Videopresentasjon av Konjunkturtendensene 2021/2 ved Roger Hammersland og Thomas von Brasch

– Det siste året har koronapandemien vært fullstendig styrende for utviklingen i norsk økonomi. Den vil fortsatt begrense aktiviteten den nærmeste tiden, men nå ser det ut til at økonomien er ved et vendepunkt, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Etter den første nedstengingen i mars i fjor falt BNP Fastlands-Norge med over 10 prosent fra februar til april. Selv om aktiviteten tok seg markert opp i 3. kvartal har de siste smittebølgene både nasjonalt og internasjonalt bidratt til fallende aktivitetsutvikling gjennom vinteren og våren. Aktiviteten i norsk økonomi var i mars i år rundt 3 prosent lavere enn i februar 2020.

I slutten av mai gikk regjeringen til andre trinn i gjenåpningsplanen, og ifølge Folkehelseinstituttet vil hele den voksne delen av befolkningen ha fått tilbud om første vaksinedose tidlig i august.

– Nå har vi en synkende smittetrend, stadig flere blir vaksinert og vi har begynt på en gradvis gjenåpning av samfunnet. Dermed ligger alt til rette for at økonomien skal ta seg kraftig opp i tiden framover. Innhentingen vil være særlig sterk i de arbeidsintensive næringene som har vært hardt rammet av smitteverntiltakene, sier Thomas von Brasch.

Arbeidsledigheten tilbake på normalt nivå i 2023

I prognosene anslås det at BNP Fastlands-Norge vil øke med 3,1 prosent i år. Denne oppgangen er noe svakere enn tidligere anslått og henger sammen med en svak utvikling i aktiviteten i begynnelsen av året, samtidig som store deler av norsk økonomi har vært stengt eller innskrenket så langt i 2021.

– Når vi kommer til slutten av 2021 venter vi at økonomien er tilbake på samme nivå som før virusutbruddet i februar 2020. Ettervirkningene av den internasjonale lavkonjunkturen og nasjonale smitteverntiltak vil likevel prege økonomien i lang tid framover. Først i 2023 anslår vi at arbeidsledigheten er tilbake på det vi regner som et mer normalt nivå, sier Thomas von Brasch.

Tjenestenæringene som har vært hardest rammet av smitteverntiltakene, som overnatting, servering og reiseliv, sysselsetter omtrent 20 prosent av arbeidsstyrken i Norge. Når samfunnet åpner helt, og disse næringene får opp aktiviteten, vil arbeidsledigheten reduseres relativt raskt den første tiden. Ifølge beregningene blir ledigheten 4,6 prosent i 2021, fallende til 3,7 prosent i 2024.

– Når økonomien i tiden framover skyter ordentlig fart vil det raskt bli nødvendig å gå vekk fra den unormalt lave nullrenten. Vi tror styringsrenten mest sannsynlig vil heves fra dagens 0 prosent til 0,25 prosent i september. Deretter vil renten heves gradvis opp til 1,75 prosent i 2024, sier Thomas von Brasch.

Boligprisene flater ut

Det siste året har det vært en kraftig vekst i boligprisene. Det kan tyde på at de lave boliglånsrentene i stor grad har dominert over andre forhold, som moderat inntektsvekst og svak befolkningsvekst. Det har i tillegg vært en rekordhøy sparerate i samme periode. Ifølge prognosene vil boligprisene flate ut de nærmeste månedene, som betyr at vi vil lande på en vekst mellom 9 og 10 prosent som årsgjennomsnitt i 2021.

– Nå er det utsikter til at vi kan begynne å bruke penger på mange andre ting enn bolig igjen. Det, sammen med økt rente og et økt tilbud av boliger, vil bidra til å dempe prisveksten. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt boligprisutviklingen, sier Thomas von Brasch.

Oppgang internasjonalt

– Antall smittede, sykehusinnlagte og døde faller for tiden kraftig i land der store deler av befolkningene er blitt vaksinert. Dette har skapt grobunn for stor optimisme med hensyn til muligheten for en gjenåpning av økonomiene og således det framtidige internasjonale konjunkturforløpet, sier forsker Roger Hammersland.

Norges handelspartnere er som følge av dette antatt å stå overfor en svært sterk konjunkturoppgang.

Nedenfor finner du et sammendrag fra de viktigste komponentene i prognosene for norsk og internasjonal økonomi. Merk at usikkerheten knyttet til den videre utviklingen i økonomien fremdeles er stor. Prognosene er basert på at vaksineringsprogrammet lykkes med å holde koronasmitten i sjakk, også for muterte virusvarianter. Hvis denne antakelsen ikke slår til vil det økonomiske tilbakeslaget vare lenger enn det beregningene nå viser.

I 2021 er det bevilget eller foreslått 94 milliarder kroner i koronarelaterte tiltak. Ifølge Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) vil disse tiltakene og ettervirkningene av tiltakene fra i fjor løfte BNP Fastlands-Norge i år med 1,4 prosent. Handlingsregelen tilsier at bruken av oljeinntekter over tid skal utgjøre 3 prosent av oljefondet, men det skal også legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet, slik det ble gjort i 2020 og er lagt opp til for 2021. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) for 2021 er i RNB anslått til 402,6 milliarder kroner. Dette tilsvarer rundt 3,7 prosent av oljefondets markedsverdi ved inngangen til året. I løpet av 2022 og 2023 venter vi at budsjettbalansen reduseres til om lag 3 prosent av fondet.

Samlet konsum for husholdningene falt hele 6,9 prosent som årsgjennomsnitt i fjor. Dette er den største nedgangen i konsumet i tidsserien, som går tilbake til 1970. Nye, strenge regionale og nasjonale smitteverntiltak medførte at både vare- og tjenestekonsumet falt i 1. kvartal i år. Det var i hovedsak konsumet av fritidstjenester, hotell- og restauranttjenester samt passasjertransport som bidro til nedgangen i tjenestekonsumet. Vi legger til grunn at samlet konsum, som følge av vaksinering av befolkningen, gjenåpning av økonomien og oppdemmet etterspørsel hos husholdningene, vil ta seg opp til samme nivå som før koronakrisen mot slutten av 2021. Med utsikter til vekst i disponible realinntekter, men svak utvikling i realboligprisene og dermed også i realformuen, anslås konsumet å vokse med drøye 3 prosent som årlig gjennomsnitt i 2023 og 2024.

Fra april 2020 til april 2021 har boligprisene for landet som helhet steget med 12 prosent, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk. Den høye prisveksten kan tyde på at de lave boliglånsrentene i stor grad har dominert over andre forhold, som moderat inntektsvekst og svak befolkningsvekst. Rekordhøy sparerate med tilhørende likviditet har trolig også bidratt til høyere boligprisvekst under pandemien. Vi anslår at boligprisene flater ut de nærmeste månedene, noe som tilsier en vekst mellom 9 og 10 prosent som årsgjennomsnitt i 2021. Det er stor usikkerhet rundt boligprisveksten framover. En moderat økning i boliglånsrentene litt fram i tid vil trolig dempe boligprisveksten, men ikke mer enn at prisene fortsetter å øke i alle årene i prognoseperioden. Den høye boligprisveksten har gjort boligbygging mer lønnsom, og våre beregninger viser at boliginvesteringene vil stige markert til neste år. Justert for veksten i konsumprisindeksen anslår vi at realveksten i boligprisene vil bli svakt positiv framover

I 2020 falt petroleumsinvesteringene samlet med 4,1 prosent. Basert på oljeselskapenes investeringsplaner ser det ut til at den samlete investeringsaktiviteten vil falle litt i år og noe mer til neste år. I tråd med markedsforventninger legger vi til grunn at oljeprisen gradvis reduseres fra dagens nivå på rundt 70 dollar til rundt 60 dollar fatet mot slutten av 2024. Skattetiltakspakken Stortinget vedtok i juni i fjor og utsikter til en relativt høy oljepris bidrar trolig til økt aktivitet i 2023 og 2024. Da ventes petroleumsinvesteringene å stige med henholdsvis 10 og 4 prosent. I 2024 vil investeringsnivået være om lag på linje med nivået fra før koronakrisen, men likevel mer enn 20 prosent lavere enn investeringstoppen i 2013. Regnet som andel av BNP-Fastlands-Norge anslås petroleumsinvesteringene å være knappe 6 prosent i 2024 mot hele 9 prosent i 2013.

Selv om utviklingen har vært svak det siste året, er det tegn til at investeringene gradvis vil hente seg inn etter det markerte fallet for et år siden. Virksomhetene i både industrien og varehandelen melder om økte investeringer til neste år. De andre tjenestenæringene og kraftforsyning melder om lavere eller uendrete investeringer. Virksomhetenes investeringsvilje har blitt preget av stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene, men nå er usikkerheten mindre enn for et år siden. Samlet sett anslår vi at næringsinvesteringene vil øke beskjedent i år og at veksten deretter tar seg opp til rundt 2 prosent årlig fram til 2024. 

Etter en kraftig svekkelse i mars 2020, har krona styrket seg det siste året. Målt ved den importveide kronekursen er krona om lag like mye verdt ved inngangen til juni 2021 som ved begynnelsen av 2020. En euro kostet ved utgangen av mai 10,22 kroner, mens prisen for en dollar var 8,38 kroner. I prognosene har vi videreført disse valutakursene, som er om lag på samme nivåer som i våre forrige prognoser fra mars. På årsbasis innebærer det en styrking av krona på 5,5 prosent fra 2020 til i år, etter en svekkelse på nærmere 7 prosent året før

I fjor var den underliggende inflasjonen på 3,0 prosent målt ved KPI-JAE, men styrkingen av krona har bidratt til å redusere 12-månedersveksten i KPI-JAE til 2,0 prosent i april. Som årsgjennomsnitt venter vi at KPI-JAE vokser med 2,1 prosent i 2021. Veksten i KPI, som inkluderer energivarer og avgifter, ventes derimot å bli 3,1 prosent i år. Mens avgiftsendringer ser ut til å redusere KPI-veksten med rundt 0,5 prosentpoeng, anslås stigende energipriser å trekke inflasjonen opp med rundt 1,5 prosentpoeng. For årene 2022-2024 anslås veksten i KPI-JAE å bli nær Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. KPI-veksten vil med våre forutsetninger om energipriser og avgifter om lag følge veksten i KPI-JAE de kommende årene.

I møte med koronakrisen kuttet Norges Bank styringsrenta i fjor fra 1,5 til 0 prosent i løpet av to måneder. Nullrenta gjenspeiler en økonomi i krise. Med gjenåpningen av Norge og den ventede normaliseringen av den økonomiske aktiviteten ligger det an til at renta vil heves mot mer normale nivåer i årene framover. Den første renteøkningen vil trolig komme i andre halvår i år. Deretter vil renteøkningene komme gradvis og ved utgangen av 2024 ventes styringsrenta å være 1,75 prosent, nær det Norges Bank anser å være et normalt rentenivå.

Forhandlingene i forbindelse med årets inntektsoppgjør ble avsluttet 11. april etter mekling på overtid. Fra disse forhandlingene har NHO, i forståelse med LO, anslått en årslønnsvekst for industrien samlet i NHO-området på 2,7 prosent i 2021. Tall for gjennomsnittlig avtalt månedslønn for 1. kvartal 2021 viser en vekst på 2,9 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Lønnsveksten i privat sektor og offentlige eide foretak var 3,8 prosent. Selv om tallene for stats- og kommuneforvaltningen ikke viser klare tegn til tiltakende lønnsvekst, anser vi at utviklingen i privat sektor indikerer at lønnsveksten kommer til å ta seg noe opp i inneværende år. Vårt anslag for årslønnsveksten i 2021 justeres derfor til 3,1 prosent, opp fra 2,6 prosent i forrige konjunkturrapport. Med om lag tilsvarende nivå på inflasjonen blir reallønna uendret.

I april i år var den registrerte arbeidsledigheten 4,0 prosent. Siden 1948 er det kun i perioden fra 1990 til 1996 og i 2020 at den årlige registrerte ledigheten har ligget over 4 prosent. Vi venter at situasjonen i arbeidsmarkedet bedres når den økonomiske aktiviteten tar seg opp etter sommeren i år, og da i hovedsak i de arbeidsintensive tjenestenæringene som opplevde et bratt fall i fjor. Ifølge våre beregninger vil arbeidsledigheten målt ved AKU bli 4,6 prosent i 2021, for deretter å reduseres til i underkant av 4 prosent i 2024. Til sammenlikning har arbeidsledigheten vært 3,7 prosent i gjennomsnitt så langt på 2000-tallet. Andelen sysselsatte av befolkningen i aldersgruppen 15 til 74 år ventes å øke fra dagens nivå på rundt 67,2 prosent til i overkant av 68,5 prosent i 2024.