Fag- og forskingsbibliotek, 2007

88 prosent av dei 4,1 millionar utlåna i fag- og forskingsbibliotek var lokale lån, medan om lag 482 000 var fjernlån. Det er universitetsbiblioteka og dei vitskapelege høgskolane som har høgast del utlån med nærare 2 millionar utlån, litt under halvparten av dei totale utlåna. Høgskolebiblioteka står for 40 prosent av utlåna. Det er høgskolebiblioteka som har størst del lokale lån. 93 prosent av dei 1,6 millionar låna ved desse institusjonane var lokale lån.

Samlingane

Bøker og periodika utgjer 41 prosent, eller 20 millionar, av dei nær 50 millionar fysiske einingane. I tillegg forvaltar fag- og forskingsbiblioteka nær éin milliard digitale dokument i samlingane sine.

Det er òg universitetsbiblioteka og dei vitskapelege høgskolane som rår over størstedelen av dei 20 millionar bøkene og periodika i fag- og forskingsbiblioteka. Desse institusjonane forvaltar nær 52 prosent, eller 10 millionar, bøker og periodika, medan dei offentlege spesialbiblioteka forvaltar 3,5 millionar.

Forutan bøker og periodika består dei fysiske einingane av manuskript, mikroformer, kartografisk materiale, musikaliar, patent og anna bibliotekmateriale.

Den totale samlinga av digitale dokument auka med 280 millionar dokument siste året og tel ved utgangen av 2007 nær éin milliard dokument. Dei digitale dokumenta er hovudsakleg samla hos Nasjonalbiblioteket.

Flest bibliotekfaglege årsverk

I 2007 vart det utført 1 585 årsverk ved dei 322 bibliotekeiningane som statistikken omfattar. 73 prosent av årsverka var i bibliotekfaglege stillingar. Dei samla utgiftene for fag- og forskingsbiblioteka i 2007 var om lag 1,35 milliardar kroner. Ikkje alle biblioteka fører kostnader til løn i rekneskapane sine, i nokre tilfelle vert løn dekt av eigarinstitusjonen.

Tabeller:

• Tabell 1 Fag- og forskingsbibliotek. Hovudtabell. 2007
• Tabell 2 Fag- og forskingsbibliotek. Bøker, periodika, utlån, innlån, utgifter, tilsette og årsverk. 2007