Vurderingen beskriver behovet for bruk av bongdata (opplysninger fra kvitteringer for kjøp) til etablert statistikk, samt utviklingsbehov for nye datafangstmetoder og statistikkprodukter.

Nytten er knyttet til at hyppig mottak via strømming av bongdata kan bidra til å forbedre kvalitet og aktualitet i statistikkproduksjonen i dag og på lengre sikt. Strømmede bongdata kan også bidra til å redusere oppgavebyrden for de opplysningspliktige siden datainnsamlingen blir mer effektiv og samordnet. I tillegg vi dette også redusere SSBs ressursbruk knyttet til datainnsamling og bearbeiding av data.

Kostnadene ved å hente inn bongdata hyppig og med stort omfang og detaljgrad, er i stor grad knyttet til personvernkonsekvenser fordi enkelte statistikkformål krever sammenstilling av bonger med personidentifiserende opplysninger. SSB vil derfor vurdere hvordan datainnhentingen kan minimeres, både på kort og lengre sikt, samt gjennomføre forsvarlige personvernbeskyttende tiltak - og datasikkerhetstiltak.

Ansvarlig enhet: Avdeling for personstatistikk

Dato: 28.04.2022

Oppgavegiver(e): Dagligvarekjedene NorgesGruppen, Rema 1000, Coop og Bunnpris.

Rapporteringshyppighet: Data leveres fra 01.2022 og foreløpig frem til 31.12.2023. Data leveres kontinuerlig og med minst mulig tidsforsinkelse.

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Alle felt som er knyttet til bong/kvittering for et kjøp (bongdata), blant annet

  • varenavn
  • pris per vare
  • totalsum på kvittering
  • betalingsmåte
  • beløp per betalingsmåte
  • start- og sluttid for handel
  • identifikator på retur
  • identifikator på avsluttet handel
  • identifikator på salg/tilbud

Eventuelle kundelojalitetsnummer skal ikke medfølge.

1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet:

Formålet med å hente inn bongdata, er

  • å produsere offisiell statistikk i henhold til statistikkprogrammet, nærmere bestemt
    • statistikk over forbruk i norske husholdninger jf. kapittel 5.8, Inntekt og forbruk i nasjonalt statistikkprogram
    • ny offisiell kostholdsstatistikk, jf. kapittel 5.7, Helse og omsorg. SSB utvikler nå statistikken på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utviklingsarbeidet er forankret i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen
  • å utrede bongdata til produksjon av annen offisiell statistikk som bruker data om omsetning og prisutvikling av dagligvarer i statistikkproduksjonen. Dette gjelder blant annet
    • prisstatistikk og prisindekser, jf. kapittel 5.14 i statistikkprogrammet
    • varehandel og næringslivstjenester, jf. kapittel 5.20 i statistikkprogrammet
    • virksomheter, foretak og regnskap, jf. kapittel 5.21 i statistikkprogrammet

2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige:

Ett av hovedmålene i SSBs strategi er at vi skal samle inn, bruke og dele data til beste for samfunnet. Vi skal bidra til kvalitet og kontinuitet i grunnlagsdata og utnytte veksten i nye datakilder. SSB skal også sørge for effektiv innhenting, bruk og deling av data. I tildelingsbrev for 2021 har Finansdepartementet spesifisert at SSB i utviklingsarbeidet skal utnytte data fra nye og eksisterende datakilder for å kontinuerlig forbedre statistikk, analyse og forskning. Transaksjonsdata fra blant annet dagligvarekjedene trekkes frem som en viktig datakilde, jf. kapittel 3.3 i Statsbudsjettet 2021 - Statistisk sentralbyrå - tildelingsbrev.

I dag henter SSB inn data om kjøp og omsetning fra dagligvarehandelen via ulike avtaler, innsamlingsmetoder og forskjellige tekniske løsninger. Disse dataene har ulik detaljgrad, omfang og hyppighet.

Forbruksstatistikk

SSB har publisert forbruksstatistikk siden 1958. Formålet med statistikken er å gi et detaljert bilde av norske husholdningers årlige forbruk av varer og tjenester. Det er stor etterspørsel etter statistikken. Blant annet bruker Finansdepartementet tallene til å si noe om fordelingsvirkninger av avgiftsendringer og provenyberegninger ved innføring av nye avgifter. NAV har brukt Forbruksundersøkelsen til å beregne bokostnader som inngår i barnebidrag. Helsedirektoratet har i mange år brukt tall fra Forbruksundersøkelsen til å beregne utviklingen i norsk kosthold. Tallene er også den viktigste komponenten i referansebudsjettet for forbruksutgifter som bankene legger til grunn for tildeling av boliglån. Internt i SSB er statistikken viktig som vektgrunnlag for konsumprisindeksen (KPI) og til revisjon av nasjonalregnskapet.

Data om husholdningenes forbruk ble frem til 2012 samlet inn gjennom utvalgsundersøkelser, hvor både utvalgsskjevhet og underrapportering medførte kvalitetsutfordringer. Dette gjaldt særlig for dagligvarer, der volumet av varer – og dermed risiko for underrapportering, var størst. I tråd med internasjonale standarder og forpliktelser¹ for klassifisering av husholdningens konsum skal varegruppe 1 «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» publiseres på svært detaljert nivå og er dermed dårligere egnet for selvrapportering i en utvalgsundersøkelse. Det er i tillegg krav om at mat og drikke skal rapporteres med mengdeangivelser. Dette behovet for detaljer gjelder ikke andre varegrupper i samme grad.

SSB har derfor behov for en ny datakilde og for nyere data for husholdningenes forbruk enn de vi nå har for året 2012.

Utredning av tidligere mottatte testdata fra dagligvarekjedene viser at bongdata som delkilde i statistikken vil bidra til langt bedre kvalitet for dagligvarer i forbruksstatistikken. Bongdata gir en helt annen mulighet for å estimere riktig nivå på konsumet av dagligvarer, siden vi unngår skjevheter grunnet frafall og underrapportering. Vi vil dermed oppnå høyere kvalitet på det detaljnivået som kreves for dagligvarene. Bruk av bongdata gjør også at SSB kan kode alle varer automatisk til riktig varegruppe og med riktig mengde.

I 2022 skal SSB kombinere bruk av utvalgsdata og bongdata for å få bedre statistikk på forbruk av dagligvarer.

Å bruke bongdata til produksjon av forbruksstatistikk er også del av SSBs mer langsiktige utviklingsarbeid, med mål om å erstatte større deler av undersøkelsen med nye datakilder. Vi vil vurdere muligheten for å samle inn bongdata fra flere områder enn dagligvarehandelen.

Bongdata er også en aktuell kilde for å utvikle nye statistikkprodukter om forbruk med høyere aktualitet enn det SSB kan få til gjennom utvalgsundersøkelser.

Forbruksstatistikken skal gjenspeile forbruksmønsteret for norske husholdninger gjennom året. SSB trenger derfor data for hele kalenderår.

Kostholdsstatistikk

Helsedirektoratet bruker statistikk om utvikling i norsk kosthold i forvaltningen av sitt myndighetsområde, og da med Forbruksundersøkelsen som kilde. SSB skal utvikle og publisere ny statistikk over utvikling i norsk kosthold med langt høyere kvalitet og detaljgrad enn tidligere gjennom tilgangen til bongdata. Denne skal også gi informasjon om næringsinnhold i matvarene. Ved å bruke bongdata som direkte kilde kan vi publisere årlig kostholdsstatistikk. Vi kan ikke tilby brukerne våre årlig kostholdsstatistikk nå, med forbruksstatistikken som kilde. Bongdataene vil også gi SSB mulighet til å publisere statistikk fordelt etter ulike demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn. På denne måten vil bongdata bidra til å styrke kunnskapen om sosial ulikhet i helse og levevaner i befolkningen. Kostholdsstatistikken skal dekke forbruk av matvarer gjennom hele kalenderåret og det er behov for data på varenivå for å kunne koble riktig næringsinnhold til matvarene. Ny kostholdsstatistikk vil publiseres i to trinn:

  • I trinn 1 vil vi bruke informasjon fra bongdata til å lage et mål for næringskonsum for hele befolkningen. For næringskonsumet vil vi legge til grunn data for solgte varer fordelt etter geografi, ukedag, årstid med mer.
  • I trinn 2 vi vi sammenstille informasjon fra kvitteringene med informasjon om husholdningene og fordele statistikken etter sosioøkonomiske dimensjoner, for eksempel husholdningstype, utdanning og inntekt.

Prisindekser

SSB har i en årrekke brukt strekkodedata (aggregerte bongdata) fra dagligvarekjedene og fra andre detaljhandelsnæringer for å lage konsumprisindeksen. Kjedene leverer strekkodedataene til SSB i tråd med egne avtaler, og for dagligvarer får SSB data for alle omsatte varer fra et utvalg av virksomheter. Dagligvarekjeder leverer i hovedsak strekkodedata til SSB hver uke gjennom hele året, slik at SSB kan bruke dataene til å lage korttidsstatistikk.

Bongdata vil i den nye datainnsamlingen bestå av hver enkelt kjøpte vare, i stedet for en aggregering over en tidsperiode. Bongdata fra alle dagligvarekjedene vil utgjøre en vesentlig del av hele populasjonen av virksomheter, med potensiale for å styrke indeksberegningene. I dag brukes strekkodedataene både til beregning av de månedlige konsumandelene som inngår i beregningen av konsumprisindeksen samt til de månedlige beregningene av prisendringer. For at SSB skal kunne bruke bongdata i korttidsstatistikken må bongdataene være tilgjengelige senest 1-2 uker etter kjøpet har funnet sted.

Varehandelsstatistikk

Det primære bruksområdet for SSBs bruk av bongdata fra dagligvarekjedene til å lage varehandelsstatistikk vil være å lage tall for verdien av omsetning på virksomhetsnivå. Men vi vil også bruke dataene i andre utviklingsområder, som i sesongjusteringsrutiner. I dag henter SSB inn data til varehandelsindeksen hver måned fra et utvalg av virksomheter som rapporterer gjennom et skjema i Altinn, og direkte fra et stort antall kjedekontorer som rapporterer månedlige omsetningsverdier på vegne av sine utsalgssteder, inkludert dagligvarekjedene. I tillegg mottar SSB aggregerte transaksjonsdata daglig fra Vipps AS for BankAxept og VippsNetthandel på foretaksnivå for alle næringer i Norge.

Framover vil bongdata være en alternativ kilde for SSB for månedlig omsetning for den enkelte virksomhet og foretak i dagligvarehandelen. Fordelen med bongdata fremfor BankAxept er at bongdata også vil dekke internasjonale betalingskort og kontanter, og dermed gi oss et mer presist mål for den samlede omsetningen i varehandelen. I tillegg åpner bongdata for at vi kan konstruere omsetning per virksomhet fremfor på foretaksnivå, der data dekker alle virksomheter i det enkelte foretak. Bongdata vil på sikt kunne erstatte nåværende rapportering via filvedleggsløsning i Altinn fra dagligvarekjedene om omsetning hver måned.

For å kunne bruke bongdata i varehandelsstatistikken må data være tilgjengelige senest 1-2 uker etter utløpet av tellingsperioden, som for prisindeksene.

3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter

Informasjonen som SSB kan få fra bongdataene finnes per i dag hverken hos SSB eller hos andre offentlige myndigheter.

4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige

Vedtak om innhenting av strømmede bongdata inngår i SSBs strategi for å utvikle smidige tekniske løsninger for innsamling og bearbeiding av nye datakilder. Leveranseformen skal over tid ha minst mulig kostnad for den rapporteringspliktige.

SSB har også som mål å redusere den samlede oppgavebyrden for dataeiere, ved å erstatte de mange rapporteringsløsningene for dagligvaredata som finnes i dag, med bongdata som felles datakilde til alle SSBs statistikker som bruker data om omsetning av dagligvarer.

Både teknisk og administrativt vil det være lavest belastning for de opplysningspliktige at de og SSB legger til rette for hyppig overføring av data fremfor tilrettelegging av store uttrekk enkeltvariabler for hele årganger. Dette fremkommer av tidligere dialog og mottak av testdata fra dagligvarekjedene.

En løsning med uttrekk av hele årganger vil også føre til at data ikke kan brukes i korttidsstatistikkene omtalt i punkt 2, at dagens løsninger for rapportering til SSB ikke moderniseres og at dagligvarekjedenes oppgavebyrde dermed blir like stor som i dag.

Moderne, effektiv og samordnet datainnsamling vil redusere kostnader for de oppgavepliktige, og på sikt også SSBs egne kostnader knyttet til datainnsamling og bearbeiding av data.

5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike

Bongdata fra dagligvarekjedene inneholder ikke personopplysninger i seg selv. SSB har imidlertid behov for å gjøre koblinger til andre kilder slik at bongdata likevel vil kunne knyttes til person. Grunnen til dette er behovene for å lage forbruksstatistikk og kostholdstatistikk, fordelt etter husholdningstyper og andre demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn.

Ved å koble en bong til en betalingstransaksjon kan SSB knytte varekjøp til person og husholdning via data fra Skatteetaten og befolkningsregisteret. Betalingstransaksjon er per i dag transaksjon utført med debetkort. Koblingen vil gjøre SSB i stand til å koble dagligvarekjøp som betales via en BankAxept-terminal til person, for i overkant av 70 prosent av bongene.

SSBs behov for å knytte bonger til personidentifiserende opplysninger gjelder forbruksstatistikken og kostholdstatistikken spesielt. For prisstatistikk og korttidsstatistikk om næringslivet har ikke SSB behov for å knytte kjøpsopplysningene til person fordi det er dagligvarebransjens prisfastsettelse og omsetning som SSB har behov for å måle. SSB skal derfor legge til rette for at bruk av bongdata til korttidsstatistikk ikke kan kobles mot person.

Den videre vurderingen av personvernkonsekvenser i dette dokumentet er knyttet til SSBs bruk av bongdata til forbruks- og kostholdsstatistikk.

6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet

Bongdata er ikke i seg selv personidentifiserende, jf. forrige avsnitt. Vi anser imidlertid at dataene får karakter av å være sensitive personopplysninger når SSB knytter bongdata til enkeltperson og husholdning.

SSB bruker i dag personidentifiserende opplysninger i store deler av den offisielle statistikken som SSB publiserer, gjennom vår bruk av data fra offentlige registre. Dette gjelder også for særskilte kategorier av personopplysninger, som for eksempel helseopplysninger.

SSB understreker at bongdataene er særegne både av hensyn til den store datamengden og at dette er opplysninger som ikke allerede finnes i offentlige registre. I tillegg vil SSB motta dataene nært sanntid og med høy detaljgrad. Dataene vil knyttes til identifisert person og husholdning gjennom kobling til andre av SSBs data. De koblede dataene vil omfatte opplysninger om hvor og når man har handlet dagligvarer, samt detaljerte opplysninger om hvilke varer og mengde varer man har handlet, for alle varekjøp hos de fire dagligvarekjedene som ikke er betalt kontant. Et viktig utgangspunkt for SSBs arbeid med denne type data er at den enkelte forbruker ikke kan forventes å være bevisst at SSB vil bruke de elektroniske sporene fra løpende innkjøp, og videre koble disse med personidentifiserende data, for å lage statistikk.

På denne bakgrunn, og i tråd med de rammer og krav som Stortinget har vedtatt i Statistikkloven, er det derfor viktig for SSB at bongdataene blir behandlet med ekstra forsiktighet, og SSB vil gjennomføre ekstra tiltak for å beskytte personvern og ivareta datasikkerheten, i tillegg til de omfattende beskyttelsestiltakene som allerede omfatter registerdata.

Dagligvaremarkedet har kun fire store konkurrerende aktører som dekker 99 prosent av markedet. Hyppig rapportering av bongdata for all omsetning av varer i de ulike dagligvarekjedene kan da også ha markedssensitiv karakter. SSB skal også ha informasjon om organisasjonsnummer og butikkinformasjon som identifiserer den enkelte butikk i datarapporteringen. Denne typen omsetningsdata, med høy aktualitet, vil kunne ha særskilt markedsinteresse eller være til skade for foretakets konkurransesituasjon hvis opplysningene kommer på avveie.

7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike

Ulempene beskrevet overfor avhjelpes av generelle sikringstiltak som gjelder all behandling av statistikkopplysninger i SSB. Opplysningene skal videre kun benyttes til statistiske formål innenfor rammen av statistikkloven som utgjør en garanti mot at disse opplysningene skal kunne brukes til kontrollformål eller andre formål av direkte betydning for den registrerte. Statistisk bruk er på generelt grunnlag et formål med lav personvern-risiko som ikke anses uforenlig med opprinnelig formål, jf. PVF art 5 b forutsatt at sikringstiltakene i artikkel 89 nr. 1 er ivaretatt. Det faktum at statistisk formål er et formål som på generelt grunnlag ikke er av inngripende art understøttes også av personopplysningsloven § 17 som oppstiller unntak fra den registrertes rettigheter blant annet for statistiske formål.

SSB har strenge krav til informasjonssikkerhet og har etablert systemer og rutiner som skal sikre at all behandling av informasjonsverdier i SSB skjer i samsvar med lovmessige krav, understøtter overordnede mål og prioriteringer og har en tilfredsstillende grad av risikostyring. Tiltak knyttet til informasjonssikkerhet følger av statistikkloven §§ 7-9. SSB skal sikre konfidensialitet i all formidling av statistikk, er pålagt taushetsplikt og skal gjennomføre tiltak for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Dette innebærer blant annet å sørge for tilstrekkelig tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. SSB arbeider kontinuerlig med å styrke informasjonssikkerheten. Dette innebærer organisatoriske og tekniske tiltak, inkludert jevnlige risiko- og sårbarhetsanalyser, trusselsimuleringer og samarbeid med relevante offentlige og private aktører.

Etter personvernforordningen plikter den behandlingsansvarlige og databehandleren å gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, jf. artikkel 32 nr. 1. Behandling av personopplysninger for arkiv-, forsknings- og statistikk-formål skal omfattes av nødvendige garantier i samsvar med forordningen for å sikre den registrertes rettigheter og friheter, jf. personvernforordningen artikkel 89 nr. 1. SSB viser til ovennevnte tiltak, som er vurdert i lys av formålet med behandlingen av opplysninger, opplysningens art og risiko. I tillegg er alle ansatte i SSB underlagt lovpålagt taushetsplikt etter statistikkloven § 8. SSB mener dette ivaretar garantier i samsvar med artikkel 89.

8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering)

Statistikkene som omfattes av denne kost-nyttevurderingen har i dag et datagrunnlag som innhentes med ulikt omfang og detaljgrad, via ulike datafangstmetoder og med ulik hyppighet. Det er sannsynlig at ulike former for utvalg av bongdata kunne vært tilstrekkelig for enkelte av de statistikkformålene som er nevnt i punkt 1 og 2.

Daglig rapportering av bongdata på varenivå vil imidlertid både ivareta behovene til de nevnte statistikkene og samtidig muliggjøre mange former for utviklingsarbeid, både for utvikling av nye statistikkprodukter og metoder for behandling av denne type data. Dette vil ikke være mulig med utvalgsundersøkelser, aggregeringer eller mindre hyppige dataleveranser.

For statistikkene som omtales i denne kost-nyttevurderingen er behovet for strømmede bongdata ulikt:

For Forbruksundersøkelsen planlegger SSB å gjennomføre en spørreundersøkelse i 2022, med føring av løpende utgifter og kjøp via en nyutviklet app. Innsamlingen innebærer blant annet at respondentene kan skanne kvitteringer. Det betyr at det vil finnes et datagrunnlag for å produsere statistikk i 2022.

Innsamlingsmetoden er krevende for respondentene og datagrunnlaget vil trolig ha kvalitetsutfordringer. Fordi respondentenes svarvillighet endres over tid, og fordi bruk av app og skanning av kvitteringer er uprøvd, er det ikke mulig å si på forhånd hvor store kvalitetsutfordringene vil være.

SSB vil benytte bongdata innhentet direkte fra kjedene til å kontrollere og heve kvaliteten på Forbruksstatistikken. En slik bruk av bongdata er ikke avhengig av at data strømmes daglig, men må dekke dagligvarekjøp over et kalenderår og med den detaljgraden bongdata inneholder.

For kostholdstatistikken gir bongdata SSB nye muligheter til å identifisere og klassifisere matvarenes mengde og næringsinnhold. Ved bruk av bongdata kan statistikken publiseres uten å bruke Forbruksundersøkelsen som kilde, med bedre kvalitet og større detaljgrad enn det som har vært mulig tidligere. Kostholdsstatistikken har i likhet med forbruksstatistikken behov for høy detaljgrad i data og dekning gjennom året, men ikke behov for like daglig leveranse av data.

Bongdata som strømmes har likevel potensial for utvikling av framtidig statistikk med bedre aktualitet. Det er viktig å merke seg at det å koble bongdata til husholdning forutsetter at SSB innhenter transaksjonsdata fra bankene.

For å kunne bruke bongdata i korttidsstatistikkene, det vi si i pris- og vareindeksene, må data være tilgjengelig senest 1-2 uker etter perioden statistikken gjelder for. For disse statistikkene har ikke SSB behov for detaljerte data for alle solgte varer eller for å gjøre koblinger som er personidentifiserende.

For å ivareta personvernutfordringene beskrevet i punkt 6 vil pseudonymisering av personopplysninger ved mottak, samt aggregeringer av data tilpasset det enkelte statistikkbehov være viktige tiltak. En viktig del av utredningsarbeidet i rapporteringsperioden vil videre være rettet mot utvikling av nye metoder for dataminimering og personvernfremmende produksjonsprosesser ved utnyttelse av denne type data.

Blant annet jobber SSB aktivt med konfidensialitetssikring i statistikkproduksjonen og har utviklet teori og metoder som vurderes tatt i bruk for produksjon av offisiell statistikk. Vi utforsker blant annet en metode basert på det samme separasjonsprinsippet som «linkage of sensitive data», «privacy-preserving computation» og «trusted execution environment».

Metoden innebærer blant annet følgende elementer:

  • Kjennemerkene eller attributtene er alltid adskilte fra enhetsidentifikatoren. Hvis ikke kan det være mulig å identifisere eller koble til andre data om de samme enhetene.
  • Separasjon av de relevante arbeidsprosessene som gjør at ingen, ikke engang systemeieren, har tilgang til alle data samtidig under de ulike prosessene.
  • Koblinger gjøres ved å bruke nøkler som ikke inneholder informasjon om individer.
  • Individers identifikator brukes for å bestemme hvilken gruppe man tilhører, ikke noe annet.

Output er kun aggregerte størrelser, altså statistikk.

9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes

SSB vurderer at det ikke er forhold ved opplysningene som tilsier begrensninger i sekundærbruk.

10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder

Bongdata er en ny datakilde for SSB. Med en kontinuerlig datafangst gjennom strømming, vil dette være en stordatakilde. Datakilden er imidlertid ikke ustrukturert. Likevel vil datakilden kreve utvikling av nye tekniske løsninger og algoritmer i deler av statistikkproduksjonen. Blant annet vil vi benytte maskinlæring i behandlingen av bongdataene til å velge korrekt varekode til å anslå riktig mengde på varene og for å beregne riktig næringsinnhold. For varekoder bruker SSB klassifikasjonen Classification of individual consumption by purpose (COICOP).

Vi vil også vurdere automatisering av andre deler av databearbeidingen, for eksempel i prosessen med klargjøring og kvalitetskontroll.

11. Oppsummering / anbefaling

SSB mener bongdata som kilde gir store muligheter for å kunne forbedre kvalitet og aktualitet for flere av de offisielle statistikkene i statistikkprogrammet. Mottak av data med høy detaljgrad gjennom strømming vil dekke viktige behov for å produsere forbruksstatistikk og kostholdstatistikk med forbedret og nødvendig kvalitet. I tillegg vil strømming av bongdataene gi grunnlag for videre utvikling også av andre viktige statistikkområder, som for eksempel korttidsstatistikk om priser og varehandel. En samordnet datainnsamling av bongdata fra dagligvarekjedene vil redusere oppgavebyrden for dataeierne og effektivisere SSBs innhenting av data.

Bongdataene er særegne både av hensyn til den store datamengden og at data mottas nært sanntid og med høy detaljgrad. SSB vil gjennomføre tiltak for å beskytte personvern og ivareta datasikkerheten for denne type data. Vi vil også teste og utvikle nye metoder som kan beskytte personidentifiserende informasjon under datainnsamling, bearbeiding og lagring. Dette vil være metodeutvikling utover de tiltak for informasjonssikkerhet og personvern som allerede er innført i SSB.

I utredningsperioden i 2022 og 2023 vil vi, i tillegg til å publisere forbruks- og kostholdsstatistikk, drive utredning- og utviklingsarbeid som beskrevet i denne kost-nytte vurderingen. Etter dette vil vi evaluere resultatene av utredningsarbeidet for de ulike statistikkområdene og behovene for hyppighet, omfang og detaljgrad i en eventuell fortsatt innsamling av bongdata fra dagligvarekjedene Rema 1000, NorgesGruppen, Coop og Bunnpris.

¹ Statistikk over Forbruk i husholdningene vil EU-forordnes fra og med 2026.