Fakta om norsk økonomi

Norge har omfattende økonomiske forbindelser med utlandet. Eksport av varer og tjenester til andre land gjør at vi kan importere mye av det vi trenger fra utlandet og samtidig spare for fremtiden. Det har ikke alltid vært slik. I store deler av forrige århundre gikk vi med underskudd i de løpende transaksjonene med utlandet og måtte stadig øke vår gjeld for å dekke underskuddet. Selv om Norge fortsatt har gjeld til andre land er våre fordringer på utlandet nå betraktelig høyere enn gjelden. Denne utviklingen er i stor grad et resultat av fremveksten av Norge som oljenasjon.

Frem til 1997 hadde Norge høyere gjeld til utlandet enn det utlandet skyldte oss. De høye overskuddene på driftsbalansen de siste ti-årene har ført til at det i dag er omvendt, Norge har stor beholdning av netto fordringer på utlandet. En betydelig del av dette er Offentlig forvaltnings fordringer overfor utlandet gjennom plasseringene i Statens pensjonsfond, utland (populært kalt Oljefondet). 

Hvor mye Norge på et hvert tidspunkt eier og skylder overfor utlandet finnes det tall for i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået til konsumprodukter og viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Den prosentvise endringen i KPI brukes ofte som et generelt mål for inflasjon i en økonomi.

Prisindeksen for brukte boliger måler verdiutviklingen på brukte boliger, basert på løpende prisopplysninger over boliger i fritt salg. For at ikke sammensetningen av boliger i ulike perioder skal virke inn på indeksen, justeres prisene etter størrelse på boligen, beliggenhet og byggeår. Dermed blir boligprisene sammenlignbare mellom ulike perioder.

Eurostat har en internasjonal sammenligning av prisindeksen.

Figuren viser at rentene (inklusive provisjoner) på utestående utlån fra banker til husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner var i 2016 på et historisk lavt nivå. «Utestående lån» omfatter beholdningen av alle lån. Utlånene i figuren omfatter alle typer lån og alle banker (totaltelling).

Siden slutten av 2011 har kredittforetakene hatt større utlån med pant i bolig enn banker, og renter på utlån med pant i bolig fra kredittforetak har noe lavere rente enn utlån med pant i bolig fra banker som har litt dårligere sikkerhet.

Gjeldsraten beregnes som gjeld i prosent av disponibel inntekt og benyttes som indikator for utviklingen i husholdningenes gjeld. Stigende gjeldsrate betyr at gjelda vokser raskere enn inntektene. Inntektene skal betjene gjelda, og stigende gjeldsrate innebærer økt gjeldsbyrde for husholdningene. Med gjeldsbyrde menes renteutgifter og avdrag som skal betales tilbake til långiver over gjeldas løpetid.

Utviklingen i gjeldsraten knyttes ofte til begrepet finansiell sårbarhet. Begrepet benyttes om husholdningenes evne til å håndtere hendelser som f.eks. høyere rentenivå, arbeidsløshet og samlivsbrudd. Slike hendelser øker risikoen for betalingsproblemer blant husholdningene. Betalingsproblemer kan føre til tap på utlån fra banker, kredittforetak og andre finansielle foretak. Det kan også gi lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra husholdningene som i neste omgang kan føre til avtakende vekst i produksjon og sysselsetting. 

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som prøvde å skaffe seg det i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av to uker. De arbeidsledige er en del av arbeidsstyrken, selv om de ikke har jobb, fordi de tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Arbeidsledighetstallet oppdateres månedlig, og er en viktig indikator for norsk økonomi.