10253_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/fnr/arkiv
10253
Høyest bruttoregionalprodukt i Oslo, Akershus og Rogaland
statistikk
2003-05-15T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Svalbard
no
fnr, Fylkesfordelt nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, BNP per innbygger, bruttoinvesteringer, konsum i husholdningene, inntekter i husholdningene, disponibel inntekt, bruttoprodukt etter næring, lønnskostnader, sysselsatteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Svalbard
false

Fylkesfordelt nasjonalregnskap1998-2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyest bruttoregionalprodukt i Oslo, Akershus og Rogaland

Kun Oslo, Akershus og Rogaland hadde et bruttoregionalprodukt (BNPR) per sysselsatt over landsgjennomsnittet i 2000. Laveste BNPR finner vi i Oppland og Troms, tett fulgt av Finnmark og Nord-Trøndelag. Forskjellene avspeiler variasjoner i bosettingsmønster og næringsstruktur.

Dersom vi holder virksomheten i ekstrafylket utenfor beregningene (virksomhet som ikke kan knyttes til noe bestemt fylke, legges til et konstruert "ekstra" fylke. Ekstrafylket omfatter virksomheten på kontinentalsokkelen, Svalbard, militære baser i utlandet, ambassader o.l.), finner vi at det kun er de tre fylkene Oslo, Akershus og Rogaland som har et BNPR per sysselsatt som ligger over landsgjennomsnittet. Det laveste tallet finner vi i Oppland og Troms, tett fulgt av Finnmark og Nord-Trøndelag.

Bruttoprodukt per innbygger og per sysselsatt etter fylke, 2000. Hele landet eksklusiv ekstrafylket=100

Forskjeller i BNPR per sysselsatt skyldes i hovedsak ulik næringsstruktur. Sysselsatte innenfor primærnæringene genererer i gjennomsnitt et lavere bruttoprodukt enn sysselsatte i sekundærnæringer og tjenesteytende næringer. Tallene varierer mellom fylkene. For landet som helhet varierer bruttoprodukt per sysselsatt mellom 300 000 i primærnæringene til drøye 500 000 kroner i sekundærnæringene. Sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer bidro i gjennomsnitt med drøye 400 000 til det samlede bruttoproduktet. Dersom vi inkluderer produksjonen i ekstrafylket, dobles det gjennomsnittlige bruttoproduktet per sysselsatt i sekundærnæringene. Den store forskjellen skyldes i hovedsak virksomheten på kontinentalsokkelen.

Fordelingen av sysselsatte på de tre hovedgruppene av næringer varierer mellom fylkene. Eksempelvis har Oslo og Akershus en stor andel av de sysselsatte i tjenesteytende næringer, mens Rogaland er det fylket der andelen sysselsatte i sekundærnæringene er høyest på landsbasis. Tilsvarende har de fylkene med lavest BNPR per sysselsatt en større andel av sysselsatte i primærnæringene.

Bosettingsmønster og pendling

BNPR per innbygger viser større forskjeller enn BNPR per sysselsatt. Spesielt skiller Oslo seg ut. Her lå BNPR per sysselsatt 281 prosent over landsgjennomsnittet i 2000, mens BNPR per innbygger var hele 1061 prosent høyere. Samsvaret mellom sysselsatte og innbyggertallet avspeiler inn- og utpendlingen mellom fylkene. Siden produksjon og sysselsetting er fordelt etter arbeidssted, blir fordelingen av BNPR per sysselsatt jevnere enn fordelingen av BNPR per innbygger.

Investeringer per sysselsatt

På samme måte som for BNPR per sysselsatt, vil investeringer per sysselsatt variere fylkene imellom, hovedsakelig som følge av ulik næringsstruktur og derav ulik kapitalintensitet. De fylkesvise fordelingene av investeringene varier en del fra år til år. Oslo og Akershus hadde høyest investering per sysselsatt i alle de tre årene, mens Vest-Agder økte mest fra 1999 til 2000 sammenlignet med de andre fylkene.1

Endringer i fylkesfordelt nasjonalregnskap

Siden forrige publisering av fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR), som kom i 1997, har SSB revidert nasjonalregnskapet. Formålet var å utnytte ny strukturstatistikk og annen ny statistikk for å bedre kvaliteten på nasjonalregnskapets tidsserier.

FNR for 1998, 1999 og 2000 er en fylkesfordeling av de nye reviderte tallene. På nasjonalt nivå førte innarbeiding av tall fra ny strukturstatistikk til en rekke endringer som også gjenspeiles i FNR. De største endringene var en oppjustering av bruttoproduktet for en rekke næringer blant annet i bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, post og telekommunikasjon, hotell- og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og skogbruk. Produksjonen av boligtjenester er revidert ned på grunnlag av data fra husleieundersøkelsene. Mer informasjon om tallrevisjonen av nasjonalregnskapet finner du på Internett .

Bruttoprodukt i basisverdier, etter fylke. 1998-2000

Jevn vekst i BNPR fra 1998 til 2000

Bruttonasjonalproduktet målt i løpende priser økte med hhv. 9 prosent fra 1998 til 1999, og 19 prosent fra 1999 til 2000. Figuren til høyre viser bruttonasjonalprodukt fordelt på fylker (BNPR) for årene 1998 til 2000. Med få unntak viser tallene en jevn og moderat verdivekst i BNPR gjennom de tre årene, og med unntak av ekstrafylket er veksten i BNPR lavere enn veksten BNP for samtlige fylker. Det konstruerte ekstrafylket omfatter virksomheten på norsk kontinentalsokkel, aktiviteten på Svalbard, ambassader o.l. Den sterke veksten i BNPR for dette fylket skyldes i hovedsak aktiviteten på norsk kontinentalsokkel i denne perioden. Se nasjonalregnskapet .

FNR beregnes ved at sentrale størrelser i nasjonalregnskapet fylkesfordeles ved bruk av fordelingsnøkler etter gjeldende internasjonale retningslinjer. Kildematerialet er svært omfattende og kan variere noe mellom de ulike årgangene. Utviklingen over tid er derfor beheftet med noe usikkerhet.

1Rettet 3. juni 2003.

Tabeller: