Harmonisert konsumprisindeks

Oppdatert

Om statistikken

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI) skildrar utviklinga i konsumprisar over tid for varer og tenester etterspurt av alle typar private hushald (inkludert turistar) innafor det økonomiske område til et land. HKPI er berekna etter harmoniserte standardar og kan difor nyttast til å samanlikne prisutvikling mellom europeiske land. Ulike lands HKPI finn du publisert på Eurostat si nettside, samt aggregerte indeksar for EU, Euroområdet og EØS.

For meir om utviklinga i konsumprisar for varer og tenester etterspurt av private hushald busett i Noreg gå til statistikken Konsumprisindeksen.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Pris referer til faktiske utsalgspriser på varer og tjenester som etterspørres av husholdningene. Det vil si priser inkludert indirekte skatter, avgifter og subsidier som legges på varer og tjenester. Tilbuds- og salgspriser registreres. 

Prisreferansemåned angir det tidspunktet i året hvor nye vekter og nytt vareutvalg innarbeides, samt oppdateringen av basispriser som brukes i beregningene.

Budsjettandeler er forholdstall mellom konsumet av de enkelte varer og tjenester og samlet konsum. Slike forholdstall baseres på konsum i husholdninger i nasjonalregnskapet (NR) og benyttes som vekter i konsumprisindeksen.

Sesongvarer er produkter som enten eller i kun liten grad er tilgjengelig i visse perioder av året. Eksempler er frukt, grønnsaker og enkelte klesplagg. Observerte priser for de aktuelle varene benyttes i beregningene bare i sesongperioden, i hovedsak estimeres priser utenfor sesongperioden.

Imputert verdi er en estimert pris hvor prisobservasjon mangler. Beregnes på grunnlag av andre prisobservasjoner på samme vare.

Laspeyre prisindeks er en prisindeks hvor basisperiodens vekter holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I konsumprisindeksen endres vektene en gang i året. En Paasche prisindeks benytter vekter fra beregningstidspunktet. En rendyrket Paasche prisindeks er ikke i bruk i KPI.

Fisher prisindeks er et geometrisk gjennomsnitt av Laspeyre og Paasche prisindeks. Fisher prisindeks benyttes i KPI i beregning av indeks for biler og indeks for alkoholholdige drikkevarer som omsettes gjennom vinmonopolet.

ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose) er en konsumklassifisering utarbeidet av  FN og EUROSTAT. Klassifiseringskriteriet er sluttformålet med konsumet.

Eurosonen består av de EU landene som deltar i eurosamarbeidet; Østerrike, Belgia, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Finland, Italia, Irland, Nederland, Portugal, Luxembourg, Kypros, Malta, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen.

EU - den europeiske unionen - består av landene i Eurosonen i tillegg til Danmark, Sverige, Kroatia, Romania, Polen, Bulgaria, Ungarn og Tsjekkia.

EØS - det europeiske økonomiske samarbeidsområdet - inkluderer alle EU land i tillegg til Island, Norge og Liechtenstein.

"Domestic concept" - HKPI skal dekke kjøp på varer og tjenester fra alle typer private husholdninger (inkludert turister) innenfor det økonomiske område til et land.

Avledet indikator fra HKPI:

HKPI-CT(harmonisert konsumprisindeks med konstante avgifter) har identisk vektgrunnlag og beregnes på samme måte som HKPI. HKPI-CT baserer seg også på faktisk observerte priser, men disse blir justert for nominelle endringer i avgiftene (utenom merverdiavgiften). I HKPI-CT er det tatt hensyn til følgende avgifter:

  1. Merverdiavgift
  2. Alkoholavgift
  3. Tobakksavgift
  4. Bensinavgift
  5. Dieselavgift
  6. Avgift på elektrisitet kraft
  7. Avgifter på mineralske produkter
  8. Sjokoladeavgift
  9. Avgift på alkoholfrie drikkevarer
  10. Sukkeravgift
  11. Emballasjeavgift
  12. Flyavgift-, passasjer- og sikkerhetsavgift
  13. Engangsavgift på biler, vektavgift
  14. Engangsavgift på biler, slagvolumavgift
  15. Engangsavgift på biler, motoreffektavgift

Standard klassifikasjonar

ECOICOP benyttes i beregningene og publiseringen av HKPI. 

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Harmonisert konsumprisindeks
Emne: Priser og prisindekser

Ansvarleg seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Kor ofte og aktualitet

Undersøkelsen er månedlig og publiseres den 10. i hver måned, - omlag 10 dager etter tellingsmåneden.

Internasjonal rapportering

HKPI-tall rapporteres til EUROSTAT månedlig.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i SAS og Oracle-databaser.

Bakgrunn

Føremål og historie

Det primære formålet med statistikken er internasjonale sammenlikninger av prisutviklingen.

I 1991 ble Maastricht-traktaten vedtatt og konvergenskravene gitt i traktaten økte kravet til sammenlignbare konsumprisindekser for EU-landene. Et internasjonalt samarbeid startet i 1993 hvor man ønsket å få et sammenlignbart mål på prisutviklingen. Det internasjonale samarbeidet hvor også Norge deltok resulterte i et konkret forslag om hvordan en harmonisert konsumprisindeks skulle utarbeides. Den ble første gang publisert i 1997. HKPI blir laget i alle EU-land, samt på Island og i Norge. 

HKPI er fundert på KPI der det i 1999 ble det foretatt en større revisjon av editeringsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret. Man foretok også en endring i konsumklassifisering (COICOP - Classification of Individual Consumption by Purpose). I 2005 ble det foretatt en større omlegging av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som innebærer at delindeksen utelukkende er basert på strekkodedata. I 2011 ble Nasjonalregnskapet (NR) innført som vektkilde. NR erstatter Forbruksundersøkelsen som var vektkilde i KPI siden 1960. Fra 2016 er konsumklassifiseringen utvidet og benevnes som ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose). I tillegg ble klassifiseringen etter leveringssektor revidert. 

Brukarar og bruksområde

Statistikken benyttes i stor grad av de samme brukerne som benytter den tradisjonelle KPI. Dette er offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank med flere) og finans- og analysemiljøene. HKPI benyttes også til noe justering av kontraksbeløp. Primærmaterialet brukes innenfor analyse- og forskning i SSB. Den Europeiske sentralbanken (ECB) er også en viktig bruker, særlig brukes de aggregerte seriene for EU og Eurosonen. Det er månedlig rapportering til EUROSTAT og norsk HKPI ansees som foreløpige frem til tallene publiseres av EUROSTAT.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon se her: likebehandlingsprinsippet.

Samanheng med annan statistikk

HKPI er i det vesentlige basert på den tradisjonelle KPI.

Noe data innhentes fra Byggekostnadsindeksen (byggevarer), prisindekser for næringslivstjenester (andre transporttjenester og juridiske tjenester) og fra Lønnsstatistikk.

 

Lovheimel

Statistikkloven av 21.juni 2019 nr. 32 

EØS-referanse

HKPI er regulert gjennom EUROSTATs lovforordning.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt i Norge. Det er to typer observasjoner for disse varer og tjenester som måles, nemlig konsumutgifter og priser. Konsumutgifter hentes årlig fra nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger og omfatter alle personer, også beboere i institusjon. Priser måles månedlig gjennom et utvalg av virksomheter og foretak (Prisundersøkelsen). Utvalget av virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) med en sannsynlighet som stiger med omsetning, dvs. jo høyere omsetning, jo høyere sannsynlighet for å bli trukket ut. Disse trekkes innen næringene 45, 47, 55, 56, 77, 95 og 96 (SN2007 -Standard for næringsgruppering 2007). I tillegg innhentes priser med ulik hyppighet fra ulike aktører (inkludert husholdninger) gjennom separate prisundersøkelser på hovedsakelig tjenester innen næringene 35, 49, 50, 51, 53, 60, 61, 65, 66, 69, 77, 79, 85, 86, 88, 90, 91 og 93. Husholdninger trekkes fra Det sentrale personregisteret.

Vare- og tjenesteutvalget i HKPI er så godt som fullt harmonisert med utvalget i KPI, med unntak av beregnet husleie (viser boligkonsumet for selveierne og utgjør om lag 14 prosent av KPI) som ikke er inkludert i HKPI. I tillegg er lotteri- og totalisatorspill samt livsforsikring utelatt i HKPI. Følgelig er det enkelste større forskjeller på vektsiden i HKPI og KPI.  

I både KPI og HKPI er det nettoutgiftene til forsikring som benyttes i vektgrunnlaget.

Datakjelder og utval

Elektroniske data fra bedrifter og husholdninger, omsetningsdata fra VoF og varehandelsstatistikk, og vektandeler basert på konsum i husholdninger fra Nasjonalregnskapet utgjør grunnlaget for beregningene.

Det er definert et utvalg av varer og tjenester på rundt 650 representantvarer og -tjenester. Strekkodedata benyttes som eneste datakilde for mat- og drikkevarer samt øvrige dagligvarer, apotekvarer og drivstoff, i tillegg til enkelte konsumgrupper innen klær og utstyr til sport og friluftsliv.

Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra Forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon. Dette utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut. For å hente inn månedlige priser på varene og tjenestene brukes det et utvalg av virksomheter, husholdninger og kommuner. Virksomhetene utgjør et panelutvalg der 1/6 av utvalget rulleres hvert år. Utvalgets størrelse er i underkant av 2000 virksomheter. I husleieindeksen som bygger på en delundersøkelse, inngår et fast utvalg på om lag 2 500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Utvalget skiftes med ny, årlig LMU. Bedriftene/ forretningene til hovedundersøkelsen trekkes fra VoF proporsjonalt med størrelse målt ved omsetning (store virksomheter er trukket med større sannsynlighet). Trekningen gjennomføres stratifisert etter næring og geografisk område. Dette utvalget er trukket slik at det har minst mulig overlapp med utvalget av virksomheter i Detaljomsetningsindeksen .

Utvalgsplan for indeksene for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er basert på populasjon i næring 47.11 og 47.12 hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Trekkpopulasjonen består av virksomheter som tilhører de største butikkjedene samt deres kioskkjeder, så sant disse kan levere strekkodedata. Deler av utvalget blir skiftet ut hvert år, for å sikre et representativt utvalg. 

For delundersøkelser rettet mot kommuner brukes blant annet KOSTRA og utdanningsdirektoratets rapporteringskanal BASIL.

Datainnsamling, editering og beregninger

Webbasert hovedundersøkelse med utsending rundt den 10. hver måned, frist for innsending er første arbeidsdag etter den 15. i måneden. Det mottas strekkodedata fra virksomheter innen dagligvarehandelen, apotek, sport, klær og bensinstasjoner månedlig. Bilpriser mottas elektronisk fra Opplysningsrådet for veitrafikk. Datagrunnlaget fra Vinmonopolet mottas også på elektronisk form. Elektrisitetspriser innhentes fra internett. Husleier for utleieboliger samles inn ved bruk av elektroniske skjema og CATI (Computer Assisted Telephone Interview) direkte fra husholdninger.

En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 90 minutter i året til å fylle ut skjema. Dette gir en tidsbruk for hele utvalget på om lag 3 300 timer eller i underkant av 520 dagsverk i året. 

Oppgaven skal fylles ut av den enkelte virksomhet. Virksomheter som unnlater å svare innen fristen mottar "vedtak om tvangsmulkt". Det sendes ut ca. 3 virkedager etter fristen er utgått. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må oppgaven komme SSB i hende innen den nye fristen i vedtaket.

Alle skjemaene gjennomgår en kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter og observasjoner med store endringer fra forrige måling. Det utføres videre kontroller av prisobservasjonene tilhørende den enkelte representantvare sortert etter hvilket geografisk område observasjonene er hentet fra. Til slutt utføres det kontroller på varenivå og på varegruppenivå. I hovedsak kontaktes ikke oppgavegiverne i forbindelse med editeringen.

På mikronivå beregnes indekser per representatvare for hver region (Norge er delt inn i 8 regioner) ved et uveid geometrisk gjennomsnitt. hver regional indeks vektes til en natsjonal indeks per representantvare basert på omsetningsandeler fore regionene. Videre aggregering til ulike konsumgrupper og totalindeksen, baseres på Laspeyres formel hvor vektene som inngår er hentet fra Nasjonalregnskapet. De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - er utviklet ved at korttidsindeksenes (desember=100) utvikling på alle aggregeringsnivåer kjedes til de tilsvarende indeksserier med basis i 2015, dvs. 2015 = 100.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Samanlikningar over tid og stad

SSB publiserer indekstall, månedsendring og 12-månedersendring for Norge hver måned, i tillegg til årsveksten. Eurostat publiserer samlet tall for Norge og andre europeiske land, samt vektede tall for EU, EØS og Eurosonen. Totalindeksen for hvert enkelt land er tilgjengelig tilbake til januar 1996.  

 

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Spørreskjemaet er utformet slik at det fremgår hvilken pris oppgavegiver har rapportert den forutgående måneden. Dette har til hensikt å sikre at det er prisen på den samme varen som oppgis ved hver innsamling. Denne løsningen kan imidlertid legge til rette for at oppgavegiver av bekvemmelighetshensyn unnlater å innrapportere prisendringer, og bare fyller ut priser fra forrige måned. Det utføres manuelle kontroller for å identifisere de mest opplagte feil av denne typen. I tilfeller hvor den varen oppgavegiver har rapportert tidligere har gått ut eller er utsolgt og man rapporterer prisen på en annen vare skal dette markeres i en egen avkrysningsboks på skjema. Unnlater oppgavegiver å gjøre dette registreres prisforskjellen på to ulike produkter som en prisendring. Omfanget av denne type feil er ukjent.

Frafall : Ved fristens utløp ligger svarprosenten på 85 til 90 prosent. Etter purring ligger svarprosenten på rundt 95 prosent. Totalt og partielt frafall imputeres maskinelt. Det benyttes fire forskjellige algoritmer for å beregne den imputerte prisen. Det imputeres enten gjennomsnittspriser eller priser basert på endringsrater for innrapporterte priser i region, eventuelt hele landet.

Skjevhet : Utvalget av varer og tjenester oppdateres en gang i året for å få inn nye produkter. Utvalget av husholdninger som brukes til å beregne forbruksandeler oppdateres også en gang i året for å gjøre utvalget av husholdninger mer representativt. Det samme er tilfellet med utvalget av virksomheter for hovedundersøkelsen der som tidligere nevnt 1/6 av utvalget rulleres ut hvert år. Det er ikke gjort beregninger av utvalgskjevheten i KPI. Internasjonale undersøkelser antyder at utvalget av varer og tjenester er opphavet til størst skjevhet.

Tradisjonelt deles ikke-utvalgsfeil i KPI inn tre hovedtyper målefeil som baseres på forutsetningen om at konsumprisindeksen er en indikator for en sann levekostnadsindeks. De tre hovedtypene er

a) inntektseffekter som påvirker konsummønsteret over tid. Husholdninger som over tid får endringer i inntekten endrer også forbruksandelene på ulike varer og tjenester. For å vekte prisendringer riktig i KPI bør vektgrunnlaget til en hver tid reflektere forbruksandelene. For å tilfredsstille dette kravet til representativitet revideres vektene i KPI en gang i året. Det er ikke gjort beregninger på målefeil forårsaket av ikke-representative vekter.

b) priseffekter forårsaket av endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Dette påvirker også forbruksandelen til husholdningene, og forårsaker samme måleproblemer som inntektseffektene.

c) utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i den norske KPI. Derimot har en sammenholdt flere lands undersøkelser på dette området og sammenlignet de respektive landenes konsumprisindekser med den norske. De analyser som er gjort i USA, Canada, Sverige og Storbritannia anslår at den samlede målefeilen ligger i intervallet 0,4 til 1,1 prosent målt som årlig vekstrate. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Alt i alt er det grunn til å anta at den norske KPI overestimerer utviklingen i levekostnadene, men at nivået med stor grad av sannsynlighet ligger godt under en prosent målt som årlig endring.

Revisjon

HKPI tall kan revideres tilbake i tid.