325526
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/kvartal
325526
statistikk
2018-05-15T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Nasjonalregnskap

Månedlig nasjonalregnskap blir publisert fra 11. september 2018

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,6 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert volumendring fra foregående periode1
201620173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Tall fra og med 2016 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt1,11,90,7-0,30,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge1,01,90,70,70,6
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,81,90,8-5,11,0
Innenlandsk sluttanvendelse2,72,50,12,20,1
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,52,50,70,90,0
Konsum i offentlig forvaltning2,12,20,50,50,6
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,24,9-1,01,2-5,1
Eksport i alt-1,81,1-0,5-2,80,4
Import i alt2,32,8-2,54,1-1,3
 
Sysselsatte personer0,21,10,30,50,5
Utførte timeverk0,70,30,40,50,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner1
201620171. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Tall fra og med 2016 er foreløpige.
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 418 7001 477 181353 480368 810372 098382 794368 330
¬ Konsum i husholdninger1 342 7881 398 639333 419349 480353 532362 207347 839
¬¬ Varekonsum615 478633 895147 200157 827155 622173 245152 613
¬¬ Tjenestekonsum657 209690 389168 398173 230174 176174 585176 392
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 815119 15425 46230 67137 35225 66827 318
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-44 798-7 641-12 248-13 618-11 291-8 484
¬ Konsum i ideelle organisasjoner75 91278 54320 06119 33018 56520 58620 491
Konsum i offentlig forvaltning757 571792 878192 517201 781197 378201 203202 093
¬ Konsum i statsforvaltningen382 631396 94695 749100 54598 120102 531100 100
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt337 967351 76384 93688 81287 15790 85788 870
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 66445 18310 81311 73310 96311 67411 230
¬ Konsum i kommuneforvaltningen374 940395 93296 768101 23599 25798 672101 993
 
Bruttoinvestering i fast realkapital750 491794 196189 552201 239196 143207 263185 539
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)164 890153 33436 22640 54836 28440 27532 146
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-1 7756 6063 5211 3241 812-51403
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)587 375634 256149 805159 366158 047167 038152 990
¬¬Næringer (bruttoinvestering)237 937254 72958 90762 33464 54268 94561 895
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 0522 6356663428138141 660
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)142 070153 41236 73538 56737 89540 21537 100
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)34 73132 9637 5097 5087 35710 5897 828
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)59 08565 71913 99815 91718 47717 32615 307
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)184 829203 44649 74851 27351 49750 92747 173
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)164 609176 08141 14945 75942 00747 16643 922
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander36637796958610096
Lagerendring og statistiske avvik162 991154 51951 55127 65327 13548 18155 764
Bruttoinvestering i alt913 847949 093241 199228 986223 364255 544241 399
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 090 1183 219 152787 196799 577792 839839 541811 821
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 763 6462 904 316695 802729 957727 522751 035723 412
Etterspørsel fra offentlig forvaltning922 180968 959233 666247 539239 385248 369246 014
 
Eksport i alt1 064 0501 170 237294 507284 679275 488315 564310 458
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 727381 21392 90894 34193 335100 629100 145
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 375459 459123 250106 407101 826127 976130 982
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 32313 5847 0082 8061 6242 1473 103
¬ Tjenester (eksport)317 625315 98171 34181 12578 70384 81276 228
 
Samlet sluttanvendelse4 154 1684 389 3891 081 7031 084 2551 068 3271 155 1041 122 279
 
Import i alt1 037 1361 090 384260 692273 821269 739286 132274 001
¬ Tradisjonelle varer (import)593 783635 947153 336157 785153 580171 246163 091
¬ Råolje og naturgass (import)8 60813 5372 6863 7173 3603 7745 170
¬ Skip, plattformer og fly (import)45 44050 02716 30313 6659 56810 49112 223
¬ Tjenester (import)389 305390 87388 36798 654103 231100 62193 517
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 117 0323 299 005821 011810 434798 588868 972848 278
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 717 3092 801 996688 923697 874688 720726 479704 872
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3399 723497 009132 088112 560109 868142 493143 406
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 358 7762 428 118601 201603 848594 836628 234613 677
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 772 3391 815 045453 194446 482442 300473 069458 414
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)215 262222 06057 54855 71852 96855 82755 015
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)318 787337 10186 63776 25684 42089 78891 336
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 238 2901 255 883309 009314 508304 912327 454312 063
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 437613 072148 007157 366152 535155 164155 263
Produktavgifter og -subsidier358 533373 87887 72294 02793 88498 24591 195

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2015-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2015-priser. Millioner kroner1
201620171. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 374 0691 408 883336 140350 843358 660363 240342 540
¬ Konsum i husholdninger1 300 1261 333 909316 531332 771340 455344 152322 984
¬¬ Varekonsum591 644600 899139 420150 013148 463163 003140 896
¬¬ Tjenestekonsum641 144661 745159 170165 236169 371167 968163 437
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet109 815113 84825 27529 20035 49023 88326 671
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-42 477-42 583-7 334-11 678-12 869-10 701-8 019
¬ Konsum i ideelle organisasjoner73 94374 97419 60918 07218 20519 08819 556
Konsum i offentlig forvaltning744 881760 969187 858189 552191 545192 014192 045
¬ Konsum i statsforvaltningen377 100381 50694 35894 93995 82496 38596 125
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt333 554337 97583 51984 08384 92085 45485 232
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 54643 53110 84010 85710 90410 93110 892
¬ Konsum i kommuneforvaltningen367 781379 46393 50094 61395 72195 62995 920
 
Bruttoinvestering i fast realkapital739 701775 712186 538195 440192 959200 775178 348
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)167 624164 33238 25042 84040 02543 21734 256
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-1 6986 3203 4291 1821 762-53336
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)573 776605 060144 859151 418151 172157 611143 756
¬¬Næringer (bruttoinvestering)232 305243 65657 07959 23362 17265 17158 362
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 0102 5866533308137901 602
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)138 859146 74035 59736 61136 49838 03435 048
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)33 79431 4097 2427 1297 0699 9697 342
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)57 64262 92113 58815 16217 79316 37814 370
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)180 689193 54448 04348 68048 91147 91044 182
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)160 783167 86039 73643 50540 08944 53041 212
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3583689490869895
Lagerendring og statistiske avvik162 296151 77950 32726 48727 68247 28253 764
Bruttoinvestering i alt902 355927 859236 959222 017220 728248 155232 207
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 021 3043 097 711760 957762 412770 933803 409766 792
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 692 7262 774 912668 857691 813701 377712 865678 341
Etterspørsel fra offentlig forvaltning905 663928 829227 594233 057231 634236 544233 257
 
Eksport i alt1 154 8651 167 426290 872290 580287 242298 732287 260
¬ Tradisjonelle varer (eksport)343 695350 91585 71686 18486 82792 18888 283
¬ Råolje og naturgass (eksport)464 491474 008124 379116 780115 817117 032118 474
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)16 75513 1836 8832 7011 5842 0153 024
¬ Tjenester (eksport)329 923329 32073 89384 91483 01587 49777 479
 
Samlet sluttanvendelse4 176 1694 265 1361 051 8301 052 9921 058 1741 102 1401 054 052
 
Import i alt1 024 0201 052 504255 786263 453263 297269 968255 987
¬ Tradisjonelle varer (import)585 418604 511148 005150 111148 036158 359148 867
¬ Råolje og naturgass (import)9 79312 2842 5373 5133 1953 0394 015
¬ Skip, plattformer og fly (import)44 12248 53815 96912 8519 55610 16211 211
¬ Tjenester (import)384 688387 17189 27696 977102 51098 40891 894
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 152 1493 212 632796 043789 539794 877832 172798 065
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 646 2212 696 970662 057663 914669 350701 650667 963
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart505 928515 662133 986125 626125 527130 523130 102
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 295 0672 336 559575 722573 832578 548608 457581 066
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 715 5991 745 406429 852426 630429 597459 327431 772
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)210 218210 76154 91351 91649 59254 34052 275
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)284 358293 11474 09666 15373 88778 97975 656
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 221 0241 241 530300 843308 560306 118326 009303 840
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)579 468591 153145 870147 202148 951149 130149 294
Produktavgifter og -subsidier351 154360 41186 33590 08290 80293 19386 897

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201620171. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,52,52,41,82,83,11,9
¬ Konsum i husholdninger1,52,62,32,02,93,22,0
¬¬ Varekonsum-0,11,60,90,32,52,51,1
¬¬ Tjenestekonsum3,13,23,43,02,83,62,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,63,71,45,14,13,75,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,10,2-2,70,80,51,49,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,91,45,4-2,40,61,9-0,3
Konsum i offentlig forvaltning2,12,22,12,02,12,52,2
¬ Konsum i statsforvaltningen2,31,20,91,11,11,61,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,61,31,21,31,21,72,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,10,0-1,1-0,30,40,80,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,03,23,32,93,23,32,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,24,97,55,52,64,2-4,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-16,9-2,0-3,5-0,4-7,03,0-10,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)............-90,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,15,58,06,04,04,1-0,8
¬¬Næringer (bruttoinvestering)4,14,98,60,27,43,82,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-58,028,7-26,7-14,8247,658,8145,3
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)5,35,712,62,13,15,6-1,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)8,1-7,1-6,0-14,0-4,8-3,91,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)4,59,210,13,920,03,25,8
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)9,07,112,09,38,2-0,3-8,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)5,94,42,611,0-5,29,83,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,82,97,8-1,71,44,10,8
Lagerendring og statistiske avvik37,6-6,510,3-44,1-7,520,26,8
Bruttoinvestering i alt5,02,88,0-4,61,26,9-2,0
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,72,54,0-0,12,14,10,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,63,13,52,72,83,21,4
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,82,62,23,60,83,82,5
 
Eksport i alt-1,81,10,42,53,6-1,8-1,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-8,22,1-1,2-2,32,210,03,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)4,32,00,56,38,8-6,0-4,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)45,6-21,3229,5-1,6-46,0-77,6-56,1
¬ Tjenester (eksport)-4,4-0,2-4,32,60,10,64,9
 
Samlet sluttanvendelse1,42,13,00,62,52,40,2
 
Import i alt2,32,84,52,0-0,25,00,1
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,43,35,50,51,85,20,6
¬ Råolje og naturgass (import)-10,225,4-5,447,211,463,658,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)26,410,087,324,1-28,3-14,7-29,8
¬ Tjenester (import)4,80,6-4,30,70,26,02,9
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,11,92,50,13,51,60,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,01,93,0-0,32,12,80,9
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,81,90,22,211,2-4,4-2,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,71,82,9-0,52,02,90,9
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,21,73,2-1,32,03,10,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,10,34,6-5,2-0,32,0-4,8
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,73,14,1-0,23,54,62,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,41,72,8-0,92,02,91,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,01,92,12,02,22,3
Produktavgifter og -subsidier2,52,63,71,23,32,40,7

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201620171. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner3,21,51,51,81,41,52,3
¬ Konsum i husholdninger3,31,51,51,81,31,52,2
¬¬ Varekonsum4,01,43,21,70,60,52,6
¬¬ Tjenestekonsum2,51,81,12,32,01,72,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,61,0-5,10,21,97,41,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,92,23,02,32,01,81,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,72,01,42,52,51,92,4
Konsum i offentlig forvaltning1,72,42,62,62,71,82,7
¬ Konsum i statsforvaltningen1,52,52,52,73,21,82,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,32,72,72,83,51,92,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,61,20,51,61,11,53,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,92,32,72,62,21,92,7
 
Bruttoinvestering i fast realkapital1,50,90,80,90,71,32,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-1,6-5,1-5,4-6,0-5,8-3,5-0,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)4,50,0-6,57,8-4,6-6,017,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,42,42,32,72,12,52,9
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,42,11,62,71,72,32,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,1-0,2-0,41,5-0,70,91,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,32,22,03,01,72,02,6
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,82,11,52,22,02,62,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,51,90,82,31,82,73,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,32,83,02,92,42,93,1
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,42,52,62,52,22,32,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,10,30,71,12,6-2,6-1,2
Lagerendring og statistiske avvik0,41,4-0,33,60,02,71,3
Bruttoinvestering i alt1,31,00,61,40,61,52,1
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,31,61,41,91,51,62,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,62,01,92,21,91,82,5
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,82,52,62,62,61,92,7
 
Eksport i alt-7,98,813,37,95,09,26,7
¬ Tradisjonelle varer (eksport)3,55,07,26,63,72,34,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)-19,620,633,417,311,121,711,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)3,4-0,3-3,90,3-1,94,00,8
¬ Tjenester (eksport)-3,7-0,3-3,30,21,00,61,9
 
Samlet sluttanvendelse-0,53,54,53,42,43,63,5
 
Import i alt1,32,30,12,52,24,25,0
¬ Tradisjonelle varer (import)1,43,71,93,83,35,65,7
¬ Råolje og naturgass (import)-12,125,433,923,614,826,921,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)3,00,1-3,03,20,0-1,26,8
¬ Tjenester (import)1,2-0,2-3,30,00,41,82,8
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-1,13,86,03,62,43,43,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,71,21,91,71,10,11,4
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-21,022,032,818,314,223,311,8
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,81,12,01,61,1-0,21,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,30,71,71,20,4-0,60,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,42,93,24,52,11,70,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)12,12,67,55,32,2-3,53,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,4-0,3-0,1-0,3-0,3-0,30,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,22,52,92,73,01,32,5
Produktavgifter og -subsidier2,11,61,02,51,21,83,3

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201620171. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 418 7001 477 181362 619368 168370 981376 373377 624
¬ Konsum i husholdninger1 342 7881 398 639343 229348 729351 243356 447357 736
¬¬ Varekonsum615 478633 895156 036158 283159 360161 398160 930
¬¬ Tjenestekonsum657 209690 389169 539171 638173 303175 830177 927
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 815119 15428 22829 96630 16930 65830 395
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-44 798-10 574-11 157-11 587-11 439-11 516
¬ Konsum i ideelle organisasjoner75 91278 54319 39019 44019 73819 92619 888
Konsum i offentlig forvaltning757 571792 878194 910195 956198 253203 826204 653
¬ Konsum i statsforvaltningen382 631396 94697 26098 19099 016102 451101 604
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt337 967351 76386 17486 91287 76190 89890 094
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 66445 18311 08611 27811 25511 55311 510
¬ Konsum i kommuneforvaltningen374 940395 93297 65097 76699 237101 375103 048
 
Bruttoinvestering i fast realkapital750 491794 196195 998200 209197 645200 550192 787
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)164 890153 33439 18739 30336 13438 65635 646
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-1 7756 6063 4531 3441 727146242
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)587 375634 256153 358159 562159 785161 749156 899
¬¬Næringer (bruttoinvestering)237 937254 72961 58562 56165 82264 85464 672
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 0522 6356663428138141 660
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)142 070153 41237 36038 87338 36138 91237 569
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)34 73132 9637 9307 8858 2868 9078 185
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)59 08565 71915 62815 46018 36216 22217 259
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)184 829203 44650 51651 21051 79049 96048 438
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)164 609176 08141 25745 79142 17346 93443 789
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander36637796958610096
Lagerendring og statistiske avvik162 991154 51935 35539 60934 54648 43751 657
Bruttoinvestering i alt913 847949 093231 353239 818232 191248 987244 444
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 090 1183 219 152788 882803 943801 425829 186826 721
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 763 6462 904 316710 887723 687729 019741 948739 176
Etterspørsel fra offentlig forvaltning922 180968 959236 167241 747240 427250 760248 442
 
Eksport i alt1 064 0501 170 237288 744293 085290 251298 649308 180
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 727381 21391 20395 69796 56798 108100 983
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 375459 459115 494113 274113 371117 487123 690
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 32313 5847 1442 8091 5242 1223 206
¬ Tjenester (eksport)317 625315 98174 90381 30678 78980 93280 301
 
Samlet sluttanvendelse4 154 1684 389 3891 077 6261 097 0281 091 6761 127 8351 134 901
 
Import i alt1 037 1361 090 384263 874277 413267 851285 431281 450
¬ Tradisjonelle varer (import)593 783635 947153 358159 447158 125165 469168 321
¬ Råolje og naturgass (import)8 60813 5372 7463 5823 0744 3875 273
¬ Skip, plattformer og fly (import)45 44050 02716 33613 7559 50510 44912 228
¬ Tjenester (import)389 305390 87391 433100 62997 147105 12595 627
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 117 0323 299 005813 752819 615823 825842 404853 451
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 717 3092 801 996691 822697 599702 719711 460716 148
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2399 723497 009121 930122 016121 107130 944137 304
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 358 7762 428 118599 564604 528608 742616 539620 969
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 772 3391 815 045449 178452 875455 380458 803463 160
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)215 262222 06055 86455 69355 19355 39855 592
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)318 787337 10182 45984 35185 82884 36788 553
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 238 2901 255 883310 855312 831314 359319 038319 015
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 437613 072150 386151 653153 362157 736157 809
Produktavgifter og -subsidier358 533373 87892 25893 07193 97694 92295 179

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2015-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2015-priser. Millioner kroner1
201620171. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 374 0691 408 883349 566351 519354 103357 193357 037
¬ Konsum i husholdninger1 300 1261 333 909330 806333 039335 248338 354338 261
¬¬ Varekonsum591 644600 899149 506150 846151 504152 818151 189
¬¬ Tjenestekonsum641 144661 745163 649164 421165 905167 588168 639
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet109 815113 84827 78828 47528 77628 72429 325
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-42 477-42 583-10 137-10 702-10 937-10 776-10 892
¬ Konsum i ideelle organisasjoner73 94374 97418 76118 48018 85518 83818 776
Konsum i offentlig forvaltning744 881760 969188 657189 867190 775191 692192 856
¬ Konsum i statsforvaltningen377 100381 50694 79495 18095 50496 05096 569
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt333 554337 97583 95484 30284 61885 12285 677
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 54643 53110 84010 87810 88610 92710 892
¬ Konsum i kommuneforvaltningen367 781379 46393 86494 68795 27295 64296 287
 
Bruttoinvestering i fast realkapital739 701775 712193 139194 758192 878195 166185 182
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)167 624164 33241 58341 64438 74242 33137 634
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-1 6986 3203 3961 0901 689195235
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)573 776605 060148 160152 024152 446152 640147 313
¬¬Næringer (bruttoinvestering)232 305243 65659 73059 54262 98861 50561 002
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 0102 5866533308137901 602
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)138 859146 74036 11236 97036 83336 93135 351
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)33 79431 4097 6807 5447 8438 3757 671
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)57 64262 92115 28614 69917 50015 40916 377
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)180 689193 54448 59948 87349 30046 79745 248
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)160 783167 86039 83143 60940 15844 33841 063
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3583689490869895
Lagerendring og statistiske avvik162 296151 77936 21135 12534 17544 69354 179
Bruttoinvestering i alt902 355927 859229 350229 883227 053239 859239 361
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 021 3043 097 711767 574771 269771 932788 744789 255
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 692 7262 774 912686 384693 411697 325701 525697 207
Etterspørsel fra offentlig forvaltning905 663928 829228 488233 476230 934236 030233 920
 
Eksport i alt1 154 8651 167 426288 373296 989295 637287 261288 277
¬ Tradisjonelle varer (eksport)343 695350 91585 56487 61188 72188 96690 456
¬ Råolje og naturgass (eksport)464 491474 008117 780122 267122 933111 970112 297
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)16 75513 1836 8572 7101 5772 0293 006
¬ Tjenester (eksport)329 923329 32078 17284 40282 40784 29682 517
 
Samlet sluttanvendelse4 176 1694 265 1361 055 9471 068 2591 067 5691 076 0051 077 532
 
Import i alt1 024 0201 052 504260 759264 943258 252268 903265 352
¬ Tradisjonelle varer (import)585 418604 511148 906151 390150 541153 816154 719
¬ Råolje og naturgass (import)9 79312 2842 5633 3902 9453 6173 944
¬ Skip, plattformer og fly (import)44 12248 53816 01512 9389 49110 11711 222
¬ Tjenester (import)384 688387 17193 27597 22595 274101 35395 468
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 152 1493 212 632795 188803 316809 318807 102812 179
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 646 2212 696 970667 946672 149677 131681 593685 470
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3505 928515 662127 241131 167132 187125 510126 709
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 295 0672 336 559578 449582 110586 071590 831595 028
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 715 5991 745 406431 753434 583437 921442 048444 896
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)210 218210 76152 55952 78752 37953 26153 216
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)284 358293 11472 03772 74473 71074 64875 533
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 221 0241 241 530307 156309 052311 833314 139316 147
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)579 468591 153146 696147 527148 150148 783150 132
Produktavgifter og -subsidier351 154360 41189 49890 03991 05990 76190 442

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201620171. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,52,51,00,60,70,90,0
¬ Konsum i husholdninger1,52,61,00,70,70,90,0
¬¬ Varekonsum-0,11,60,70,90,40,9-1,1
¬¬ Tjenestekonsum3,13,21,00,50,91,00,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,63,70,52,51,1-0,22,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,10,2-4,35,62,2-1,51,1
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,91,41,3-1,52,0-0,1-0,3
Konsum i offentlig forvaltning2,12,20,90,60,50,50,6
¬ Konsum i statsforvaltningen2,31,20,30,40,30,60,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,61,30,30,40,40,60,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,10,00,00,40,10,4-0,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,03,21,40,90,60,40,7
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,24,93,30,8-1,01,2-5,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-16,9-2,01,10,1-7,09,3-11,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)......-67,955,0-88,520,8
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,15,51,32,60,30,1-3,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)4,14,91,2-0,35,8-2,4-0,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-58,028,731,2-49,5146,3-2,7102,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)5,35,73,82,4-0,40,3-4,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)8,1-7,1-11,7-1,84,06,8-8,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)4,59,21,5-3,819,1-12,06,3
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)9,07,13,50,60,9-5,1-3,3
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)5,94,4-1,09,5-7,910,4-7,4
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,82,90,6-4,2-4,813,5-2,6
Lagerendring og statistiske avvik37,6-6,5-3,9-3,0-2,730,821,2
Bruttoinvestering i alt5,02,82,10,2-1,25,6-0,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,72,51,30,50,12,20,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,63,11,01,00,60,6-0,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,82,60,52,2-1,12,2-0,9
 
Eksport i alt-1,81,1-1,53,0-0,5-2,80,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-8,22,15,92,41,30,31,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)4,32,0-1,33,80,5-8,90,3
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)45,6-21,3-24,0-60,5-41,828,748,1
¬ Tjenester (eksport)-4,4-0,2-6,68,0-2,42,3-2,1
 
Samlet sluttanvendelse1,42,10,51,2-0,10,80,1
 
Import i alt2,32,81,91,6-2,54,1-1,3
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,43,31,71,7-0,62,20,6
¬ Råolje og naturgass (import)-10,225,434,632,3-13,122,89,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)26,410,035,0-19,2-26,66,610,9
¬ Tjenester (import)4,80,6-2,64,2-2,06,4-5,8
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,11,90,11,00,7-0,30,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,01,90,70,60,70,70,6
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,81,9-3,03,10,8-5,11,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,71,80,60,60,70,80,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,21,70,50,70,80,90,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,10,30,90,4-0,81,7-0,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,73,10,91,01,31,31,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,41,70,40,60,90,70,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,00,70,60,40,40,9
Produktavgifter og -subsidier2,52,61,50,61,1-0,3-0,4

Tabell 8 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 1. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)0,1-0,22,52,51,01,10,10,10,70,83,53,4-0,3-0,31,61,4
BNP Fastlands-Norge0,70,63,03,00,60,6-0,3-0,30,70,72,12,00,70,62,82,7
Husholdningenes konsum1,00,72,32,10,70,92,01,90,70,62,92,70,90,83,22,8
Offentlig konsum0,90,62,11,80,60,52,01,60,50,72,12,00,50,52,52,4
Bruttoinvestering i fast kapital3,31,97,54,40,81,45,54,7-1,0-0,92,61,61,21,64,23,5
Eksport-1,5-0,90,40,63,02,02,52,0-0,5-0,83,63,3-2,8-2,6-1,8-2,2
Import1,92,84,54,01,60,72,01,9-2,5-3,3-0,2-0,34,13,25,03,3

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er brutto nasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis. Det publiseres 40-50 dager etter kvartalets utløp. I mai måned publiseres regnskapet for 1. kvartal inneværende år og revidert regnskap for hele fjoråret. I august/september publiseres regnskapet for 2. kvartal og revidert regnskap for 1. kvartal, samt revidert regnskap for de to foregående årene (årene t-1 og t-2). Ved denne publiseringen har kvartalstallene for år t-2 status som endelige. I november måned omfatter publiseringen regnskapet for 3. kvartal og revidert regnskap for 1. og 2. kvartal. Tall for 4. kvartal, samt reviderte tall for 1-3. kvartal for fjoråret og dermed de første foreløpige tallene for et helt regnskapsår, publiseres i februar.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De kvartalsvise tallene er konsistente med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap, men siden disse regnskapene ikke blir revidert bakover som del av periodiske hovedrevisjoner er ikke publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon nødvendigvis i samsvar med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, normalårsverk og utførte timeverk, og lønnsvekst målt i lønn per normalårsverk og lønn per utførte timeverk.

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige og kvartalsvise realregnskapet har samme omfang, men KNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. På den annen side omfatter KNR i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. 

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk.

En del av statistikkene som nyttes for å beregne endelig realregnskap er årsstatistikk som det tar tid å ferdigstille. For utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige nasjonalregnskaper utnyttes tall fra siste endelige årlige nasjonalregnskap sammen med tilgjengelig korttidsstatistikk. I tillegg utnyttes årlig statistikk som er tilgjengelig på det tidspunktet de foreløpige regnskapsversjonene blir utarbeidet.

De anvendte statistikkildene er i hovedsak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for et gitt kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i KNR-beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede KNR-tall er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye kvartaler (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en kvartalsvis prosess. En gang i året blir imidlertid modellgrunnlaget i KNR oppdatert med årlige tall. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den kvartalsvise prosessen og den årlige prosessen i KNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av KNR-tall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Kvartalsvis prosess (KNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende kvartalsvise beregningene i KNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i KNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i KNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur KNR. Kvartalsvis beregningsproses

Hovedprinsippet i KNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i et gitt kvartal blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste kvartal som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre KNR-tallene, gjøres ulike
kontroller og vurderinger i flere ledd i den kvartalsvise KNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den i KNR utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i KNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de kvartalsvise prosessene for utarbeiding av kvartalsvise tall, i det endelig årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme kvartalstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i KNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere 23 måneder). Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie.

Publiseringssyklus for kvartalsvise nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug/sept, år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene, sesongjusteres det kvartalsvise nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av KNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i KNR er et resultat av aggregering av mange komponenter der komponentenes egenskaper vanligvis ikke er homogene.
  • SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i KNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hvert kvartal samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.
  • I mange tilfeller er det vanskelig å identifisere sesong-/kalendereffekter. Dette er et felles fenomen for kvartalsserier – spesielt når seriene estimeres for hele landet under ett.
  • Ofte er det slik at KNR-serier estimeres via månedlige konjunkturindikatorer. Det er viktig at sesongjusteringsresultatene blir noenlunde like.

Alt dette fører til både større fleksibilitet og variasjon på metoder og rutiner for sesongjustering av KNR-serier enn det som er vanlig for andre statistikker

Nye rutiner ved publisering etter ny næringsstandard 3. kvartal 2011

KNR ble publisert etter ny næringsstandard fra og med 3. kvartal 2011. Vi brukte denne anledningen til å endre enkelte rutiner ved sesongjusteringen av tall i KNR for å lette formidlingen av fastpristall. I tillegg ble det foretatt en betydelig reduksjon i antall serier som sesongjusteres.

Bakgrunnsinformasjon

  • Kvartalsregnskapet benytter alltid siste endelige årstall som basisår for å beregne "nye" kvartaler. Det betyr for eksempel at når vi tar i bruk 2009 som basisår i november 2011, vil det bli benyttet for å beregne kvartalstall i faste priser for alle kvartaler fra 1.kvartal 2010 t.o.m. 2. kvartal 2012. Når vi beregner 3. kvartal 2012, vil basisåret bli endret til 2010, og kvartalene i 2011 og 2012 blir oppdatert til nytt basisår.
  • For alle kvartaler som er beregnet med utgangspunkt i basisåret, har vi tall som er additive. Det betyr at vi kan legge sammen fastpristall for enkeltseriene og få riktig aggregat.
  • Årsregnskapet har alltid t-1 som basisår, og dette danner grunnlaget for volumutviklingen som beregnes.
  • Årsveksten som er beregnet i t-1 priser skal beholdes og derfor kjedes vekstratene til referanseårets priser (som altså er det gjeldende basisåret i KNR).
  • Kjedingen gjøres på alle nivåer og betyr at additivitet ikke lenger gjelder. Vi kan altså ikke legge sammen fastpristallene for bruttoproduktene og få BNP i faste priser for kvartal som er eldre enn basisåret.
  • De kvartalsvise tallene avstemmes alltid mot årstallet. Det betyr at summen av kvartalstallene er lik årstallet. Hver gang vi skifter basisår (referanseår), må kvartalsseriene avstemmes på nytt.
  • Kjeding i KNR skjer hvert år og dess lenger vi kommer fra referanseårets priser, dess større såkalt kjeldingsavvik.
  • For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.
  • Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Lange sesongjusterte serier er etterspurt av mange eksterne brukere og manglende additivitet har medført at vi har endret sesongjusteringsmetodene våre etter hovedrevisjonen 2011, se under.

Endringer i metoden

Den nye metoden for sesongjustering av KNR tall adresserer:

  • Nivåavvik mellom ujusterte og sesongjusterte serier pga av kjedingsmetode når nytt basisår etableres
  • Endringer av sesongmønster når KNR - seriene avstemmes mot endelige årstall og bytte av referanseår.

Vi oppdaterer kun årgangene fra og med ett år før basisåret med tall fra den indirekte metoden (disse er additive).

Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere beregnet. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall kun skyldes endringer av ujusterte data.

Legg merke til at vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker denne informasjon kun fra og med ett år før basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

Spesielle tilfeller

På grunn av til dels store avvik mellom gammel og ny metode er enkelte serier blitt spesialbehandlet. Dette gjelder seriene for bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt i basisverdi.

Disse seriene er først blitt justert indirekte for hele perioden og deretter er sesongfaktorene blitt normalisert slik at både ujusterte og justerte serier ligger på samme nivå på årsbasis.

Serier som sesongjusteres

Det er flere hundre serier som blir sesongjustert hvert kvartal. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

I følgende tabeller vises en indikasjon på sesongmønsteret for de viktigste makroøkonomiske hovedstørrelser. Første tabell viser estimerte korrigeringsfaktorer for 2014 basert på tidligere data ved hjelp av direkte justering med X-12-ARIMA. Faktiske faktorer vil ikke bli identiske fordi disse må estimeres på nytt når nye data er tilgjengelige. Den andre tabellen viser de faktiske gjennomsnitt av sesongjusteringsfaktorer for perioden 2007-2013 som framkommer som resultat av indirekte justering av mange serier.

  sesongfaktorer

Disse resultatene viser at det systematisk er slik at aktiviteten i den norske økonomien er høyest i 4. kvartal. Vi ser også at i 1. kvartal er aktiviteten lavest for de fleste størrelser bortsett fra eksport og bruttonasjonalprodukt hvor det er 3. kvartal som viser den laveste verdier. Et annet viktig moment som tabellene viser er at forventede sesongkorrigeringsfaktorer for 2014 stemmer ganske bra med de faktiske sesongfaktorene de seneste årene. Dette innebærer at bruk av direkte eller indirekte metode for å justere hovedaggregater ikke gir betydelige forskjeller.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av enkelte serier/hovedserier. Øvrige serier behandles ved å bruke standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet (se X-12-ARIMA-manualen).

Kommentar : Seriene for husholdningskonsumet sesongjusteres med utgangspunkt i månedsserier fra VKI (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres automatisk for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i USA.

Kommentar : Unntak er husholdningskonsumet som benytter norsk kalender

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes standard kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i USA.

Kommentar : Husholdningskonsumet benytter norsk kalender

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Kommentar : Manuelle modellvalg foregår når X-12-ARIMA forkaster de 5 alternative modellene som automatisk blir testet. I slike tilfeller velger vi den såkalte airlines modellen: (0, 1, 1) ( 0, 1, 1)

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar : Additiv metode brukes for serier med negative verdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Kommentar : Sesongjusterte serier i KNR pålegges ikke å summere seg opp til ujusterte årstall. Likevel velger vi å publisere identiske årstall for ujusterte og sesongjusterte serier.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter evt. skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare.

Kommentar : I KNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.
  • Hele tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer, men begrenset del av tidsserien brukes for å estimere modellen.

Kommentar : For de fleste serier benyttes hele tidsserien for å beregne modell og korrigeringsfaktorer, men for enkelte serier brukes en begrenset del av tidsserien for å estimere modellen.

Revisjonsrutiner

 

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Følgende tabell gir oss en indikasjon av forventede revisjon av vekstratene fra forrige periode når vi sammenligner første og siste gang som er blitt publisert. Dette gjelder revisjoner som kun skyldes sesongjusteringsrutiner hvor revisjoner av rådata ikke tas i betrakting.

Tallene for bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge viser at sesongjusterte vekstrater fra forrige periode er eksponert for en revisjon på 0,2 prosentpoeng når nye observasjoner blir tilgjengelig. Det viser seg at det er 1. kvartal som revideres minst. Tabellen viser også at bruttoinvestering, eksport og import er størrelsene som revideres mest.

revisjoner

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Underaggregatene blir revidert når sesongfaktorene reestimeres. Når det gjelder hovdeaggregatene oppdateres kun årgangene fra og med basisåret til idag. Dette betyr at sesongjusterte serier for KNR holdes konstante fra 1978 til basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i KNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

  • For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Følgende tabell viser enkelte indikatorer for kvalitet på sesongjusterte tall.

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Kommentarer til tabellen :

Alle seriene ble justert med multiplikativ metode. Resultater for hovedaggregatene er beregnet via direkte justering med X-12-ARIMA. Selv om alle disse seriene i praksis justeres indirekte kan vi påstå at resultatene er like gyldige (se kapittel 1.3).

X-12-ARIMA velger automatisk modellen som passer best for hver enkelte serie, bortsett fra bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport, bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, bruttoprodukt annen vareproduksjon og bruttoprodukt for tjenester inklusive boligtjenester.

De fleste aggregatene viser ikke noe effekter av antall av virkedager i kvartaler. Likevel er plasseringen av påskeferier signifikant for halv part av aggregatene.

ANOVA viser at endringstall for originalseriene primært forklares via sesong. Bidraget fra trenden og fra den irregulære komponenten er spesielt relevante for konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport og eksport. Vi ser at for bruttonasjonalprodukt forklares nær 87 prosent av verdien for vekstratene i rådata via sesong. Resten forklares mest via virkedager og trend, mens den irregulære komponenten betyr minst.

ASA og ACH ble beregnet for periode 2011-2013. Resultatene viser at revisjoner av endringstallene (vekstrater) fra kvartalet før varierte fra 0,2 prosentpoeng for bruttonasjonalprodukt til 1,4 for eksport av råolje og naturgass.

M- og Q-verdier for hovedaggregatene tyder på at enkelte serier (konsum, innlands sluttanvendelse, bruttonasjonalprodukt) er justert med gode resultater. Allikevel er både nivå og endringstall for de siste periodene eksponert for revisjoner. Seriene kan ha enkelte irregulære utslag.

De øvrige serier er justert med tvilsomme resultater. Nivå og endringstall vil kunne ha en del variasjon i de mest aktuelle tallene. Resultatene bør tolkes med forsiktighet.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Enkelte serier blir justert ved å ta hensyn bare til de siste årene. Dette skyldes et brudd i tidsserieegenskapene. Ved å fjerne data fra tidligere årganger kan man få bedre resultater for de siste årene.

Kommentar : Noen problematiske serier aggregeres før de sesongjusteres. Eksempel på en slik serie er bruttoproduktet for raffineringsindustrien som varierer svært mye (varierer mellom positive og negative tall). For å unngå at denne påvirker BNP på en uhensiktsmessig måte, slås den sammen med annen kjemisk industri, og summen av disse sesongjusteres.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Kommentar : Men ikke alle sesongjusterte tall publiseres.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB