402241_not-searchable
/kultur-og-fritid/statistikker/orgakt/hvert-3-aar
402241
statistikk
2020-11-18T08:00:00.000Z
Kultur og fritid;Kultur og fritid;Sosiale forhold og kriminalitet
no
orgakt, Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen, medlemmer, organisasjonsaktivitet (i for eksempel politiske organisasjoner, religiøse organisasjoner, miljøvernorganisasjoner), sosialt nettverk, politisk deltagelse, religiøs tilhørighet, mellommenneskelig tillit, frivillig arbeid, frivillighet, sosial kapitalOrganisasjoner og medlemskap, Levekår, Religion og livssyn, Kultur og fritid, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

15 %

har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak siste 12 måneder

Deltakelse og sosial støtte for personer 16 år og over (prosent)
20172020
1Fra og med 2014 er det presisert at meldinger på sosiale medier (som f.eks. Facebook og Twitter) ikke skal inkluderes i spørsmålet 'Har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak siste 12 måneder'.
Er aktivt medlem i to eller flere organisasjoner1417
Har utført gratisarbeid for organsiasjon(er) siste 12 måneder3838
Har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak siste 12 måneder1715
Har noen man kan spørre om råd for å finne fram i offentlig byråkrati8281
Har noen man kan spørre om råd angående helseproblemer eller sykdom8682

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Organisasjonsmedlemsskap og deltakelse for personer 16 år og over, etter type organisasjon og alder. Prosent.

Organisasjonsmedlemsskap og deltakelse for personer 16 år og over, etter type organisasjon og alder. Prosent.
2020
Alder i alt16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldre
Er sysselsatt og medlem i fag- eller arbeidsorganisasjon5429546050
Er sysselsatt og medlem i bransje-, næring eller yrkesorganisasjon2210222428
Antall sysselsatte som svarte3 9953871 6411 822145
Er sysselsatt og aktivt medlem i bransje-, nærings eller yrkesorganisasjon63669
Er medlem i en frivillig organisasjon som arbeider med miljø- eller dyrevern54654
Er aktivt medlem i en frivillig organisasjon som arbeider med miljø- eller dyrevern11121
Er medlem i politisk parti865910
Er aktivt medlem i politisk parti22233
Er medlem i idrettslag2631282618
Er aktivt medlem i idrettslag172519179
Er medlem i friluftslivsorganisasjon1511151813
Er aktivt medlem i friluftslivsorganisasjon65676
Er medlem i organisasjon for musikk, teater og kunst10961214
Er aktivt medlem i organisasjon for musikk, teater og kunst885910
Er medlem i pasient- eller pårørendeforening, eller annen helseorganisasjon9361115
Er aktivt medlem i pasient- eller pårørendeforening, eller annen helseorganisasjon31245
Er medlem i ideelle organisasjoner innen menneskerettigheter, humanitær eller annen hjelp149121617
Er aktivt medlem i ideelle organisasjoner innen menneskerettigheter, humanitær eller annen hjelp55466
Er medlem i religiøs forening56556
Er aktivt medlem i religiøs forening33334
Er medlem i en ikke-religiøs livssynsforening34333
Er aktivt medlem i en ikke-religiøs livssynsforening00000
Er medlem i andre organisasjoner10671117
Er ikke medlem i noen organisasjoner2235231723
Er ikke aktivt medlem i noen organisasjoner5355565055
Er medlem i to eller flere organisasjoner4831475647
Er aktivt medlem i to eller flere organisasjoner1711162018
Antall personer som svarte6 0357321 8482 2801 175

Tabell 2 
Deltakelse i frivillig arbeid for personer 16 år og over, etter type organisasjon og alder. Prosent.

Deltakelse i frivillig arbeid for personer 16 år og over, etter type organisasjon og alder. Prosent.
2020
Alder i alt16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldre
Har utført gratisarbeid for organsiasjon(er) siste 12 måneder3837384131
Gjennomsnittlig antall timer gratisarbeid for organisasjoner siste år, for de som har utført gratisarbeid79726974119
Har utført gratisarbeid for frivillig organisasjon som arbeider med miljø- eller dyrevern siste 12 måneder62686
Har utført gratisarbeid for politisk parti siste 12 måneder11111
Har utført gratisarbeid for idrettslag siste 12 måneder151418176
Har utført gratisarbeid for friluftsorganisasjon siste 12 måneder23232
Har utført gratisarbeid for organisasjon for musikk, teater og kunst siste 12 måneder45354
Har utført gratisarbeid for pasient- eller pårørendeforening, eller annen helseorganisasjon siste 12 måneder21123
Har utført gratisarbeid for ideelle organisasjoner innen menneskerettigheter, humanitær eller annen hjelp siste 12 måneder45354
Har utført gratisarbeid for religiøs forening siste 12 måneder32334
Har utført gratisarbeid for ikke-religiøs livssynsforening siste 12 måneder00000
Har utført gratisarbeid for velforening, grendelag eller nærmiljøorganisasjon siste 12 måneder88878
Antall personer som svarte6 0357321 8482 2801 175

Tabell 3 
Politisk deltakelse for personer 16 år og over, etter alder. Prosent.

Politisk deltakelse for personer 16 år og over, etter alder. Prosent.
2020
Alder i alt16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldre
1Selvrapportert stemmegivning kan avvike fra den offisielle statistikken om valgdeltakelse.
2Meldinger på sosiale medier (som f.eks. Facebook og Twitter) skal ikke inkluderes i spørsmålet 'Har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak siste 12 måneder'.
Stemte ved siste stortingsvalg17958718691
Har skrevet innlegg i avis eller tidsskrift for å påvirke en sak siste 12 måneder42344
Har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak siste 12 måneder2151216189
Har kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann for å påvirke en sak siste 12 måneder179162017
Har ytt frivillig innsats i parti, organisasjon eller gruppe for å påvirke en sak siste 12 måneder10108128
Har deltatt i lovlig offentlig demonstrasjon siste 12 måneder817974
Antall personer som svarte6 0357321 8482 2801 175

Tabell 4 
Religiøs tilhørighet og deltakelse for personer 16 år og over, etter alder. Prosent.

Religiøs tilhørighet og deltakelse for personer 16 år og over, etter alder. Prosent.
2020
Alder i alt16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldre
Tilhører en religion eller trosretning (prosent)4740405059
Andel av religiøse som deltar på gudstjenester eller religiøse møter minst en gang i måneden (prosent)1822191617
Antall personer som svarte6 0357321 8482 2801 175

Tabell 5 
Sosialt nettverk for personer 16 år og over, etter alder og kjønn. Prosent

Sosialt nettverk for personer 16 år og over, etter alder og kjønn. Prosent
2020
I alt16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldreMennKvinner
1F.o.m. 2017 er dette andel av de som disponerer bil.
Har noen man kan spørre om et mindre lån for å dekke en uforutsett utgift90979488818990
Har noen man kan spørre om hjelp:
- til vedlikehold eller reparasjon av bolig88929286828888
- med pc/datamaskin86918687818488
- til problemer med bilen172938268577075
- til frakt av større gjenstander89959189858990
Har noen man kan spørre om råd:
- angående helseproblemer eller sykdom82938779707984
- ved en alvorlig konflikt89979286828691
- for å finne frem i offentlig byråkrati81908079797785
Antall personer som svarte6 0357321 8482 2801 1753 1512 884

Tabell 6 
Mellommenneskelig tillit for personer 16 år og over, etter alder og kjønn. Gjennomsnittsskår (0-10)

Mellommenneskelig tillit for personer 16 år og over, etter alder og kjønn. Gjennomsnittsskår (0-10)
2020
Alder i alt16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldreMennKvinner
Folk flest er til å stole på (10) eller en kan ikke være for forsiktig (0), gjennomsnittsskår7,36,97,17,57,67,27,4
Folk flest vil behandle deg rettferdig (10) eller de vil utnytte deg (0), gjennomsnittsskår7,77,47,47,88,17,57,9
Antall personer som svarte6 0357321 8482 2801 1753 1512 884

Om statistikken

Statistikken kartlegger befolkningens deltakelse på ulike samfunnsarenaer, som medlemskap og aktivitet i frivillige organisasjoner. Statistikken dekker også politisk og religiøs deltakelse, samt sosialt nettverk og mellommenneskelig tillit. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC. 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Organisasjonsmedlemskap: Organisasjonsmedlemskap omfatter for eksempel fagforeninger, politiske partier, korps og kor, idrettslag – i alt 11 ulike typer organisasjoner.

Organisasjonsaktivitet og gratisarbeid: Vi spør de som er medlem av en organisasjon om hvor aktive de er i organisasjonen, og teller opp hvor mange organisasjoner den enkelte er aktiv i. I tillegg kartlegges gratis arbeid (frivillig innsats) for organisasjoner og politiske partier, og hvor mange timer de gratisarbeidende jobber gratis i året.

Religiøs tilhørighet: Her ser vi på om folk definerer seg som religiøse, og hvor ofte de religiøse deltar på gudstjenester og religiøse møter, utenom spesielle anledninger som bryllup, begravelser og dåp.

Politisk deltakelse: Politisk deltakelse omfatter selvrapportert stemmegivning ved siste Stortingsvalg og i hvilken grad folk deltar politisk gjennom å skrive leserinnlegg, delta i demonstrasjoner o.l.

Sosialt nettverk: Dette temaet er satt sammen av spørsmål om det sosiale nettverket man har i form av om man har noen å spørre om råd og praktisk hjelp.

Mellommenneskelig tillit: Her kartlegger vi den mellommenneskelig tilliten blant folk i form av en gjennomsnittlig skår. Skåren baseres på spørsmål om i hvor stor grad folk er til å stole på og i hvor stor grad folk vil utnytte deg om de får sjansen til det. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 indikerer lav tillit, mens 10 indikerer høy tillit.

Samlet sett kan temaene politisk deltakelse, sosialt nettverk og mellommenneskelig tillit plasseres inn under samlebetegnelsen sosial kapital .

Standard klassifikasjoner

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter.

Landsdel

Den 1. januar 2020 ble fylkesinndelingen i Norge endret. Fra og med 2020 bruker SSB følgende landsdeler:

Oslo og Viken
Innlandet
Agder og Sør-Østlandet: Vestfold og Telemark, Agder
Vestlandet: Rogaland, Møre og Romsdal, Vestland
Trøndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark.

Før 2020 brukte SSB følgende landsdeler:

Oslo og Akershus
Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark
Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag til og med 1. januar 2018)
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Grunnskole

Videregående

Universitet og høyskole kort (opp til 4 år).

Universitet og høyskole lang (mer enn 4 år).

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra ILO definisjonen som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Arbeidsledig

Student: inkluderer personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt

Alders- eller afp pensjonist

Ufør eller ikke i stad til å arbeide

Hjemmearbeidene

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Hyppighet og aktualitet

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en årlig av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Friluftsliv og organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk var tema i 2011, 2014 og 2017. De andre temabolkene omfatter idrettsaktiviteter, bolig og boforhold og utsatthet og uro for lovbrudd. Det blir også gjennomført egne undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt og om arbeidsforhold og arbeidsmiljø.

Internasjonal rapportering

Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Bakgrunn

Formål og historie

Formål

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med de egne undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene i den norske befolkningen.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble  samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø og levekår generelt.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold får en også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.

Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse

EØS-referanse

1177/2003

Produksjon

Omfang

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakilder og utvalg

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Levekårsundersøkelsen sitt tema organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Organisasjonsaktivitet var tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004, 2007, 2011, 2014 og 2017, mens temaene politisk deltakelse og sosialt nettverk var tema for første gang i undersøkelsen i 2011. Enkelte tidsserier om organisasjonsaktivitet kan føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Siden 1997 har Levekårsundersøkelsen kartlagt befolkningens organisasjonsaktiviteter omtrent hvert tredje år. I 2011 ble det gjort endringer i spørsmålene om organisasjonsmedlemsskap og -deltakelse. Endringene i spørsmålene om organisasjonsmedlemskap og -deltakelse i organisasjoner gjelder først og fremst at er organisasjonstypene inndelt i andre kategorier.

Kategoriene som kan sammenlignes med de tidligere levekårsundersøkelsene er:

Medlem/aktivt medlem av politisk parti

Medlem/aktivt medlem i idrettslag

Medlem/aktivt medlem i friluftslivorganisasjon

Sysselsatt og medlem i fag- eller arbeidstakerorganisasjon

Sysselsatt og medlem i bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon

Når kategoriene endres og blir færre, kan dette innvirke på hvor mange som telles som medlemmer eller som er aktive i organisasjoner. Resultatene for andel som ikke er medlemmer/aktive medlemmer i organisasjoner og andel som er medlemmer/aktive medlemmer i to eller flere organisasjoner kan derfor ikke sammenlignes direkte med resultatene fra tidligere år.

Statistikken om gratisarbeid for organisasjoner er også endret. Fra 1997 til 2007 viser tabellene andelen av medlemmer som utførte gratisarbeid. Fra 2011 viser tabellene andel av befolkningen som utførte gratisarbeid.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Frafallsfeil

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Folk deltar mer politisk

Folk deltar mer politisk

Publisert 18. november 2020

Eldre personer skriver stadig flere politiske innlegg på internett, yngre personer går mer i demonstrasjoner, og personer med høy utdannelse er mer politisk aktive enn dem med lavere utdannelse.

Les artikkelen
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017. Tema: Friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk

Publisert 9. februar 2018

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en årlig levekårsundersøkelse som gjennom¬føres av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen brukes til offisiell statistikk og er en del av EU-SILC- samarbeidet (Statistics on Income and Living Conditions) koordinert av Eurostat.

Les publikasjonen
Frivillig innsats tilsvarende 74 milliarder

Frivillig innsats tilsvarende 74 milliarder

Publisert 12. oktober 2017

Halvparten av den frivillige innsatsen finner vi innen kultur og fritid.

Les artikkelen
Politiske ressurser og deltakelse

Politiske ressurser og deltakelse

Publisert 15. august 2017

Er det de samme gruppene som har høy tillit til det politiske systemet og som oftere deltar aktivt gjennom stemmegivning, fagforeningsarbeid og andre former for politisk engasjement?

Les artikkelen
Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Slik har vi det – livskvalitet og levekår - utgave 2017

Publisert 13. juni 2017

Hvordan har vi det i Norge? For å si noe om dette har vi satt sammen data fra ulike kilder i SSB om utvalgte tema, eller livsområder, som er viktige for folks livskvalitet og levekår.

Les artikkelen

Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet

Publisert 7. desember 2015

Det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske ressurser og ulikhet i sosiale relasjoner. Høyere utdanning, inntekt og yrkesaktivitet øker sjansen for større sosiale nettverk, mens personer med lavere husholdningsinntekt oftere opplever barrierer for sosial deltakelse.

Les publikasjonen

Internett – viktig arena for deltakelse

Publisert 9. desember 2014

Bare 3 prosent av den voksne befolkningen er med i politiske organisasjoner. Derimot har 10 prosent uttalt seg om en bestemt sak på nettet. Det er lettere for dem med lavere utdanning å få innflytelse på Internett enn gjennom trykte medier.

Les artikkelen

Mer aktive med tillit til andre

Publisert 3. mai 2012

Den generelle tilliten til medmennesker er i Norge og resten av Norden høy sammenlignet med andre europeiske land. I Norge har noen høyere tillit til sine medmennesker enn andre.

Les artikkelen

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2014. Tema: Friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk

Publisert 18. mars 2015

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC).

Les publikasjonen

Kontakt