382452
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/ufore/aar
382452
statistikk
2019-07-05T08:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere
no
ufore, Uføretrygdede, Uføretrygd, uføre, trygd, uførepensjonTrygd og stønad, Sosiale forhold og kriminalitet, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Uføretrygdede

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

10,1 %

uføretrygdende i befolkningen 18-67 år

Uføretrygdede etter kjønn og alder, og nye uføretrygdede, 18-67 år.
2018
UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønn350 42010,1
Menn144 7908,2
Kvinner205 63012,2
 
18-24 år7 6621,6
25-34 år22 9453,1
35-44 år40 9765,8
45-54 år88 17011,8
55-61 år89 99420,0
62-67 år100 67329,1
 
Nye uføretrygdede34 9151,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Uføretrygdede etter kjønn, alder og utdanningsnivå

Uføretrygdede etter kjønn, alder og utdanningsnivå
2018
UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år
Utdanningsnivå i alt350 420144 790205 63010,18,212,2
Grunnskolenivå151 35868 27183 08721,117,425,6
Videregående skolenivå138 17356 24781 92610,67,614,4
Universitets- og høgskolenivå51 36215 29936 0634,22,95,1
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning9 5274 9734 5544,64,25,2
18-24 år
Utdanningsnivå i alt7 6624 5603 1021,61,91,4
Grunnskolenivå7 2334 3272 9064,14,23,9
Videregående skolenivå2381221160,10,10,1
Universitets- og høgskolenivå13580,00,00,0
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning178106721,01,20,9
25-34 år
Utdanningsnivå i alt22 94511 43611 5093,13,03,2
Grunnskolenivå16 4618 7387 72312,010,913,6
Videregående skolenivå3 9661 5222 4442,01,23,2
Universitets- og høgskolenivå1 0132977160,30,20,4
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning1 5058796262,02,21,8
35-44 år
Utdanningsnivå i alt40 97617 24523 7315,84,87,0
Grunnskolenivå20 03310 0379 99618,916,721,6
Videregående skolenivå14 1245 4528 6726,24,09,6
Universitets- og høgskolenivå6 0151 3734 6421,91,12,6
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning8043834211,31,01,8
45-54 år
Utdanningsnivå i alt88 17034 80953 36111,89,114,7
Grunnskolenivå36 90216 27520 62729,324,135,5
Videregående skolenivå34 24213 33520 90711,27,815,6
Universitets- og høgskolenivå14 3673 83610 5315,13,16,7
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning2 6591 3631 2968,16,710,4
55-61 år
Utdanningsnivå i alt89 99436 25353 74120,015,824,3
Grunnskolenivå38 49715 85322 64436,831,042,2
Videregående skolenivå35 18014 85620 32418,314,023,7
Universitets- og høgskolenivå13 8254 2489 5779,86,612,5
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning2 4921 2961 19620,918,424,5
62-67 år
Utdanningsnivå i alt100 67340 48760 18629,123,434,8
Grunnskolenivå32 23213 04119 19149,242,654,9
Videregående skolenivå50 42320 96029 46329,423,635,7
Universitets- og høgskolenivå16 1295 54010 58915,610,920,1
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning1 88994694334,733,535,9

Tabell 2 
Uføretrygdede etter kjønn, alder og landbakgrunn.

Uføretrygdede etter kjønn, alder og landbakgrunn.
2018
UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år
Innvandrere i alt34 68216 45218 2305,34,85,9
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand6 7933 0383 7552,31,83,1
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS27 88913 41414 4757,77,87,6
Befolkningen ellers315 738128 338187 40011,39,013,6
18-24 år
Innvandrere i alt5293421870,91,10,7
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand11474400,60,70,4
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS4152681471,01,20,8
Befolkningen ellers7 1334 2182 9151,72,01,5
25-34 år
Innvandrere i alt1 4098125970,80,90,7
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand2361101260,30,20,3
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS1 1737024711,21,50,9
Befolkningen ellers21 53610 62410 9123,93,74,1
35-44 år
Innvandrere i alt3 8631 7062 1572,01,72,3
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand6312443870,70,41,1
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS3 2321 4621 7703,13,23,1
Befolkningen ellers37 11315 53921 5747,36,08,7
45-54 år
Innvandrere i alt10 2044 5925 6127,96,69,4
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand1 5536339202,71,74,2
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS8 6513 9594 69212,312,112,4
Befolkningen ellers77 96630 21747 74912,79,715,8
55-61 år
Innvandrere i alt10 2254 9245 30118,216,020,8
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand1 9068561 0507,65,710,6
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS8 3194 0684 25126,726,127,3
Befolkningen ellers79 76931 32948 44020,315,824,8
62-67 år
Innvandrere i alt8 4524 0764 37630,428,432,6
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand2 3531 1211 23218,415,621,9
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS6 0992 9553 14440,841,340,4
Befolkningen ellers92 22136 41155 81029,023,035,0

Tabell 3 
Uføretrygdede etter kjønn, alder og uføregrad

Uføretrygdede etter kjønn, alder og uføregrad
2018
UføretrygdedeUføretrygdede (prosent)
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år
Alle uføretrygdede350 421144 791205 630100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad28 4736 83521 6388,14,710,5
51-99 prosent uføregrad31 37810 94620 4329,07,69,9
100 prosent uføregrad290 570127 010163 56082,987,779,5
18-34 år
Alle uføretrygdede30 60815 99714 611100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad6931835102,31,13,5
51-99 prosent uføregrad1 3264748524,33,05,8
100 prosent uføregrad28 58915 34013 24993,495,990,7
35-44 år
Alle uføretrygdede40 97617 24523 731100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad3 0136012 4127,43,510,2
51-99 prosent uføregrad3 7561 1072 6499,26,411,2
100 prosent uføregrad34 20715 53718 67083,590,178,7
45-54 år
Alle uføretrygdede88 17034 80953 361100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad8 5211 8816 6409,75,412,4
51-99 prosent uføregrad9 2052 9076 29810,48,411,8
100 prosent uføregrad70 44430 02140 42379,986,275,8
55-61 år
Alle uføretrygdede89 99436 25353 741100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad8 9542 2176 7379,96,112,5
51-99 prosent uføregrad9 2113 3235 88810,29,211,0
100 prosent uføregrad71 82930 71341 11679,884,776,5
62-67 år
Alle uføretrygdede100 67340 48760 186100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad7 2921 9535 3397,24,88,9
51-99 prosent uføregrad7 8803 1354 7457,87,77,9
100 prosent uføregrad85 50135 39950 10284,987,483,2

Tabell 4 
Nye uføretrygdede etter kjønn og alder.

Nye uføretrygdede etter kjønn og alder.
2018
Nye uføretrygdedeNye uføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år34 91514 28620 6291,00,81,2
18-19 år5843532310,91,00,7
20-24 år1 5698746950,40,40,4
25-34 år4 2711 7162 5550,60,50,7
35-44 år6 2362 2274 0090,90,61,2
45-54 år9 6113 6475 9641,31,01,6
55-61 år7 7493 3384 4111,71,52,0
62-67 år4 8952 1312 7641,41,21,6

Tabell 5 
Uføretrygdede etter kjønn, alder og arbeidsintensitet

Uføretrygdede etter kjønn, alder og arbeidsintensitet
2018
UføretrygdedeUføretrygdede (prosent)
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år
Alle intensitetsnivåer350 419144 791205 628100,0100,0100,0
Ingen266 192114 810151 38276,079,373,6
Lav20 1779 07611 1015,86,35,4
Høy13 6795 5538 1263,93,84,0
Full50 37115 35235 01914,410,617,0
18-24 år
Alle intensitetsnivåer7 6614 5613 100100,0100,0100,0
Ingen6 2483 6982 55081,681,182,3
Lav5443282167,17,27,0
Høy3602161444,74,74,6
Full5093191906,67,06,1
25-34 år
Alle intensitetsnivåer22 94511 43611 509100,0100,0100,0
Ingen18 0499 0459 00478,779,178,2
Lav1 3707076636,06,25,8
Høy1 0885395494,74,74,8
Full2 4381 1451 29310,610,011,2
35-44 år
Alle intensitetsnivåer40 97617 24523 731100,0100,0100,0
Ingen30 39113 54616 84574,278,671,0
Lav2 4131 0021 4115,95,85,9
Høy1 9627791 1834,84,55,0
Full6 2101 9184 29215,211,118,1
45-54 år
Alle intensitetsnivåer88 17034 80953 361100,0100,0100,0
Ingen63 11226 72136 39171,676,868,2
Lav5 4022 2573 1456,16,55,9
Høy3 9511 4912 4604,54,34,6
Full15 7054 34011 36517,812,521,3
55-61 år
Alle intensitetsnivåer89 99436 25353 741100,0100,0100,0
Ingen66 19928 24337 95673,677,970,6
Lav5 1502 3002 8505,76,35,3
Høy3 3321 2952 0373,73,63,8
Full15 3134 41510 89817,012,220,3
62-67 år
Alle intensitetsnivåer100 67340 48760 186100,0100,0100,0
Ingen82 19333 55748 63681,682,980,8
Lav5 2982 4822 8165,36,14,7
Høy2 9861 2331 7533,03,02,9
Full10 1963 2156 98110,17,911,6

Om statistikken

Statistikk over antall og andel uføretrygdede i befolkningen i alderen 18-67 år. Tall for uføretrygdede fordeles etter ulike kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og landbakgrunn. Det gis også tall for nye uføretrygdede, gradert uførepensjon og tilknytning til arbeidsmarkedet. Tall for både kommuner, fylker og hele landet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Registrert bosatt person. Statistikken omfatter personer som ifølge Det sentrale folkeregister var i Norge per 31. desember. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Informasjon om bosted er ved utgangen av statistikkåret. Informasjon om alder er også ved utgangen av året.

Ikke-registret bosatt person. Omfatter personer som ikke er registrert bosatt per 31. desember enten fordi de er døde eller bosatte i utlandet.

Uføretrygd. Uføretrygd gjennom Folketrygden er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av svekket helse. Etter nytt regelverk som ble innført med Uførereformen 1.1.2015, skal ytelsen beregnes som 66% av tidligere inntekt, oppad avgrenset til 6G. Inntekten som danner grunnlaget skal være gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste arbeidsårene før uførheten oppsto. Uføretrygd skattes som vanlig lønnsinntekt.  Forutsetningen for å bli innvilget uføretrygd er medlemskap i Folketrygden, altså at man regnes som bosatt. I tillegg er det en del vilkår som må være innfridd:

  • Man må ha vært medlem i Folketrygden i minst tre år før uførheten oppsto. Her er det unntak for unge uføre og flyktninger, samt personer fra land som Norge har trygdeavtale med og det sees bort i fra perioder med tjeneste i enkelte internasjonale organisasjoner og liknende. 
  • Man må være bosatt for å ha rett til å beholde uføretrygden. Også her er det unntak; både for dem som har minst 20 års botid etter fylte 16 år før uførheten oppsto, for dem som har minst 3 års opptjent inntekts-/tjenestepensjon, og for dem som bosetter seg i et land Norge har trygdeavtale med (se boks).
  • For å bli innvilget uføretrygd må man ha fylt 18 år, og kan tidligst motta uføretrygd i måneden etter fylte 18. Uføretrygden opphører også ved fylte 67 år, i praksis vil personer gå over til alderspensjon første måned etter fylte 67 år.
  • Det forutsettes også at det skal ha vært foretatt hensiktsmessig behandling med sikte på å bedre arbeidsevnen.
  • For å få uføretrygd må man ha en varig skade, sykdom eller lyte. Det er ikke alvorligheten av selve skaden eller sykdommen som er avgjørende, men det må medføre at inntektsevnen er minst 50 % redusert. I utgangspunktet skulle en derfor forvente at ingen har gradert uføretrygd under 50%. Dette er likevel tilfelle som følge av enkelte særregler. Blant annet kan man innvilges ned til 30% uføregrad dersom uførheten er som følge av yrkesskade. Man kan også innvilges ned til 40% uføregrad etter en periode med minimum 40% Arbeidsavklaringspenger (AAP), da ved 60% arbeidsinnsats  

 

Uføretrygd beholdes i utgangspunktet fram til fylte 67 år (NAV kan ikke etterprøve med mindre det er påviselig at helsen har bedret seg). Etter de nye reglene fra og med 1.1.2015, kan man tjene inntil 40% av G hvert år uten av uføretrygden avkortes. Har man arbeidsinntekter over dette, vil trygden bli avkortet. Merk at kapitalinntekter ikke er underlagt dette regelverket, så man kan ha ubegrenset kapitalinntekt uten at trygden avkortes. Dersom man har arbeidsinntekt over 40% av G, avkortes trygden etter bestemte regler, helt opp til en inntekt over 85% av tidligere inntekt, da stoppes trygdeutbetalingen helt. Men; her er det viktig å merke seg at selve uføregraden, retten til å motta uføretrygd, ikke endres selv om man tjener mye ved siden av. Det er kun selve utbetalingen som berøres.

For mer informasjon om regelverk for uføretrygd, se www.nav.no (https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd

Uføretrygdet er personer med et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden i minst en måned i løpet av året. Definisjonen er uavhengig av om personen faktisk mottar en utbetaling eller ikke. De aller fleste tabellene i statistikken omfatter kun uføretrygdede som er bosatte (se egen definisjon). I to tabeller telles også uføretrygdede som ikke er bosatte, og da skilles det mellom bosatte og ikke-bosatte. Personer som mottar uføreytelser fra andre ordninger som for eksempel private forsikringer eller pensjonskasser, er bare regnet med dersom de også har positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden. Merk at denne definisjonen av uføretrygdede skiller seg noe fra definisjonen brukt i statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), og at antallet dermed vil være noe ulike det som publiseres der. Se Sammenheng med annen statistikk for mer omtale og lenker til NAV.

Nye uføretrygdede er personer med vettak om uføretrygd i måned m i løpet av året, men som uten vedtak i måned m-1. I tilfeller der m representerer januar, vil m-1 representere desember foregående år.

Uføretrygdede i alderen 18-29 år. Dette vil ofte bli omtalt som "unge uføre", men må ikke forveksles med personer som har fått innvilget uføretrygd etter regelverk for ung ufør, som forutsetter at tidspunkt for uførhet inntrådte før fylte 26 år.

Arbeidsintensitet er et mål på grad av sysselsetting som lønnstaker samtidig som man er uføretrygdet. Målet forutsetter at uføretrygd og sysselsetting som lønnstaker forekommer i samme måned, og er regnet ut som ‘antall måneder sysselsatt som lønnstaker samtidig som uføretrygdet / antall måneder uføretrygdet’. Resultatene vises som Ingen intensitet (ingen måneder der begge forhold inntreffer), Lav intensitet (sysselsatt i minst en, men under halvparten av månedene som uføretrygdet), Høy intensitet (sysselsatt i over halvparten, men ikke alle månedene som uføretrygdet) og Full intensitet (sysselsatt i alle månedene som uføretrygdet).

Sysselsatte lønnstakere er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid, med kompensasjon i form av lønn o.l, av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt. Merk at selvstendig næringsdrivende dermed ikke fanges opp av målet på arbeidsintensitet i denne statistikken.

Se også Om statistikken under http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Uføregrad viser den uføretrygdedes vedtatte uføregrad gruppert som 0-50 prosent, 51-99 prosent og 100 prosent. De fleste uføretrygdede vil ha en uføregrad som ikke endrer seg i løpet av et år, men for å ta høyde for at det likevel kan skje, velger vi den høyest registrerte uføregraden i tabeller som benytter inndeling av uføregrad (se også Uføretrygd). Vedtatt uføregrad kan avvike fra utbetalingsgrad, som også avhenger av inntekter i tillegg til uføretrygden.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Standard klassifikasjoner

Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843

Grunnlaget for denne klassifiseringen finnes i Norsk standard for utdanningsgruppering:

http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norsk-standard-for-utdanningsgruppering-2016

http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 31.12. i statistikkåret.

Standard for kommuneinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Det meste av statistikken publiseres på landsnivå, mens deler også publiseres for fylker og kommuner.

Hyppighet og aktualitet

Årlig statistikk. Telleperiode er hele kalenderåret.

Publiseringstidspunkt: se Statistikkalenderen

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer på individnivå blir langtidslagret og dokumentert.

Bakgrunn

Formål og historie

Uføretrygd fra Folketrygden er en omfattende trygdeordning både når det gjelder antall personer som er omfattet og utgifter til ordningen. Formålet med statistikken er å gi en beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden, samt enkelte kjennetegn knyttet til uføregrad og kombinasjoner av uføretrygd og arbeid. Dette skal kunne følges over tid gjennom årlige publiseringer av statistikken. Et av formålene er også å dekke behovet for kommunetall over antall og andeler uføre.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er ulike departementer og direktorater, kommuner og fylkeskommuner, samt forsknings- og utredningsmiljøer. Allmenheten og mediene er også sentrale brukere av denne statistikken som vil være egnet til offentlig planlegging, utdanning og offentlig debatt om arbeid, helse og velferdsstaten.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

NAVs statistikk om uføretrygd: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Uforetrygd
NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar uføretrygd. NAVs statistikk viser hvor mange som mottok utbetaling av uføretrygd i gitte måneder. Store deler av datagrunnlaget for SSBs statistikk over uføretrygdede er hentet fra NAV, og som også blir brukt i til deres statistikk. Forskjeller i måleperiode og definisjon av uføretrygdede vil føre noe avvik mellom NAVs statistikk og SSBs statistikk (se Definisjoner, Definisjoner av viktige begrep og variabler). I praksis vil SSBs statistikk omfatte flere uføre enn NAVs statistikk fordi vi teller med også dem med positivt vedtak, men ikke utbetaling, og fordi vi teller uføretrygdede over hele året.  

Uføretrygdede finnes også som gruppe i eksisterende inntektsstatistikk (se blant annet tabell 10503 i Statistikkbanken, https://www.ssb.no/statistikkbanken), der inntekten fra uføretrygd over et helt år summeres. 

Inntektsstatistikk http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk

Kildene som brukes til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også grunnlaget for tabeller om kombinasjoner av uføretrygd og sysselsetting som lønnstaker i denne statistikken. For mer om registerbasert sysselsetting, se Sysselsetting, registerbasert, http://www.ssb.no/regsys

For statistikk om befolkningens utdanningsnivå:

Utdanning, http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall/utdanning 

For statistikk om innvandrere:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre,  http://www.ssb.no/innvbef/

 

Lovhjemmel

Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Gjelder personer som er registrert med positivt vedtak om uføretrygd i løpet av et kalenderår. For størstedelen av statistikken er det også en betingelse om å være registrert bosatt ved utgangen av året. For avgrensning av bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler»

Datakilder og utvalg

Data om trygd og pensjoner hentes fra NAV. Opplysningene er hentet fra NAVs saksbehandlingssystem PESYS. Se også informasjon hos NAV,  https://www.nav.no/168837/om-statistikken-uf%C3%B8repensjon?kap=3

Opplysningene om sysselsetting er hentet fra datagrunnlaget for registerbasert sysselsetting, a-ordningen:  https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys   

A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen ble innført i 2015. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.

Opplysning om høyeste fullførte utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB; http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb.html)

Opplysninger om kjønn, alder, bosted, innvandringskategori og innvandringsgrunn er hentet fra ulike befolkningsstatistikker, se Om statistikken, Produksjon, Datakilder og utvalg for følgende:

Folkemengde og befolkningsendringar: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef

Innvandrere etter innvandringsgrunn: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn

 

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB mottar årlig data fra Arbeids- og velferdsforvaltingen (NAV) med personopplysninger om mottak av trygder og pensjoner forvaltet av NAV. Dataene inneholder månedlige opplysninger om hver enkelt person, og SSB tilrettelegger årlige data til bruk i statistikken.

Se for øvrig ‘Om statistikken, Produksjon, Datainnsamling, editeringer og beregninger’ for statistikker listet opp under ‘Datakilder og utvalg’.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Et av målene med statistikken om uføretrygdede er å gi statistikk med kombinasjoner av kjennetegn, samt for små geografiske områder. Statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være svært små og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ikke relevant

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Noen små avvik fra opprinnelige tall kan forekomme på grunn av avrunding, se Konfidensialitet.

Opplysninger om sysselsetting er hentet fra a-ordningen. Kvaliteten på a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene. For mer detaljer viser vi til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys, eller Om statistikken for Antall arbeidsforhold: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

 

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Flere unge uføre

Flere unge uføre

Publisert 5. juli 2019

10,1 prosent i aldersgruppen 18-67 år var uføre i 2018, en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før. Blant de eldste fortsetter andelen å synke, så de uføre blir i gjennomsnitt yngre år for år.

Les artikkelen

Uføre opprettholder inntektene når de blir pensjonister

Publisert 28. august 2018

Én av fire menn og én av tre kvinner er 100 prosent uføre rett før pensjonsalder. De som ikke er uføre, opplever en klar inntektsnedgang når de blir pensjonister, mens de uføretrygdede får omtrent det samme utbetalt.

Les artikkelen

Sambruk av velferdsytelser

Publisert 30. juni 2017

Rapporten tar utgangspunkt i mottakere av åtte velferdsytelser i perioden 2011-2015. Ytelsene har ulike formål. Likevel er det noen personer som mottar flere ytelser på samme tid. I rapporten kartlegger vi hvem som kombinerer hvilke ytelser.

Les publikasjonen
Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016

Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016

Publisert 17. oktober 2016

De fleste i Norge har opplevd en god utvikling i inntekt og levekår de siste årene. Likevel har inntektsforskjellene vokst, og andelen personer med relativ lavinntekt er økende.

Les publikasjonen
Avgang fra arbeidslivet blant innvandrere

Avgang fra arbeidslivet blant innvandrere

Publisert 22. august 2017

Innvandrere går i mindre grad enn ikke-innvandrere av med førtidspensjon når de fyller 62 år.

Les publikasjonen
Flere unge uføre – færre arbeider samtidig

Flere unge uføre – færre arbeider samtidig

Publisert 31. mai 2019

Flere og flere unge har fått arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd uten først å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Tidligere var det vanligere at unge kombinerte disse ytelsene med arbeid eller utdanning.

Les artikkelen

Faktaside