Avfall

Avfall fra samferdsel

Publisert:

I 2016 ble nesten 135 000 biler vraket. Personbilene som ble vraket var i snitt 18,3 år gamle. Det ble samlet inn 18 779 blybatterier i 2015, og årlig samles det inn flere blybatterier enn det som tilføres markedet. Årlig samles det inn ca. 57 000 tonn dekk. De fleste dekkene energigjenvinnes. Avfallsmengden fra norske flyplasser var om lag 9 700 tonn i 2016.

Stabilt antall biler vraket mot pant

I 2016 ble det vraket 134 881 biler, fordelt på 121 484 personbiler og 13 397 varebiler. Nivået på vrakede biler er dermed omtrent det samme som i 2015. Siden 2013 har det vært en nedgang i antall vrakede biler på 11 prosent. Økt vrakpant i 2013 kan forklare det høye antallet vrakede biler dette året. Bare i 1996 er det registrert flere vrakede biler enn i 2013.

Figur 1. Biler vraket mot pant

Personbiler Varebiler
1985 50699 2856
1986 77722 4334
1987 71335 3987
1988 69946 4212
1989 63224 4044
1990 51623 3306
1991 51854 3101
1992 53741 3155
1993 55168 3129
1994 53339 3035
1995 60857 3528
1996 211311 12188
1997 42152 2930
1998 76221 4224
1999 91941 5525
2000 89677 5960
2001 90734 5986
2002 99522 6976
2003 95224 7117
2004 101915 6965
2005 95589 6455
2006 98359 6965
2007 93193 6692
2008 98552 8601
2009 87137 7360
2010 90758 7904
2011 107787 9733
2012 107373 10205
2013 137239 13666
2014 130966 13419
2015 122566 13235
2016 121484 13397

Datagrunnlag

Statistikken over biler vraket mot pant omfatter person- og varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn som er levert inn til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndighetene til å skrive ut vrakmelding. Datakilder er Det sentrale motorvognregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

Personbilene ble i 2016 vraket når de i gjennomsnitt var 18,3 år gamle. For varebiler var gjennomsnittsalderen ved vraking 15,3 år. Dette er omtrent på samme nivå som i 2015. Til sammenligning var alderen ved vraking i 1985 på 14 år for personbiler og 13 år for varebiler.

Figur 2. Gjennomsnittsalder ved vraking. Personbiler og varebiler. 1985-2016

Personbiler Varebiler
1985 14.0 13.0
1986 14.0 13.0
1987 14.0 13.0
1988 14.0 13.0
1989 15.0 13.0
1990 15.0 13.0
1991 16.0 13.0
1992 16.0 14.0
1993 16.5 13.8
1994 17.0 14.2
1995 17.4 14.5
1996 17.4 14.5
1997 17.4 14.2
1998 17.3 14.2
1999 17.5 14.6
2000 17.6 15.0
2001 17.8 15.4
2002 18.0 15.7
2003 18.4 16.0
2004 18.6 16.0
2005 18.9 16.0
2006 19.0 15.5
2007 18.9 15.3
2008 18.7 15.5
2009 18.5 14.9
2010 18.4 14.9
2011 19.2 16.2
2012 18.1 15.0
2013 18.4 15.4
2014 18.5 15.6
2015 18.4 15.5
2016 18.3 15.3

Den høyeste gjennomsnittsalderen ved vraking finner vi lengst nord i landet. Her beholdes personbilene i gjennomsnitt 20,4 år før de blir sendt til vraking, mens varebilene beholdes i 18,8 år. Kortest varighet før vraking er det på personbiler i Oslo og Akershus. Personbilene her tas ut av trafikken når de er 17,3 år gamle, og varebiler i Oslo tas ut av trafikken når de kun er 12,8 år gamle (SSB 2016a).

Tabell 1. Biler vraket mot pant, etter fylke

Til tabellen

Økt innsamlet mengde blybatterier og dekk

I 2015 ble det samlet inn 18 779 tonn blybatterier, fem prosent mer enn året før. Innsamlingsgraden for blybatterier var på 105 prosent. Dermed fortsetter trenden fra de siste fem årene med større mengde innsamlede brukte batterier enn mengde batterier som er tilført markedet. Blybatterier brukes hovedsakelig som startbatteri i biler og til drift av trucker. Bly er et tungmetall, og tungmetaller brytes ikke ned, og kan derfor skade naturen i mange år etter eventuelt utslipp (Miljøstatus i Norge, 2017, 15.05). Innsamling og forsvarlig behandling er derfor viktig.

Returordning for batterier

Det er bestemmelser om batterier i produktforskriften og avfallsforskriften. Virksomheter er pålagt å levere miljøskadelige batterier til batteriforhandlerne eller til systemet for farlig avfall. Forhandlerne har plikt til å ta imot brukte, miljøskadelige batterier og alle typer ladbare batterier gratis fra virksomheter og privatpersoner. Produsenter og importører har plikt til å samle inn innleverte batterier og levere dem til miljømessig forsvarlig behandling.

Importørene har etablert to returselskaper, AS Batteriretur og Rebatt AS, som sørger for at importørene oppfyller forpliktelsene til innsamling og behandling av henholdsvis start- og industribatterier og portable batterier (Batteriretur AS, 2017, 11.05).

Figur 3

Solgte og innsamlede mengder blybatterier og innsamlingsgrad. 1994-2015

I 2016 ble det samlet inn 56 618 tonn brukte dekk, ifølge Norsk dekkretur AS. Dette er en økning på 2 prosent fra 2015. Mengden innsamlede dekk har holdt seg relativt stabil på rundt 50 000 - 56 000 tonn de siste årene.

Figur 4. Innsamlet mengde dekk i Norge¹. 1995-2016.

Innsamlet mengde, tonn
1995 16100
1996 15605
1997 16278
1998 30670
1999 48375
2000 29258
2001 34367
2002 33503
2003 38943
2004 42055
2005 41642
2006 41832
2007 47748
2008 50695
2009 48275
2010 48663
2011 50156
2012 49000
2013 51621
2014 52028
2015 55494
2016 56618

Av de innsamlede dekkene i 2016 gikk mesteparten, 64 prosent, til energigjenvinning. Nesten 30 prosent gikk til materialgjenvinning.

Tabell 2. Innsamlet mengde dekk etter behandlingsmåte. 2016

Til tabellen

Importører av dekk til Norge er forpliktet til å samle inn og gjenvinne kasserte dekk. Norsk Dekkretur AS er etablert av dekkbransjen for å sikre at forpliktelsene gitt i avfallsforskriften innfris, og organiserer et system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk (Norsk Dekkretur AS, 2017).

Avfallsforskriftens kapittel 5 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk

Avfallsforskriften kapittel 5 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk gir dekkbransjen ansvar for å sikre innsamling og gjenvinning av dekk. Forskriften innebærer et forbud mot deponering av kasserte dekk på fyllplass. Forhandlere av dekk har plikt til å samle inn kasserte dekk, en rimelig mengde av den kategorien dekk de omsetter. Produsenter/importører har plikt til å samle inn kasserte dekk i det geografiske området de omsetter dekk, og til å sørge for gjenvinning av disse dekkene.

Avfall fra lufthavner

Norske flyplasser samlet inn totalt 9 745 tonn avfall i 2016, ifølge Avinors års- og samfunnsansvarsrapport. Av dette leverte Oslo lufthavn (OSL) 6 272 tonn. Omtrent halvparten av avfallet ble sortert. Dette ligger litt under Avinors mål om 60 prosent sortert avfall. Mengden farlig avfall som ble levert var 285 tonn, deriblant 213 tonn levert ved OSL. Avfallstallene for 2016 kan ikke direkte sammenlignes med tidligere årganger. Det skyldes at det er tatt i bruk ny definisjon på sortert avfall, som påvirker sorteringsgraden, og at totale avfallsmengder for Oslo lufthavn ikke inkluderer avfall fra eksterne aktører som opererer på lufthavnen.

Ved lufthavner produseres det avfall fra publikumsarealer med sikkerhetskontroll, servering, butikker og ventearealer, i tillegg til avfall fra byggeprosjekter, renhold av fly, verksted, garasjer og kontorarealer (Avinor, 2016).

Tabell 3. Avfall fra Avinors lufthavner. 2012-2016

Til tabellen

 

Avfallsforskriften, 2004. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

Avinor, 2016. Års- og samfunnsansvarsrapport 2016. Hentet fra https://avinor.no/globalassets/_konsern/om-oss/rapporter/avinor-ars-og-samfunnsansvarsrapport-2016.pdf 

Batteriretur AS (2017, 11.05). Produsentansvar. 

Norsk Dekkretur AS (2017, 11.05). Hva gjør vi. Hentet fra: http://dekkretur.no/hva-gjoer-vi/

Produktforskriften, 2004. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922

SSB (2016a): Registrerte kjøretøy, 2016. https://www.ssb.no/bilreg

SSB (2016b): Utenrikshandel med varer. Statistikkbanken tabell 11009 https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=UhArVareVdel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=utenriksokonomi&KortNavnWeb=muh&StatVariant=&checked=true

 

Kontakt