Innhald
Om statistikken
Omgrep
-
Namn og emne
-
Namn: Statleg barne- og familievern
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet
-
Ansvarleg seksjon
-
Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk
-
Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane
-
Barnevern
Brutto driftsutgifter for regionene, barnevern
Brutto driftsutgifter for barnevernet i regionene omfatter utgifter til lønn og honorarer inklusiv sosiale utgifter, utgifter til lokaler, maskiner, utstyr og vedlikehold, andre driftsutgifter til varer og tjenester og overførings- og tilskuddsutgifter. Refundert lønn fra folketrygden for sykefravær, fødsels- og adopsjonspenger og arbeidsmarkedstiltak er trukket fra driftsutgiftene slik at tallene ikke skal bli blåst opp. Det samme er refusjoner for kost for ansatte samt refusjoner for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere.
Brutto driftsutgifter for Oslo- og Trondheim kommune, barnevern
Brutto driftsutgifter for Oslo- og Trondheim kommune defineres som i KOSTRA. Det viser de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv.
Brutto driftsutgifter defineres i KOSTRA som: Kontoklasse 1 _ Funksjonene som gjelder den enkelte tjeneste _ Artene (010-480) +590 -690 -710 -729 -790.
For nærmere om innholdet i artene vises det til Kommunal- og regionaldepartementets informasjon på http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd.html?id=504 .
Familievern
Brutto driftsutgifter, familievern
Brutto driftsutgifter for statlig regionalt familievern omfatter utgifter til lønn og honorarer inklusiv sosiale utgifter, utgifter til lokaler, maskiner, utstyr og vedlikehold, andre driftsutgifter til varer og tjenester, samt tilskuddsutgifter. Refundert lønn fra folketrygden for sykefravær, fødsels- og adopsjonspenger og arbeidsmarkedstiltak er fratrukket driftsutgiftene.
Korrigerte brutto driftsutgifter for de offentlige eide familievernkontorene
Korrigerte brutto driftsutgifter for familievernet viser driftsutgifter til egenproduksjon av tjenester fratrukket diverse refusjoner. Forskjellen fra begrepet over er at tilskuddsutgiftene ikke er medregnet, slik at det kun er utgiftene til de offentlige eide kontorene som er medregnet.
Dermed omfatter de korrigerte brutto driftsutgiftene utgifter til lønn og honorarer inklusiv sosiale utgifter, utgifter til lokaler, maskiner, utstyr og vedlikehold og andre driftsutgifter til varer og tjenester. Refundert lønn fra folketrygden for sykefravær, fødsels- og adopsjonspenger og arbeidsmarkedstiltak er trukket fra som for brutto driftsutgifter.
Lønnsutgifter til familievernet
Lønnsutgiftene omfatter utgifter til lønn og honorarer inklusiv sosiale utgifter. Refundert lønn fra folketrygden for sykefravær, fødsels- og adopsjonspenger og arbeidsmarkedstiltak er trukket fra.
For definisjon av kjennemerker for selve tjenestene henvises til egne "Om statistikken" på hjemmesidene til de enkelte områdene.
-
Standard klassifikasjonar
-
Ikkje relevant
Administrative opplysingar
-
Regionalt nivå
-
Region (for barnevernet og hoveddelen av familievernet)
Fylke (for meklingsdelen av familievernet)
Følgende fylker inngår i regionene:
Region Nord: Finnmark, Troms og Nordland
Region Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal
Region Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland
Region Sør: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud
Region Øst: Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold
Oslo- og Trondheim kommune er ikke inkludert i henholdsvis Region Øst og Region Midt-Norge på barnevernssiden, og publiseres som egne regioner. Oslo kommune har ansvaret for hele barnevernet på permanent basis. Trondheim kommune deltar i forsøket om oppgavedifferensiering, og har ansvaret for hele barnevernet i en periode på fire år fra 2004.
Meklingsstatistikken er inkludert i statistikken. Meklingene ligger under fylkesmennenes ansvarsområde, og meklingsstatistikken innenfor familievernet blir publisert på fylkesnivå.
-
Kor ofte og aktualitet
-
Årlig
Ureviderte tall publiseres medio april
Opprettede tall publiseres primo september
-
Internasjonal rapportering
-
Ikkje relevant
-
Lagring og bruk av grunnmaterialet
-
Ikkje relevant
Bakgrunn
-
Føremål og historie
-
Familievernet og deler av barnevernet var inntil rapporteringsåret 2003 underlagt fylkeskommunene, og ble rapportert og publisert i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering). Staten overtok 1. januar 2004 ansvaret for barnevern og familievern fra fylkeskommunene. Barne- og familiedepartementet (BFD) ønsket å videreføre statistikken for de to områdene også etter overføringen til staten.
Formålet med statistikken er å måle ressursinnsats, dekningsgrader og måloppnåelse innenfor statlig regionalt barne- og familievern.
-
Brukarar og bruksområde
-
De viktigste brukere vil være Barne- og familiedepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, statlige styringsorganer, forskningsinstitusjoner, presse og studenter. Statistikken kan benyttes som styringsinformasjon innenfor offentlig planlegging, utdanning og samfunnsdebatt.
-
Samanheng med annan statistikk
-
Eventuell sammenheng mellom foreløpige og endelige tall.
Statistikken inngår som en del av statsregnskapet.
-
Lovheimel
-
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (Statistikkloven) av 16. juni 1989 nr. 54 § 2-2.
Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 § 2-3.
Lov om familievernkontorer av 19. juni 1997 nr. 62 § 8.
-
EØS-referanse
-
Ikkje relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Barnevern
Barnevernsdata innhentes fra de fem regionene og fra Trondheim og Oslo kommune.
Familievern
Familievernets individstatistikk bygger på opplysninger om hver enkelt sak fra landets familievernkontorer. Statistikken omfatter de mest sentrale personene som er tilknyttet de registrerte sakene i det aktuelle året.
Personaldelen av statistikken registrerer ansatte i familieverntjenesten. Rapporteringen skjer på et eget skjema, som sendes inn en gang i året. Personaldelen knyttes til telledatoen 31. desember. Opplysninger om tjenestens utadrettede virksomhet samles inn på det samme skjemaet.
I tillegg omfatter statistikken registreringer av meklinger foretatt ved familievernkontorene og hos de eksterne meglerne. Meklingsstatistikken leveres av fylkesmannen og publiseres på fylkesnivå, men inkluderes i publiseringen av statlig barne- og familievern da familievernkontorene utgjør hovedtyngden av meklingskorpset.
-
Datakjelder og utval
-
Tjenesterapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer. For familievernet foretas i tillegg filuttrekk fra fagsystem for klientstatistikken. Regnskapsdata for de fem regionene rapporteres som filuttrekk fra regionenes regnskapssystemer. Oslo kommune rapporterer sitt regnskap som tidligere via KOSTRA og Trondheim kommune rapporterer spesifisert regnskap for barnevern i tillegg til KOSTRA-rapporteringen.
Statistikken baseres på fulltelling fra oppgavegiverne.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Barnevern:
Statistikken bygger på oppgaver fra barnevernskontorene i den enkelte region. Oppgavene inneholder opplysninger om hver enkelt sak som er registrert ved de statlige barnevernskontorene. Innsamlingen skjer ved årlig innsending av elektroniske skjema. Oslo- og Trondheim kommune rapporterer sine tjenestedata ved innsending av elektroniske skjema via KOSTRA.
Familievern:
Statistikken bygger på oppgaver fra familievernkontorene i den enkelte region. Oppgavene inneholder opplysninger om hver enkelt sak som registreres ved familievernkontoret i løpet av statistikkåret etter retningslinjene i lov om familievernkontorer. I tillegg inneholder oppgavene opplysninger om ansatte i tjenesten og tjenestens utadrettede virksomhet. Innsamlingen skjer ved årlig innsending av filuttrekk og elektroniske skjema.
Meklingsstatistikken bygger på oppgaver fra fylkesmannen i det enkelte fylke. Oppgavene inneholder opplysninger om alle meklingene som er foretatt av familievernskontorene og de eksterne meklerne. Innsamlingen skjer årlig ved innsamling av elektroniske skjema.
Frister for all rapportering er den 15. februar for ureviderte tall. For reviderte tall er fristen den 15. mai (15. april for Oslo dersom det er endringer i regnskapsrapporteringen som går til KOSTRA).
Dataene blir kontrollert før innsending ved kontroller integrert i de elektroniske skjemaene og kontrollprogram for filuttrekk. For regnskap foretas konsistenskontroller mot statsregnskapet etter mottak i SSB.
Dataene publiseres på to nivåer, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert i løpet av et år eller per 31. desember og rapportert i absolutte tall. Nøkkeltall er forholdstall mellom grunnlagsdataene.
-
Konfidensialitet
-
Data vil bli prikket dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for beregningen.
-
Samanlikningar over tid og stad
-
Tidligere fylkeskommunalt barne- og familievern ble overtatt av staten fra 1. januar 2004. På grunn av at data nå rapporteres på regionsnivå i stedet for på fylkesnivå, vil vi få et tidsseriebrudd fra 2004. Data på fylkesnivå fra tiden før 2004 er fortsatt tilgjengelig i KOSTRA. Sammen med det første publiseringsåret for statistikken (2004-publiseringen) vil tjenestedata for 2003 være aggregert opp på regionsnivå. For Region Midt-Norge vil denne sammenligningen være misvisende for barnevernet, da Trondheim ikke inkluderes i regionen. For regnskapsdata vil det bli tidsseriebrudd på grunn av forskjellige føringsprinsipper i statlige og kommunale regnskap (hhv kontantprinsippet og anordningsprinsippet). Regnskapsbegrepene for statlig regionalt barnevern er ikke helt identisk med begrepene som benyttes i KOSTRA, og kan dermed gi svakere sammenligningsgrunnlag mellom nøkkeltallene for regionene og kommunene.
Nøyaktigheit og pålitelegheit
-
Feilkjelder og uvisse
-
Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammet for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer.
Tallene som publiseres 15. april vil ikke alltid være fullstendige på grunn av manglende eller mangelfull rapportering fra kontorer/regioner.