Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen

Oppdatert: 25. mars 2019

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utsatt for tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold i løpet av et år

Om statistikken

Statistikken viser ofre for og tilfeller av vold, trusler, tyveri og skadeverk – samt frykt for å bli utsatt for lovbrudd. Den kartlegger sted, tidspunkt og kontakt med politi og helsepersonell – samt relasjon, ruspåvirkning, kjønn og alder til gjerningspersonen.

Utsatt for vold : vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.

Utsatt for trussel om vold : vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at du ble redd. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Utsatt for tyveri eller skadeverk : vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for tyveri eller skadeverk. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Urolig for å bli utsatt for vold eller trusler : vi spør intervjupersonen om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når de går ute alene på stedet der de bor.

Urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk : vi spør intervjupersonen om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk.

Opplysninger hentet fra register:

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Tettbygd strøk blir videre inndelt i tre grupper basert på innbyggertall (under 20 000, 20 000-99 999 og 100 000 og over). Fram til 2011 ble denne opplysningen samlet inn i intervjuet, men fra og med 2011 har den blitt hentet fra register.

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:

Oslo og Akershus

Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark

Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag før 1. januar 2018)

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og yngste barns alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Navn: Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen

Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema, med en syklus på tre år. Utsatthet og uro for lovbrudd inngår i EU-SILC fra og med 2012, sammen med Boforhold, men har fra og med 1983 vært tema i ulike levekårsundersøkelser og med noe ulike antall års mellomrom.

Statistikken publiseres normalt innen ett år etter gjennomført datainnsamling.

Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EUs statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Data fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Årlige tverrsnittsfiler dekker året t-1. Årlige panelfiler dekker t-2 til og med t-5.

Data om Utsatthet og uro for lovbrudd er ikke omfattet av internasjonal rapportering.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD - Norsk senter for forskningsdata.

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikhet i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Levekårsundersøkelsen EU-SILC vil over en 3-årsperiode dekke mange viktige levekårsområder, sammen med andre faste undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt.

Historie

Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rullerende tema og en årlig panelundersøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008. Den årlige panelundersøkelsen dekket noen viktige hovedtema.

Fra og med 2011 er det innført et nytt system for surveybasert levekårsstatistikk. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov, EU-SILC. Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

De faste levekårsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig Levekårsundersøkelsen EU-SILC og de to levekårsundersøkelsene som gjennomføres om lag hvert tredje år om henholdsvis arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt. Levekårsundersøkelsen EU-SILC har en fast årlig kjerne av spørsmål som i hovedsak dekker husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. Hvert år kommer det noen tema i tillegg, og disse er satt sammen slik at de gjentas hvert tredje år, slik tilfellet er for utsatthet og uro for lovbrudd.

I tillegg til disse faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, også enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper. Relevante eksempler på dette er undersøkelser blant innsatte i fengsel (i 2014 og 2003) og innvandrere (i 2016, 2005/2006, 1996 og 1983) hvor disse gruppenes utsatthet og uro for lovbrudd til en viss grad også er kartlagt.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø, lovbrudd og levekår generelt.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publisering av statistikk skal varsles senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikkene som er basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Utsatthet og uro for lovbrudd har flere sammenhenger med andre kriminalstatistikker som gis ut av SSB, som statistikkene over anmeldte lovbrudd og ofre for lovbrudd anmeldt - samt beskrivelsene av gjerningspersonene i statistikkene over ferdig etterforskede lovbrudd og straffereaksjoner.

I undersøkelsene om arbeidsmiljø kartlegges trakassering og vold blant sysselsatte, og tidligere levekårsundersøkelser om helseforhold hadde spørsmål om skader grunnet vold.

Frivillig undersøkelse.

1177/2003

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

For beskrivelser av utvalg og populasjonen som er intervjuet, se i dokumentasjonsrapportene til de aktuelle undersøkelsene.

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Ikke relevant

Ikke relevant

Levekårsundersøkelsen om utsatthet og uro for lovbrudd bygger på de generelle levekårsundersøkelsene som første gang hadde spørsmål om offer for vold i 1983. Levekårsundersøkelsene (LKU) i 1983, 1987, 1991, 1995, 1997, 2001, 2004, 2007, 2012, 2015 og 2018 inneholdt et ulikt omfang av spørsmål om utsatthet og uro for lovbrudd. Innholdet i undersøkelsene har imidlertid vært tilnærmet likt fra og med 1997, med et tillegg om gjerningspersonene for vold og trusler fra og med 2007. Hvilke spørsmål som er stilt i de ulike år fremgår av innholdet i de ulike tabellene i Statistikkbanken.

Frafallsfeil

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport til den siste og de tidligere aktuelle undersøkelsene.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene vektet i de tabellene som viser andeler av befolkningen som er ofre, eller urolige for å bli ofre, for lovbrudd. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Tabellene som viser fordelingen av tilfeller av lovbrudd er ikke vektet, og hver intervjuet person kan maksimalt oppgi egenskaper til seks tilfeller av vold og trusler og fem tilfeller av tyveri og skadeverk. Dette vil i enkelte tilfeller medføre at noen kjente tilfeller av særlig vold og trusler om vold ikke blir kartlagt, og da i størst grad gjentatte trusler om vold mot samme offer.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall. Tabellen finnes i dokumentasjonsrapportens kapittel om utvalgsusikkerhet (se lenke til dokumentasjonsrapport under Relevant dokumentasjon),

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabellen i dokumentasjonsrapporten til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Det foretas kun revisjon av enkelte åpenbare feil, som feil skadeverdi registrert på et fåtall tilfeller av tyveri og skadeverk.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2018. Tema: boforhold, utsatthet og uro for lovbrudd - Dokumentasjonsnotat. Notater (2019/14)

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2015 Tema: boforhold, utsatthet og uro for lovbrudd - Dokumentasjonsnotat. Notater (2016/03)

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2012; Tema: bolig og boforhold, utsatthet og uro for lovbrudd - dokumentasjonsrapport. Notater (2013/22)

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2011 - tema: Friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk : dokumentasjonsrapport. Notater (2012/34)

Samordnet levekårsundersøkelse 2009 - tverrsnittsundersøkelsen, tema: arbeidsmiljø - dokumentasjonsrapport. Notater (2010/16)

Samordnet levekårsundersøkelse 2008 - tverrsnittsundersøkelsen - dokumentasjonsrapport. Notater (2009/40)

Samordnet levekårsundersøkelse 2007 - tverrsnitt, tema: boforhold - dokumentasjonsrapport. Notater (2008/37)

Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - tverrsnitt, tema: arbeidsmiljø - dokumentasjonsrapport. Notater (2007/47)

Samordnet levekårsundersøkelse 2005 - tverrsnittsundersøkelsen - dokumentasjonsrapport. Notater (2006/39)

Samordnet levekårsundersøkelse 2004 - tverrsnittsundersøkelsen - dokumentasjonsrapport. Notater (2005/30)

Samordnet levekårsundersøkelse 2003 - tverrsnittsundersøkelsen - dokumentasjonsrapport. Notater (2004/49)

Samordnet levekårsundersøkelse 2002 - tverrsnittsundersøkelsen - dokumentasjonsrapport. Notater (2004/22)

Samordnet levekårsundersøkelse 2001 - tverrsnittsundersøkelsen - dokumentasjonsrapport. Notater (2002/56)

Samordnet levekårsundersøkelse 2000 - tverrsnittsundersøkelsen - dokumentasjonsrapport. Notater (2001/34)

Kontakt

Mathias Killengreen Revold

mathias.revold@ssb.no

91 35 71 66