13128_om_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/jurpi/kvartal
13128_om
statistikk
2009-02-12T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Virksomheter, foretak og regnskap
no
true

Juridisk tjenesteyting, prisindeks4. kvartal 2008

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Juridisk tjenesteyting, prisindeks
Emne: Priser og prisindekser

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Prisen som måles i denne indeksen er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Bedriftene bes oppgi utfakturerte (faktiske) timepriser dersom dette er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.

Klientene er inndelt i følgende kategorier:

Sivilrett:

Utenlandske klienter

Private klienter/husholdninger

Næringsdrivende klienter/bedrifter (inkl. offentlig eide foretak)

Offentlig forvaltning

Straffesaker:

Saker betalt av det offentlige/saker omfattet av salærforskriften (inkl. straffesaker)

De ansatte i bedriftene er inndelt i følgende kategorier:

Partner

Advokat

Advokatfullmektig

Standard klassifikasjoner

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2002) i Statistisk sentralbyrå bygger på EU sin standard NACE Rev 1.1. Denne finner man her: Standard for næringsgrupper . Næringsgruppen juridisk tjenesteyting har kode 74.11.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: kvartalsvis

Aktualitet: Statistikken publiseres innen 12 uker etter kvartalets utløp

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon blir midlertidig lagret i programspråket SAS og blir langtidslagret som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med prisindeksen er å måle prisutviklingen på juridisk tjenesteyting. Nasjonalregnskapet benytter også indeksen til deflatering. Statistikken følger EU sin forordning om kortidsstatistikk.

Statistikken ble publisert første gang i 2007, med tall tilbake til 1. kvartal 2005.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i analyse og overvåkning av pris- og kostnadsutviklingen, samt i nasjonalregnskapet. Den benyttes også av andre aktører med interesse for juridisk tjenesteyting, som for eksempel forsknings- og utredningsinstitusjoner og media.

Sammenheng med annen statistikk

Indeksen blir benyttet i Nasjonalregnskapet. Det blir også produsert en omsetningsindeks . for næringen (men bare på 3-siffer-næringsnivå). Strukturstatistikken for næringen finner man her . Det er en forskjell i detaljeringsnivå på foreløpige tall og endelige tall i disse statistikkene.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1, 2-2 og 2-3

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle bedrifter i Norge med næringen Juridisk tjenesteyting (SN2002: 74.11). Den statistiske enheten i undersøkelsen er bedrift.

Datakilder og utvalg

Utvalget er basert på uttrekk fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister. Prisene hentes inn fra bedriftene via egen spørreundersøkelse. Omsetningen til bedriftene er basert på opplysninger fra spørreskjemaet og opplysninger fra SSBs egen strukturundersøkelse.

Fra en populasjon på om lag 2290 bedrifter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 25 prosent av omsetningen i næringen. Vi deler bedriftene inn i grupper etter størrelse, målt ved antall sysselsatte. Vi kaller disse gruppene størrelsesstrata. Vi benytter et PPS-utvalg (Probability Proportional to Size) når vi trekker bedriftsutvalget. Det vil si at det er en relativ overvekt av de største bedriftene i næringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Bedriftene kan besvare undersøkelsen enten ved hjelp av postalt spørreskjema eller via IDUN (SSBs system for elektronisk utveksling av data med næringslivet). Oppgavegiverne har en svarfrist på tre uker. Hvis skjemaet ikke er kommet inn innen fristens utløp, blir det sendt ut purring med varsel om tvangsmulkt. Ny frist er en uke. Er skjemaet fortsatt ikke kommet inn, blir det fattet vedtak om tvangsmulkt. Etter at denne er vedtatt, har oppgavegiver nok en uke på å sende inn skjemaet.

Papirskjema blir lest optisk, mens de elektroniske skjemaene blir automatisk innlastet. Deretter blir alle skjema manuelt og maskinelt kontrollert og revidert. Blant annet blir prisendringer som virker urimelige, kontrollert nærmere med oppgavegiver.

Bedriftene deles inn i tre strata etter størrelse. For hver bedrift blir det regnet ut prisendringer fra basisprisperioden til statistikkperioden. Prisendringene blir aggregert og veid i henhold til bedriftens størrelsesstratum, type ansatt, type klient og sakstype (sivilrett eller straffesaker) i den rekkefølgen. I totalindeksen er alle prisendringene fra alle bedriftene inkludert. Vektene som benyttes er omsetning fordelt på de ovennevnte kategoriene. Vektene oppdateres annenhvert år i forbindelse med rullering av utvalget.

Konfidensialitet

Der er ikke mulig å identifisere bedriftssensitiv informasjon ut fra statistikken.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med statistikklovens bestemmelser.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 2005 og det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt sikrer produksjonsrutinene at det blir utført kontroller både på detaljert nivå og aggregert nivå. Oppgavegiver blir kontaktet hvis noe kan tyde på at skjemaet er feil utfylt. Et eksempel er at oppgavegiver oppgir samme pris to kvartal på rad.

Som i alle utvalgsbaserte undersøkelser er det frafall, enten fordi oppgavegiver ikke returnerer skjema (totalfrafall), eller at skjemaet er mangelfullt utfylt (partielt frafall). Svarprosenten på undersøkelsen er omtrent 97 prosent.

Utvalget på omtrent 90 bedrifter utgjør i underkant av 4 prosent av bedriftspopulasjonen i næringen og dekker om lag 31 prosent av omsetningen. Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians er ikke beregnet.

Under antagelsen om at priser utvikler seg homogent i alle elementære grupper som er satt opp, kan man beregne et 95 prosent konfidensintervall ved å ta indeksverdien og trekke fra og legge til standardavviket multiplisert med tallet 2. Dette innebærer at en har 95 prosent konfidens om at intervallet dekker den virkelige (ikke-estimerte) indeksverdien.