Vurderingen beskriver behovet for innhenting og bruk av betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway (heretter Nets). Data skal brukes i etablert offisiell statistikk og til utvikling av ny offisiell statistikk innenfor rammene av Nasjonalt statistikkprogram 2021-2023.

Nytten er knyttet til at BankAxept-transaksjoner fra Nets kan utnyttes som ny kilde i ulike offisielle statistikker som SSB produserer og dermed bidra til å forbedre kvalitet og aktualitet i statistikkproduksjonen. Utnyttelse av BankAxept-transaksjoner som kilde til flere statistikker kan samtidig bidra til å redusere oppgavebyrden for de oppgavepliktige fordi datainnsamlingen blir mer effektiv og samordnet. I tillegg vil dette bidra til å redusere SSBs ressursbruk knyttet til datainnsamling og bearbeiding av data.

Kostnadene ved å hente inn betalingstransaksjoner fra Nets er i stor grad knyttet til personvernkonsekvenser fordi enkelte statistikkformål krever at transaksjonsdata sammenstilles med andre personidentifiserende opplysninger. SSB vil derfor vurdere hvordan datainnhentingen kan minimeres, både på kort og lengre sikt, samt gjennomføre forsvarlige personvernbeskyttende tiltak - og datasikkerhetstiltak.

Ansvarlig enhet: Avdeling for person- og sosialstatistikk

Dato: 29.03.2022

Oppgavegiver(e): Nets Branch Norway

Rapporteringshyppighet: Det skal leveres data som inneholder opplysninger om betalingstransaksjoner fra og med 01.01.2022. Teknisk løsning og hyppighet på overføringer spesifiseres nærmere i dialog med Nets, med et krav om månedlige leveranser som et minimum.

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Det skal rapporteres informasjon som tilsvarer det som Nets leverte i 2021 med data fra 2018. Det inkluderer følgende felter som har relevant informasjon knyttet til gjennomførte betalingstransaksjoner via BankAxept:

  • transaksjonsdato
  • transtypestatus
  • korttjeneste
  • brukerstedorgnummer
  • brukerstednavn
  • kortinnehKontonr
  • varekjopbelop
  • beloeptotalt

SSB er gjort kjent med at en leveranse av disse kjennetegnene kan innebære at Nets må samarbeide med Vipps om uttrekk, tilrettelegging og rapportering.

1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet

Formålet med å hente inn transaksjonsdata er:

  • å produsere offisiell statistikk i henhold til statistikkprogrammet, nærmere bestemt
    • statistikk over forbruk i norske husholdninger jf. kapittel 5.8, Inntekt og forbruk i nasjonalt statistikkprogram
    • ny offisiell kostholdstatistikk, jf. kapittel 5.7, Helse og omsorg i nasjonalt statistikkprogram. SSB utvikler nå statistikken på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utviklingsarbeidet er forankret i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen (næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen)
  • å utrede bruken av transaksjonsdata til produksjon av annen offisiell statistikk som bruker data om omsetning og prisutvikling av varer og tjenester i statistikkproduksjonen. Dette gjelder blant annet:
    • varehandel og næringslivstjenester, jf. kapittel 5.20 i statistikkprogrammet
    • transport og reiseliv, jf. kapittel 5.16 i statistikkprogrammet
    • virksomheter, foretak og regnskap, jf. kapittel 5.21 i statistikkprogrammet
    • bruken av private helsetjenester, jf. kapittel 5.7 i statistikkprogrammet

2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige

Ett av hovedmålene i SSBs strategi er at vi skal samle inn, bruke og dele data til beste for samfunnet. Vi skal bidra til kvalitet og kontinuitet i grunnlagsdata og utnytte veksten i nye datakilder. SSB skal også sørge for effektiv innhenting, bruk og deling av data. I tildelingsbrev for 2021 har Finansdepartementet spesifisert at SSB i utviklingsarbeidet skal utnytte data fra nye og eksisterende datakilder for å kontinuerlig forbedre statistikk, analyse og forskning. Transaksjonsdata fra Nets trekkes frem som en viktig datakilde (jf. kapittel 3.3 i Statsbudsjettet 2021 - Statistisk sentralbyrå - tildelingsbrev (PDF)).

SSB har tidligere mottatt data for test og utvikling av offisiell statistikk fra Nets som inneholder alle betalingstransaksjoner fra BankAxept for 2018. Det er ønskelig at denne leveransens innhold og spesifikasjoner legges til grunn for fremtidige leveranser fra Nets slik disse er beskrevet innledningsvis.

Forbruksstatistikk

SSB har publisert forbruksstatistikk siden 1958. Formålet med statistikken er å gi et detaljert bilde av norske husholdningers årlige forbruk av varer og tjenester. Det er stor etterspørsel etter statistikken. Blant annet bruker Finansdepartementet tallene til å si noe om fordelingsvirkninger av avgiftsendringer og provenyberegninger ved innføring av nye avgifter. NAV bruker Forbruksundersøkelsen til å beregne bokostnader som inngår i barnebidrag. Helsedirektoratet har i mange år brukt tall fra Forbruksundersøkelsen til å beregne utviklingen i norsk kosthold. Tallene er også den viktigste komponenten i referansebudsjettet for forbruksutgifter som bankene legger til grunn for tildeling av boliglån. Internt i SSB er statistikken viktig som vektgrunnlag for Konsumprisindeksen (KPI) og til revisjon av nasjonalregnskapet.

Data om husholdningenes forbruk ble frem til 2012 samlet inn gjennom utvalgsundersøkelser, hvor både utvalgsskjevhet og underrapportering medførte kvalitetsutfordringer. Dette gjaldt spesielt for dagligvarer, der volumet av varer – og dermed risiko for underrapportering var størst, men også for andre varegrupper som skal rapporteres.

Utredning av tidligere mottatte testdata fra Nets viser at betalingstransaksjoner kan utnyttes til å forbedre kvaliteten på statistikken på flere områder. Blant annet kan betalingstransaksjoner knyttes til kvitteringer, for å få bedre estimater på varenivå. I tillegg gir betalingstransaksjonene verdifull informasjon til å vurdere kvaliteten på rapporterte kjøp i utvalgsundersøkelsen, og betalingene kan brukes som direkte kilde for enkelte vare- og tjenestegrupper. Betalingstransaksjoner er også en aktuell kilde for å utvikle forbruksstatistikken med nye statistikkprodukter med høyere aktualitet enn man kan oppnå med utvalgsundersøkelser.

Statistikken skal gjenspeile forbruksmønsteret for norske husholdninger gjennom året. SSB trenger derfor data for et helt kalenderår.

Kostholdsstatistikk

Helsedirektoratet bruker statistikk om utvikling i norsk kosthold i forvaltningen av sitt myndighetsområde med Forbruksundersøkelsen som kilde. SSB skal utvikle og publisere ny offisiell statistikk over kostholdet i den norske befolkningen basert på nye datakilder.

SSB vil kunne utvikle ny og svært etterspurt statistikk over utvikling i det norske kosthold. Statistikken vil ha langt høyere kvalitet og detaljgrad enn tidligere som følge av tilgangen til transaksjonsdata fra Nets, kombinert med bl.a. kvitteringsdata fra dagligvarekjedene, data om næringsinnhold i matvarene og husholdningsopplysninger fra SSBs administrative register. Det gjelder for eksempel statistikk som presenterer hvordan kostholdet i den norske befolkningen varierer med sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer som inntekt, utdanning og arbeidsmarkedstilknytning, og hvordan det varierer med demografiske og geografiske dimensjoner. Det er viktig å få frem regionale, demografiske og sosiale forskjeller i kosthold siden dette er en sentral dimensjon når befolkningens levevaner skal måles og tallfestes.

I sum vil statistikken bidra til et langt bedre kunnskapsgrunnlag om utvikling i norsk kosthold med høyere kvalitet og detaljgrad enn tidligere. Dette er også i tråd med hvordan det kommer til uttrykk i helsemyndigheters handlingsplaner og i en intensjonsavtale om et sunnere kosthold inngått mellom helsemyndighetene og matvarebransjen.

Statistikken må dekke transaksjoner gjennom hele kalenderåret. Statistikken kan publiseres med høy aktualitet, men utgangspunktet er å etablere en årsstatistikk som etter hvert kan videreutvikles både mht. publiseringsinnhold og hyppighet i tett samarbeid med datakildene og andre samarbeidspartnere.

Konjunkturstatistikk for næringslivet

Transaksjonsdata fra Nets har på lengre sikt potensial å inngå som en datakilde for konjunkturstatistikk for næringslivet. Det primære bruksområdet for transaksjonsdata vil på lengre sikt være å konstruere omsetningsverdier på virksomhetsnivå, men også indirekte til kvalitetssikring av statistikkgrunnlag, vekter og kalibrering av andre resultater. SSB mottar i dag aggregerte transaksjonsdata daglig fra Vipps AS for BankAxept og VippsNetthandel på foretaksnivå for alle næringer i Norge. Detaljerte data for hver enkelt BankAxept-transaksjon fra Nets anses på lengre sikt som en alternativ kilde til å aggregere/estimere månedlig omsetning for den enkelte virksomhet og foretak der slike transaksjoner er dominerende, enten alene eller sammen med andre betalingsinstrumenter. På lengre sikt kan transaksjonsdata fra Nets erstatte aggregerte data fra Vipps AS.

Bruken av helsetjenester

Innhenting av betalingstransaksjoner fra Nets kan også utnyttes til mer utfyllende statistikk over hvem som bruker private helsetjenester og hva disse koster. Det vil blant annet kunne komplettere allerede eksisterende datakilder når det gjelder egenbetaling, produksjon og bruk av private helsetjenester som for eksempel tannhelsetjenester, legetjenester, fysioterapitjenester, kiropraktortjenester, psykologtjenester og laboratorietjenester. Per i dag bruker Helseregnskapet i mange tilfeller utvalgsundersøkelser i kombinasjon med årsverkstall for den private helsesektoren til å estimere utgifter til egenbetalinger i bruken av ulike private helsetjenester.

3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter:

Denne informasjonen på dette detaljeringsnivået finnes per i dag verken hos SSB eller hos andre offentlige myndigheter. SSB mottar i dag transaksjonsdata fra BankAxept daglig, men disse dataene har en annen form og et annet innhold enn det er behov for. Data som mottas i dag er aggregerte data per foretak pr dag, som ikke er mulig å koble til person.

4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige

Belastning på opplysningspliktige dreier seg i denne sammenhengen om tre forhold:

  • belastning for Nets som leverandør av transaksjonsdata
  • redusert belastning for personer/husholdninger som deltar i en tradisjonell survey
  • redusert belastning for Vipps dersom denne rapporteringen på lengre sikt kan erstatte leveransen SSB mottar fra Vipps per i dag

Vedtak om leveranse av betalingstransaksjoner fra Nets inngår i SSBs strategi for å utvikle smidige tekniske løsninger for innsamling og bearbeiding av nye datakilder. Leveranseformen skal over tid ha minst mulig teknisk kostnad for den rapporteringspliktige.

I dialog med Nets har SSB fått forståelse for at uttrekk av betalingstransaksjoner vil være gjennom-førbare for Nets, så lenge kontonummer er den definerte utvalgsenheten. Nets har imidlertid uttrykt av det vil kreve mye ressurser å gjøre et utvalgsspesifisert uttrekk av betalingstransaksjoner fra deres systemer, da systemene i liten grad er tilpasset dette. Etter gjennomgang av ulike alternativer har Nets, i samarbeid med SSB, landet på at den beste løsningen er å gjøre uttrekk av alle transaksjonsdata for et gitt tidsrom. Dette tilsvarer leveransen av data for test og utvikling av offisiell statistikk som Nets allerede har oversendt SSB.

En effektiv og samordnet datainnsamling reduserer kostnader for leverandører av betalingstransaksjoner og på lengre sikt SSBs egne kostnader knyttet til datainnsamling og bearbeiding av data. Betalingstransaksjoner fra Nets antas på litt lengre sikt å kunne gi en reduksjon i oppgavebyrden til næringslivet ved å erstatte skjemabasert datafangst for foretak der BankAxept dekker mye av salgsinntektene.

Bruk av betalingstransaksjoner i datagrunnlaget for forbruksstatistikk vil også bidra til en vesentlig redusert oppgavebyrde for enkeltpersoner/husholdninger som er trukket ut som deltakende i rapporteringen. Over tid vil dessuten leveransen fra Nets kunne erstatte dagens leveranser fra Vipps, og på den måten samordne leveransene til ulike statistikkprodukter i SSB.

5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike

Betalingstransaksjoner fra Nets inneholder id til kortholder i form av kontonummer. Disse opplysningene er unike og personidentifiserende. For å imøtekomme statistikkbehovene til forbruksstatistikken og kostholdsstatistikken vil det videre være behov for å sammenstille betalingstransaksjoner fra Nets med annen personindentifiserende informasjon.

For å få informasjon om varekjøp på det detaljnivået Forbruks- og kostholdsstatistikken har behov for, vil SSB koble betalingstransaksjonene fra Nets til kvitteringer for kjøp i de store dagligvarekjedene i Norge. Per i dag samler SSB inn kvitteringsdata fra de fire største dagligvarekjedene. En kobling mellom betalingstransaksjon gjort med debetkort og dagligvarekvittering gjør SSB i stand til å koble betalingstransaksjon og kvittering for i overkant av 70 prosent av dagligvarekjøpene.

Når kjøpene er koblet til person/husholdning vil det i forbruksstatistikken og kostholdsstatistikken være mulig å analysere sosioøkonomiske og regionale forskjeller i forbruket, og knytte det til variabler som inntekt, utdanning og bosted. Det er også stor etterspørsel etter statistikk som kan følge utviklingen i kosthold fordelt på ulike grupper i befolkningen, for å kunne få bredere kunnskap om sosial ulikhet i helse. Dette er mulig ved å utnytte koblingen mellom kvittering, transaksjon og person/husholdning til å beregne næringsinnhold på forbruket av dagligvarer.

For å utnytte betalingstransaksjoner i konjunkturstatistikk for næringslivet er det ikke behov for å koble data mot personidentifiserende opplysninger, og data kan tilrettelegges slik at kun brukerstedsinformasjon vil være tilgjengelig som identifikator.

Den videre vurderingen av personvernkonsekvenser retter seg derfor mot å utnytte transaksjonsdata til forbruks- og kostholdsstatistikk.

6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet

Betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway er personidentifiserende. De identifiserer både kortholder og kontoeier og viser alle transaksjoner utført med debetkort med angivelse av tid og brukersted (f.eks. butikk). I betalingstransaksjonene kan det i tillegg indirekte inngå særlige kategorier av personopplysninger ved at type brukersted kan antyde blant annet kontohavers religion, politiske oppfatning, helseopplysninger, fagforeningsmedlemskap eller seksuelle forhold.

SSB bruker i dag personidentifiserende opplysninger i store deler av den offisielle statistikken som SSB publiserer, gjennom vår bruk av data fra offentlige registre. Dette gjelder også for særskilte kategorier av personopplysninger, som for eksempel helseopplysninger.

SSB understreker at betalingstransaksjoner er særegne både av hensyn til den store datamengden og at dette er opplysninger som ikke allerede finnes i offentlige registre. I tillegg vil SSB motta data hyppig og med høy detaljgrad. Det er derfor flere viktige begrunnelser for at SSB vil håndtere data om betalingstransaksjoner med ekstra forsiktighet, og gjennomføre ekstra tiltak for å beskytte personvern og ivareta datasikkerheten, i tillegg til de omfattende beskyttelsestiltakene som allerede omfatter registerdata.

Et viktig hensyn for SSBs arbeid med denne type data er at de personer som opplysningene gjelder ikke kan forventes å være bevisst at opplysningene samles og behandles hos SSB. Den enkelte registrerte kan heller ikke forventes å være bevisst at SSB vil bruke dataene fra dagligvarekjøp, og videre sammenstille disse med andre personidentifiserende data, for å lage statistikk.

Den registrerte kan imidlertid forventes å være kjent med at opplysningene blir registrerte og er tilgjengelig for bankene som blant annet tilbyr ulike nettbanktjenester basert på opplysningene. Data brukes også kommersielt av bankene til analyser og innsiktsprodukter. Data fra BankAxept selges også til markedsanalytikere, men da på en aggregert form som ikke er personidentifiserende.

Betalingstransaksjoner vil også kunne være markedssensitive for foretak der BankAxept utgjør en høy andel av omsetningen. Slike omsetningsdata med høy aktualitet vil kunne ha særskilt markedsinteresse, være børssensitive, eller være til skade for foretakets konkurransesituasjon om opplysningene kommer på avveie.

7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike

Ulempene beskrevet i punkt 6 avhjelpes dels av generelle sikringstiltak som gjelder all behandling av statistikkopplysninger i SSB. Opplysningene skal kun benyttes til statistiske formål innenfor rammen av statistikkloven som utgjør en garanti mot at disse opplysningene skal kunne brukes til kontrollformål eller andre formål av direkte betydning for den registrerte. Statistisk bruk er på generelt grunnlag et formål med lav personvernrisiko som ikke anses uforenlig med opprinnelig formål, jf. PVF art 5 b, forutsatt at sikringstiltakene i artikkel 89 nr. 1 er ivaretatt. Det faktum at statistisk formål er et formål som på generelt grunnlag ikke er av inngripende art understøttes også av personopplysningsloven § 17 som oppstiller unntak fra den registrertes rettigheter blant annet for statistiske formål.

SSB har strenge krav til informasjonssikkerhet og har etablert systemer og rutiner som skal sikre at all behandling av informasjonsverdier i SSB skjer i samsvar med lovmessige krav, understøtter overordnede mål og prioriteringer og har en tilfredsstillende grad av risikostyring. Tiltak knyttet til informasjonssikkerhet følger av statistikkloven §§ 7-9. SSB skal sikre konfidensialitet i all formidling av statistikk, er pålagt taushetsplikt og skal gjennomføre tiltak for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Dette innebærer blant annet å sørge for tilstrekkelig tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. SSB arbeider kontinuerlig med å styrke informasjonssikkerheten. Dette innebærer organisatoriske og tekniske tiltak, inkludert jevnlige risiko- og sårbarhetsanalyser, trussel-simuleringer og samarbeid med relevante offentlige og private aktører.

Etter personvernforordningen plikter den behandlingsansvarlige og databehandleren å gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, jf. artikkel 32 nr. 1. Behandling av personopplysninger for arkiv-, forsknings- og statistikk-formål skal omfattes av nødvendige garantier i samsvar med forordningen for å sikre den registrertes rettigheter og friheter, jf. personvernforordningen artikkel 89 nr. 1. SSB viser til ovennevnte tiltak, som er vurdert i lys av formålet med behandlingen av opplysninger, opplysningens art og risiko. I tillegg er som nevnt alle ansatte i SSB underlagt lovpålagt taushetsplikt etter statistikkloven § 8. SSB mener dette ivaretar garantier i samsvar med artikkel 89.

8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering)

Statistikkene som omfattes av denne kost-nyttevurderingen har i dag et datagrunnlag som innhentes med ulikt omfang og detaljgrad, via ulike datafangstmetoder og med ulik hyppighet. Det er sannsynlig at ulike former for utvalg av betalingstransaksjoner kunne vært tilstrekkelig for enkelte av de statistikkformålene som er nevnt i punkt 1 og 2. Hyppige rapporteringer av betalingstransaksjoner på personnivå vil imidlertid både ivareta behovene til de nevnte statistikkene og samtidig muliggjøre mange former for utviklingsarbeid, både for utvikling av nye statistikkprodukter og metoder for behandling av denne type data. Dette vil ikke være mulig med utvalgsundersøkelser, aggregeringer eller mindre hyppige dataleveranser.

SSB skal bruke betalingstransaksjoner til å forbedre kvalitet og aktualitet på eksisterende statistikkprodukter og til utvikling av nye statistikkprodukter. I tillegg skal vi utrede om transaksjonsdata kan erstatte eksisterende skjemabasert datafangst rettet mot næringslivet. For disse formålene er det nødvendig med leveranser som inneholder alle betalingstransaksjoner, og det vil derfor ikke være tilstrekkelig med utvalg eller aggregeringer.

SSB vil gjennomføre tiltak knyttet til dataminimering etter at data er mottatt. For å ivareta personvernutfordringene beskrevet i punkt 6 vil pseudonymisering av data være et viktig tiltak. Blant annet vil koblinger på personnivå bli gjort med pseudonyme data. I tillegg vil aggregering av data for det enkelte brukersted og betalingsmottaker, før videre bruk i for eksempel konjunkturstatistikk for næringslivet, være relevante tiltak for dataminimering.

SSB har vurdert de rettslige grunnlagene for den omfattende datainnsamlingen som ligger til grunn for denne kost-nytte vurderingen. Disse er begrunnet i konkrete statistikkbehov nedfelt i statistikkprogrammet, utredningsarbeid for å samordne datagrunnlaget for ulike statistikker og utvikling av nye metoder og statistikkproduker.

9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes

Betalingstransaksjoner har særskilt kommersiell verdi for Nets. De selger de samme opplysningene som aggregerte og anonymiserte data til næringslivet som benytter dette til innsikt i markedsutvikling og beslutningsstøtte. Et av deres fortrinn er frekvensen på rapporteringen. Den kommersielle verdien av data avtar over tid, og vil ha lav kommersiell verdi etter at SSBs offisielle statistikker (bl.a. omsetningsindekser) er publisert.

SSB planlegger ikke å publisere data for daglige transaksjoner, og heller ikke med den aktualiteten Nets tilbyr sine kunder. Datamaterialet kan imidlertid deles med andre for forskning og analyse i henhold til statistikklovens §14. For å sikre forutsigbarhet for Nets kan det i vedtaket om opplysningsplikt angis at data ikke kan utleveres før 15 dager etter tellingsperiodens utløp. Etter statistikkforskriften vil data uansett ikke kunne utleveres før SSB har publisert offisiell statistikk som utnytter datagrunnlaget.

10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder

Detaljerte data for hver enkelt betalingstransaksjon via BankAxept er en ny datakilde for SSB, og med månedlige leveranser av alle elektroniske transaksjoner i form av dumper, vil det være en stordata-kilde. Datakilden er imidlertid strukturert. SSB har allerede mottatt data for test og utvikling av offisiell statistikk for årgangene 2016 og 2018, og satt opp systemer for klargjøring og kvalitetskontroll. Dette forutsetter at transaksjonsdataene blir levert på en noenlunde tilsvarende form i fremtiden.

SSB arbeider fortsatt med å sammenstille betalingstransaksjoner fra Nets med andre datakilder i forbindelse med forbruks- og kostholdsstatistikken. Det vil trolig medføre noe behov for avanserte algoritmer, som f.eks. maskinlæring, og da gjerne i kombinasjon med enklere, deterministiske systemer. For å bruke klargjorte data til statistikkproduksjonen, vil det imidlertid være behov for til dels avanserte metoder for å kunne koble ulike datakilder og for å håndtere frafall og målefeil.

11. Oppsummering / anbefaling

SSB mener betalingstransaksjoner som kilde vil forbedre kvaliteten og aktualiteten for flere av de offisielle statistikkene i statistikkprogrammet. Mottak av data med høy detaljgrad vil dekke viktige behov for å produsere forbruksstatistikk og kostholdsstatistikk med forbedret og nødvendig kvalitet. I tillegg vil mottak av betalingstransaksjoner gi grunnlag for videre utvikling også av andre viktige statistikkområder, til analyser av den norske befolkningens forbruksmønster og som grunnlagstall i skattemodeller som brukes i forbindelse med statsbudsjettet.

Betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway er personidentifiserende. De identifiserer både kortholder og kontoeier og viser alle transaksjoner utført med debetkort med angivelse av tid og brukersted. Samtidig er betalingstransaksjoner særegne både av hensyn til den store datamengden og at dette er opplysninger som ikke allerede finnes i offentlige registre. Derfor vil SSB håndtere disse dataene med ekstra forsiktighet og i tråd med tiltakene som allerede gjelder for informasjonssikkerhet og personvern i SSB. I tillegg vil SSB utvikle og teste nye metoder som kan beskytte personidentifiserende informasjon under datainnsamling, bearbeiding og lagring.

Betalingstransaksjoner vil også kunne være markedssensitive for foretak der BankAxept utgjør en høy andel av omsetningen, og vil kunne ha særskilt markedsinteresse, være børssensitive, eller være til skade for foretakets konkurransesituasjon om opplysningene kommer på avveie. Den kommersielle verdien av data avtar over tid, og vil ha lav kommersiell verdi etter at SSBs offisielle statistikker er publisert. For å forhindre at den kommersielle verdien til dataene reduseres planlegger SSB ikke å publisere data for daglige transaksjoner, og heller ikke med den aktualiteten Nets tilbyr sine kunder.