene både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Indikatorer fra driftsregnskapet for 2009 er for kommunene 1824 Vefsn, 1825 Grane, 1826 Hattfjelldal og 1832 Hemnes til dels sterkt påvirket av en engangsutbetaling fra staten pga vern av Vefsnavassdraget. Tall for 1999 er fjernet fra publiseringen pga feil i tallene. 14.03.08 Data for de kommunale tjenestene i Longyearbyen publiseres f.o.m. 2014, for Longyearbyen benyttes innbyggertall for fjoråret som foreløpige tall til publiseringene i mars. Data for Longyearbyen inngår ikke i snitt for grupper, fylker og landet. [Se liste over endringer i de regionale inndelingene](https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene).

region

1103 Stavanger

1.1.2020 ble kommunene 1141 Finnøy og 1142 Rennesøy innlemmet i 1103 Stavanger.

statistikkvariabel

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

Indikatoren har endret innhold som følge av at det fra og med 2004 er innført en generell mva-kompensasjonsordning. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at variabelverdiene vil bli lavere.

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi.

Overskudd før lån og avsetninger i prosent av brutto driftsinntekter

Definisjonen av begrepet er endret til publiseringen 15.06.2010. Endringen gjelder for hele tidsserien av begrepet i Kostra. Endringen består i at definisjonen av Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. som inngår i delbegrepet Netto investeringsutgifter, nå også omfatter utgifter ført på 800-funksjonene. Se teknisk definisjon i info-knappen. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere.

Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

- herav Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet, i prosent av brutto driftsintekter

Fra og med 2014 utgår art 728. MVA-kompensasjon knyttet til investering føres nå i investeringsregnskapet (kontoklasse 0) og art 729 (Kompensasjon for merverdiavgift) mot tidligere føring i driftsregnskapet. Det medfører videre at mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet vil utgå fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. I perioden 2004-2013 ble mva-kompensasjon påløpt investeringsregnskapet fordelt på tjenestefunksjonene. I 2014 ble alt ført på funksjon 850 mens det fra og med 2015 skal føres på funksjon 841.

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte 1.1.2010. Deler av endringer i disposisjonsfondets størrelse i 2008 og 2009 kan skyldes avviklingen av likviditetsreserven. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter

Variabelen Arbeidskapital er erstattet av Arbeidskapital ex. premieavvik, fra og med publiseringen 17. mars 2014. Endringen gjelder for tidsserien fra og med 2002, som er første året premieavvik er identifiserbart i kontoplanen. Premieavviket er tatt ut for at variabelen skal gi et bedre mål på likviditeten. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter

Langsiktig gjeld skal inneholde tall for pensjonsforpliktelser fra og med 2002 (tidsseriebrudd). Føring av pensjonsforpliktelser er ikke konsistent for alle kommuner i 2003. Dette medfører at tall for langsiktig gjeld ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

- herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter

Føring av pensjoner er ikke konsistent for alle kommuner i 2003. Dette medfører at tall for pensjonsforpliktelser ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld ex. pensjonsforpliktelser

Indikatoren publiseres for å kunne si noe om forfallsprofilen på (fylkes)kommunens gjeld. Det er knyttet stor usikkerhet til datakvaliteten. Det er grunn til å tro at ikke alle (fylkes)kommunene har fordelt kortsiktige- og langsiktige lån på riktige kapitler i balansen. Det kan således være at en større andel av lånene er tatt opp i sertifikater (og obligasjoner) enn det tallene tilsier.

Overføring fra driftsregnskapet, i prosent av brutto investeringsutgifter

Indikatorene under punkt 1.2 Finansiering av investeringene er omdefinert fra og med 2003. Tall for tidligere årganger vises derfor ikke (tidsseriebrudd).

Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i prosent av brutto investeringsutgifter

Fra og med regnskapsåret 2014 inngår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i beregningen av teller (Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter mv.v). Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at indikatorverdien blir høyere. Definisjonen av begrepet er endret til publiseringen 15.06.2010. Endringen gjelder for hele tidsserien av begrepet i Kostra. Endringen består i at definisjonen nå også omfatter utgifter ført på 800-funksjonene. Se teknisk forklaring i info-knappen. Indikatorene under punkt 1.2 Finansiering av investeringene er omdefinert fra og med 2003. Tall for tidligere årganger vises derfor ikke (tidsseriebrudd).

- Herav salg av fast eiendom

Indikatorene under punkt 1.2 Finansiering av investeringene er omdefinert fra og med 2003. Tall for tidligere årganger vises derfor ikke (tidsseriebrudd).

Diverse intern finansiering, i prosent av brutto investeringsutgifter

Indikatorene under punkt 1.2 Finansiering av investeringene er omdefinert fra og med 2003. Tall for tidligere årganger vises derfor ikke (tidsseriebrudd).

- Herav udekket/udisponert i investeringsregnskapet

Indikatorene under punkt 1.2 Finansiering av investeringene er omdefinert fra og med 2003. Tall for tidligere årganger vises derfor ikke (tidsseriebrudd).

Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter

Indikatorene under punkt 1.2 Finansiering av investeringene er omdefinert fra og med 2003. Tall for tidligere årganger vises derfor ikke (tidsseriebrudd).

- Herav aksjer og andeler

Indikatorene under punkt 1.2 Finansiering av investeringene er omdefinert fra og med 2003. Tall for tidligere årganger vises derfor ikke (tidsseriebrudd).

Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Skatt på inntekt og formue for 1999 inkluderer eiendomsskatt. Naturressursskatt, som er å anse som en del av skatteinntektene, er først med i definisjonen fom 2002

- herav Naturressursskatt i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Andre statlige tilskudd til driftsformål i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere.

- herav eiendomsskatt på annen eiendom

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Fra og med 2009 er art 874 navn endret fra verk og bruk til annen eiendom. Innholdet er også endret ved at arten nå omfatter næringsbygg og annen fast eiendom i tillegg til verk og bruk. Endringen fører til et tidsseriebrudd for denne indikatoren mellom 2008 og 2009. Tidsseriebruddet gjelder ikke for eiendomsskatt totalt.

- herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Fra og med 2009 er navnet på art 875 endret fra Eiendomsskatt annen fast eiendom til Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer. Innholdet i arten er endret ved at næringseiendommer og annen fast eiendom er flyttet til art 874 annen eiendom. Art 875 skal nå kun inneholde eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer. Endringen fører til et tidsseriebrudd for denne indikatoren mellom 2008 og 2009. Tidsseriebruddet gjelder ikke for eiendomsskatt totalt.

Salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at indikatorverdien blir høyere. Variabelen har endret definisjon til publiseringen 15.3.2015 ved at inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft fra videresalg er trukket ut og vises som egen variabel.

Andre driftsinntekter i prosent av brutto driftsinntekter

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av andre driftsinnekter og fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører at indikatorverdiene vil bli lavere. Variabelen har endret definisjon til publiseringen 15.03.2015 ved at inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg er trukket ut som egen indikator. Variabelen i teller, Andre driftsinntekter, har hatt feil definisjon for årene 2007-2013 ved at art 875 Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer var uteglemt fra beregningen. Feilen er rettet for alle årene til publiseringen 15.03.2015.

Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at brutto driftsinntekter blir lavere og dermed at også indikatorverdien blir lavere.

Netto driftsresultat i kroner per innbygger

Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at netto driftsresultat blir lavere og dermed også at indikatorverdien blir lavere.

Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Til 15.3.2007 har indikatoren har fått ny definisjon ved at pensjonsforpliktelser er trukket ut av definisjonen. Tall med ny definisjon er lagt ut på nytt f.o.m regnskapsåret 2003. Indikatoren vises ikke for årene 2001 og 2002, da pensjonsforpliktelser ikke lot seg definere for disse årene.

Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger

Føring av pensjoner er ikke konsistent for alle kommuner i 2003. Dette medfører at tall for pensjonsforpliktelser ikke er direkte sammenlignbare mellom kommuner.

Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Brutto driftsutgifter, kommunehelse, i prosent av totale brutto driftsutgifter

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto driftsutgifter, pleie og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale brutto driftsutgifter

Funksjon 285, Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, er fra og med 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Dette kan medføre avvik i tidsserien for sosialtjenesten.

Brutto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale brutto driftsutgifter

Fra og med rapporteringsåret 2005 er tallet for Oslo kommune korrigert for utgifter som gjelder statlige barneverntjenester.

Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Brutto driftsutgifter, kirke, i prosent av totale brutto driftsutgifter

Funksjon 392, Andre religiøse formål inngår i utgiftsområde fra og med 2003. Dette kan medføre avvik i tidsserien for dette utgiftsområdet.

Brutto driftsutgifter, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, i prosent av totale brutto driftsutg

Funksjon 285, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde er fra og med regnskapsåret 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale netto driftsutgifter

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Netto driftsutgifter, kommunehelse, i prosent av totale netto driftsutgifter

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Netto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale netto driftsutgifter

Funksjon 285, Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, er fra og med 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Dette kan medføre avvik i tidsserien for sosialtjenesten.

Netto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale netto driftsutgifter

Fra og med rapporteringsåret 2005 er tallet for Oslo kommune korrigert for utgifter som gjelder statlige barneverntjenester.

Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Netto driftsutgifter, kirke, i prosent av totale netto driftsutgifter

Funksjon 392, Andre religiøse formål inngår i utgiftsområdet fra og med 2003. Dette kan medføre avvik i tidsserien for dette utgiftsområdet.

Netto driftsutgifter, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, i prosent av totale netto driftsutg

Funksjon 285, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde er fra og med regnskapsåret 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Lønn, grunnskoleopplæring, i prosent av totale lønnsutgifter

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Lønn, helse og omsorg, i prosent av totale lønnsutgifter

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Lønn, kommunehelse, i prosent av totale lønnsutgifter

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Lønn, pleie og omsorg, i prosent av totale lønnsutgifter

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Lønn, sosialtjenesten, i prosent av totale lønnsutgifter

Funksjon 285, Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, er fra og med 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Dette kan medføre avvik i tidsserien for sosialtjenesten.

Lønn, kultur, i prosent av totale lønnsutgifter

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Lønn, kirke, i prosent av totale lønnsutgifter

Funksjon 392, Andre religiøse formål inngår i utgiftsområdet fra og med 2003. Dette kan medføre avvik i tidsserien for dette utgiftsområdet.

Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, i prosent av totale lønnsutgifter

Funksjon 285, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde er fra og med regnskapsåret 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Salgs- og leieinntekter grunnskoleopplæring i prosent av brutto dr.utg innen området

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Salgs- og leieinntekter kommunehelse i prosent av brutto dr.utg. innen området

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Salgs- og leieinntekter sosialtjenesten i prosent av brutto dr.utg. innen området

Funksjon 285, Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, er fra og med 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Dette kan medføre avvik i tidsserien for sosialtjenesten.

Salgs- og leieinntekter kultur i prosent av brutto dr.utg. innen området

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Salgs- og leieinntekter kirke i prosent av brutto dr.utg. innen området

Funksjon 392, Andre religiøse formål inngår i utgiftsområdet fra og med 2003. Dette kan medføre avvik i tidsserien for dette utgiftsområdet.

Salgs- og leieinntekter tjenester utenfor ordinært kommunalt tjenesteområde i prosent av brutto dr.utg. innen området

Funksjon 285, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde er fra og med regnskapsåret 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg

Variabelen er en sammenstilling av områdene for kommunehelse (F233, F234 og F241), pleie og omsorg(F234, F253, F254 og F261) og fra og med 2012 de nye funksjonene (F255 og F256) som ble etablert ifm samhandlingsreformen.

Brutto investeringsutg, kommunehelse, i prosent av totale brutto inv.utg

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto investeringsutg, pleie og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg

Variabelen utgår fra og med 2012 og er erstattet av helse og omsorg.

Brutto investeringsutg, sosialtj., i prosent av totale brutto inv.utg

Funksjon 285, Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, er fra og med 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Dette kan medføre avvik i tidsserien for sosialtjenesten.

Brutto investeringsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto inv.utgifter

Funksjon 383 for musikk- og kulturskoler er flyttet fra tjenester for grunnskole til tjenester for kultur f.o.m 2001

Brutto investeringsutg, kirke, i prosent av totale brutto inv.utg

Funksjon 392, Andre religiøse formål inngår i utgiftsområdet fra og med 2003. Dette kan medføre avvik i tidsserien for dette utgiftsområdet.

Brutto investeringsutg., tjenester utenfor ord. kommunalt tjenesteområde, i prosent av totale brutto inv.utg

Funksjon 285, Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, er fra og med regnskapsåret 2003 skilt ut i eget utgiftsområde. Tallene omfatter også fylkeskommunale og statlige forsøksordninger.

Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb

Fra og med regnskapsåret 2014 kan brutto driftsutgifter til diverse fellesutgifter bli lavere p.g.a. endret omfang av funksjon 180. Noen utgifter knyttet til pensjon er skilt ut fra funksjon 180 og til ny funksjon 172. Videre skal bruk av premifond krediteres ny funksjon 173, mot tidligere, funksjon 180. For uendret innbyggertall, vil da indikatoren kunne bli høyere.