Det er i alt registrert nærmere 294 000 rettskraftige straffereaksjoner i 2020. Det store flertallet av reaksjonene utgjøres av de 232 000 forenklede foreleggene, som er en økning på 7 prosent fra året før, viser statistikken over Straffereaksjoner.

Forelegg og gitt av påtalemyndigheten står samlet for 44 700 reaksjoner i 2020, omtrent samme antallet som i året før. Det var i tillegg 16 500 reaksjoner ilagt ved dom, som er en svak nedgang på knappe 2 prosent. Under disse stabile hovedtallene er det likevel noen tydelige brudd i trendene dette året, i sammenheng med endringer i befolkingens adferd og myndighetenes reaksjonsbruk som følge av pandemiutbruddet.

Dobling i betinget påtaleunnlatelse til voksne

Over lengre tid har det vært en stadig vekst i bruken av betingede påtaleunnlatelser, fra under 2 000 før 2010 til over 4 000 i 2019. Økningen har vært gjeldende for alle aldersgrupper, men ungdom har under hele perioden mottatt den største andelen og reaksjonsbildet for denne aldersgruppen har derfor blitt mest påvirket.

Som vist i figur 2 øker antallet betingede påtaleunnlatelser til 7 400 i 2020. Den brå veksten gjelder imidlertid ikke for de under 18 år, mens for voksne øker antallet fra 2 100 i 2019 til 5 400 i 2020. Den spesielle endringen må ses i sammenheng med Riksadvokatens midlertidige «pandemidirektiv» som gjorde seg gjeldende fra starten av mars og, med noen tilpasninger, ut året (se tekstboks).

Riksadvokatens midlertidige direktiver for straffesaksbehandlingen på grunn av pandemisituasjonen» også kalt «pandemidirektivet», ble først gitt 2. mars 2020. De viktigste føringene som gjelder reaksjonsvalg er lavere terskel for bruk av forelegg i saker som ellers ville ha ligget an til betinget fengsel inntil 45 dager, samt økt bruk av påtaleunnlatelse i stedet for forelegg. Begrunnelsen for begge punkter er å minske saksinntaket til domstolene, da også forelegg som ikke blir akseptert kan føre til at saken må opp til domstol.

I løpet av 2020 ble direktivene forlenget og justert på visse punkter. De viktigste endringene for reaksjonsvalg er formuleringen rundt bruk av påtaleunnlatelse som alternativ til forelegg for bruksrelaterte narkotikalovbrudd. I versjonen av 4. april fram til versjonene fra 29. mai var bruken av påtaleunnlatelse i slike tilfeller formulert som et pålegg som «skal» følges, i stedet for noe som «kan» vurderes.

Færre straffet for narkotika

Det er i 2020 flere betingede påtaleunnlatelser innen alle lovbruddsgrupper, men veksten er klart størst for rusmiddellovbrudd, eiendomstyveri og trafikklovbrudd. Blant rusmiddellovbrudd står narkotikaovertredelser for nesten hele økningen på 1 300 betingede påtaleunnlatelser. Dette skjer samtidig med en reduksjon på 24 prosent i straffereaksjoner der bruk av narkotika er , etter en nedgang i anmeldte narkotikalovbrudd i starten av året.

Store forskjeller mellom politidistriktene

Som det framgår av figur 3 øker andelen betingede påtaleunnlatelser i forhold til forelegg i narkotikasaker fra 16 i 2019 til 38 prosent i 2020. Det er en økning på 22 prosentpoeng for landet som helhet. I politidistriktene Nordland og Finnmark var imidlertid denne veksten bare på 3 og 4 prosentpoeng. Størst var oppgangen for Sør-Øst og Møre og Romsdal, med henholdsvis 37 og 45 prosentpoeng.

¹Regionsreformen har fra og med 1.1.2020 medført noen justeringer av grensene mellom i alt syv politidistrikt (se tekstboks).

Hele Norge smuglet mindre

Mens antallet årlige forenklede forelegg for smugling har økt over lengre tid ble trenden brått snudd i 2020 med et fall på over 10 000 reaksjoner, 51 prosent færre enn i 2019. Det tilsvarer også nesten hele nedgangen for reaksjoner med hovedlovbrudd innen i 2020, og må ses i sammenheng med en sterkt redusert utenlandstrafikk og grensehandel som følge av strenge reiserestriksjoner.

Nedgangen i annet vinningslovbrudd gjelder for bosatte i alle de nye fylkene i 2020 sammenlignet med tilsvarende fylker før regionsreformen (se tekstboks). I forhold til innbyggertallet er reduksjonen størst for bosatte i Rogaland, på 60 prosent, fulgt av Agder og Vestfold og Telemark, begge på 50 prosent. Nedgangen er minst i Oslo, Vestland og Innlandet fylke, på mellom 20 og 25 prosent.

Med region- og kommunereformen gikk vi 1. januar 2020 fra 18 til 11 fylker, og fra 422 til 356 kommuner. Det gir utfordringer for bruken av et stort antall av SSBs statistikker. I SSBs statistikkbanktabeller med fylkesfordeling kan man velge å ta med tall for kun nye, kun gamle eller både gamle og nye fylker. Fylkene som heter det samme vil ligge med tidsserier som strekker seg før og etter 2020, selv om også disse tidsseriene kan inneholde brudd på grunn av endringer i grensene mellom fylkene. Tilsvarende gjelder for tabellene med fordelinger på politidistrikt, hvor det fra og med 1.1.2020 er noen grensejusteringer mellom Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Vest – og en mer betydningsfull utvidelse i Oslo og reduksjon i Sør-Øst politidistrikt. Se denne oversiktsartikkelen samt kodelister i Klass for oversikt over endringene i korrespondansene mellom kommuner, fylker og politidistrikt.

Flere fartsbøter tross mindre trafikk

I 2020 fortsetter oppgangen i forenklede veitrafikkforelegg fra 2019, og fortsatt kun for manuelle kontroller. Antallet forenklede forelegg etter automatisk trafikkontroll er redusert med 9 prosent, til 66 200 i 2020. Det er det laveste antallet siden 2002. Nedgangen stemmer overens med den generelle nedgangen i veitrafikk i 2020, slik den avspeiles i blant annet statistikken over antallet drosjeturer og personbiler forøvrig. Omfanget av manuelle veitrafikkontroller er mer påvirket av politiets resursprioriteringer, og ilagte forenklede forelegg i forbindelse med slike kontroller økte med 26 prosent, til 155 000 i 2020. Det er det høyeste antallet så langt det er mulig å se i statistikkgrunnlaget tilbake til 1997.

Færre korte betingede fengselsdommer

For rettskraftige domstolsavgjørelser i 2020 er det 13 prosent flere dommer på bot alene enn i året før, og 11 prosent færre dommer hvor hele fengselsstraffen er gjort betinget. Dommer på ubetinget fengsel går knapt ned med 1 prosent, mens dommer på samfunnsstraff øker med 3 prosent.

Forskyvningen mellom dom på bot og betinget fengsel kan ses opp mot Riksadvokatens direktiver om bruk av forelegg alternativt til kortere betingede fengselsdommer for visse typer lovbrudd. Gruppert etter utmålt fengselsstraff er nedgangen også størst for betingede dommer under en måned, som minsker med 15 prosent fra 2019 når man ser bort fra dommer hvor kun deler av fengselsstraffen er gjort betinget.