Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

0,4 %

Endring i median inntekt etter skatt for alle husholdninger fra året før (faste priser)

Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median1
Median inntekt etter skattProsent2
20152014 - 20152010 - 2015
1Personer i studenthusholdninger er utelatt.
2I faste kroner
Alle husholdninger491 1000,410,1
Aleneboende under 45 år280 200-0,27,3
Aleneboende 45-64 år315 400-0,19,9
Aleneboende 65 år og eldre253 7000,014,4
Par uten barn, eldste person under 45 år577 400-0,72,2
Par uten barn, eldste person 45-64 år726 5000,515,4
Par uten barn, eldste person 65 år og eldre546 0000,318,0
Par med barn, yngste barn 0-6 år735 800-0,27,8
Par med barn, yngste barn 7-17 år851 6000,311,1
Par med voksne barn, yngste barn 18 år og eldre947 7000,413,1
Enslig mor/far med barn 0-17 år397 500-0,65,2
Enslig mor/far med voksne barn, 18 år og eldre522 300-0,48,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt

Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt123
2015
Alle hushaldAleinebuande under 30 årAleinebuande 30-44 årAleinebuande 45-66 årAleinebuande 67 år og eldrePar utan barn, eldste person under 30 årPar utan barn, eldste person 30-44 årPar utan barn, eldste person 45-66 årPar utan barn, eldste person 67 år og eldrePar med barn 0-5 årPar med barn 6-17 årPar med barn 18 år og eldreEinsleg mor/far med barn 0-5 årEinsleg mor/far med barn 6-17 årEinsleg mor/far med barn 18 år og eldreFleirfamiliehushald
1Aleinebuande barn under 18 år er utelatne.
2Par omfattar ektepar, sambuarpar og registrerte partnarar.
3Studentar er utelatne.
4Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
5Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
6Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
7Andre skattepliktige overføringar omfattar mellom anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
8Andre skattefrie overføringar omfattar mellom anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
9Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
Yrkesinntekter (kr)533 300276 600366 900321 00021 500632 700812 100819 800132 400828 1001 102 3001 107 500212 000416 100516 300690 600
Lønnsinntekter (kr)501 200269 400349 700300 20017 800618 200781 600765 200113 900786 7001 031 1001 031 500204 200397 500487 800642 200
Netto næringsinntekter (kr)32 1007 30017 20020 8003 70014 40030 50054 60018 50041 40071 20075 9007 80018 60028 50048 300
 
Kapitalinntekter (kr)57 0007 80015 80037 80029 40014 20030 500116 10082 10055 000105 000120 90014 10026 70043 30051 200
Renteinntekter (kr)7 6002 1002 4005 1008 9005 2005 80011 40017 5005 6006 80012 4001 7003 2007 1008 500
Aksjeutbytte (kr)35 7003 5009 10023 70012 4004 50014 40079 00040 40035 80078 50081 9009 60017 10024 30026 500
Realisasjonsvinster (kr)12 6001 8003 4008 9008 2003 6008 10024 20023 90010 80017 90023 8002 5006 10010 70013 800
Realisasjonstap (kr)4 1004001 4003 4002 9001 0002 5007 4007 2003 5006 4007 6001 1002 2003 0004 300
Andre kapitalinntekter (kr)5 3009002 4003 4002 8001 9004 8008 9007 6006 5008 20010 5001 4002 5004 2006 800
 
Overføringar (kr)204 20042 30066 200140 700296 40050 60069 200231 100563 400174 900121 600225 700202 600139 700200 000295 100
Skattepliktige overføringar (kr)187 60031 70056 900133 800294 00034 10060 500227 300560 900135 40088 100214 600125 00084 000184 500263 200
Ytelser frå folketrygda (kr)4124 40018 90036 10095 700228 70015 30029 700141 500425 30020 70045 700142 50074 70051 700132 500179 000
Alderspensjonar (kr)76 3000010 500225 2000039 900397 5002002 30055 00010060049 00093 500
Uføretrygd (kr)31 4008 10021 50067 3003 1003 80012 80079 60024 8005 70021 10058 9006 50019 90053 20053 000
Arbeidsavklaringspengar (kr)14 60010 70014 60015 10010011 30016 80021 3002 50013 10021 50028 00016 80021 40026 00026 400
Tenestepensjonar (kr)26 90020060014 10061 40020070033 800115 0001 3006 50025 8001 0004 70020 80029 100
Avtalefesta pensjon (kr)3 900004 2001 3000016 00013 50002005 50001001 7003 700
Avtalefesta pensjon offentlig sektor (kr)52 900003 0001 0000010 70011 20001003 700001 2002 600
Avtalefesta pensjon privat sektor (kr)1 100001 300300005 4002 20001001 800005001 000
Dagpengar ved arbeidsløyse (kr)5 7004 2007 6004 8001006 00010 1006 10070010 2007 1008 8006 5005 1007 20011 100
Sjukepengar (kr)616 7005 20010 20014 10040010 80017 50029 0003 90029 90027 00030 50016 80020 00020 60025 700
Andre skattepliktige overføringar (kr)79 9003 2002 5008002 1001 8002 5009002 70073 3001 6001 50026 0002 4001 80014 600
 
Skattefrie overføringar (kr)16 70010 6009 2006 9002 30016 5008 7003 8002 50039 40033 50011 20077 60055 80015 50031 900
Barnetrygd (kr)6 4001001 5004000100500100021 40021 0001 00025 10024 3001 60010 100
Bostøtte (kr)1 2002 0001 9001 6009008008002001001 2006003008 9003 5001 2001 500
Studiestipend (kr)2 2002 8003000012 0003 900002 8004 0004 6003 6004 6004 2007 600
Sosialhjelp (kr)2 3004 3004 2002 7001002 1002 1006001003 0001 7001 40012 8005 7003 7004 000
Grunn- og hjelpestønad (kr)1 4005006001 0001 1006006001 0001 4001 5003 2001 8001 5003 1001 7002 400
Kontantstøtte (kr)7001002000000005 400004 100001 400
Andre skattefrie overføringer (kr)82 5008005001 1003009008001 8001 0004 1003 1002 10021 70014 6003 1004 900
 
Samla inntekt (kr)794 400326 800448 900499 400347 200697 500911 8001 167 000777 9001 058 0001 328 9001 454 100428 800582 500759 6001 036 900
 
Utlikna skatt og negative overføringar (kr)204 60075 200117 000135 90063 000162 100242 200337 800163 200274 500377 600401 20070 100127 300183 900243 200
Utlikna skatt (kr)200 00073 700113 200131 90062 800158 400235 900330 700162 300267 300368 900392 70067 500122 900179 100237 100
Negative overføringar (kr)94 6001 5003 8004 0002003 7006 3007 1001 0007 1008 7008 5002 6004 4004 9006 100
 
Inntekt etter skatt (kr)589 900251 600331 900363 600284 200535 400669 600829 200614 600783 500951 3001 052 900358 700455 300575 700793 700
 
Talet på hushald2 317 361159 902194 989291 603257 84448 32360 295214 535222 809232 685254 492113 99828 44984 55859 11993 760

Tabell 2 
Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)

Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)1
Hele befolkningenHele befolkningen eksklusive personer i studenthusholdninger
GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203
1Negative beløp er satt lik 0.
2Forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).
3Forholdet mellom gjennomsnittsinntektene til høyeste og laveste 20 prosent i befolkningen.
19920,2230,0032,73,20,2190,0032,63,1
19930,2290,0042,63,20,2260,0042,63,2
19940,2410,0022,83,50,2350,0022,73,3
19950,2360,0032,73,40,2310,0032,63,2
19960,2450,0042,73,50,2400,0042,63,4
19970,2490,0042,73,50,2430,0042,63,4
19980,2380,0032,73,40,2330,0032,63,2
19990,2420,0042,73,40,2360,0042,63,3
20000,2620,0042,73,70,2570,0042,63,6
20010,2290,0022,63,20,2230,0022,53,1
20020,2640,0042,73,80,2580,0042,63,6
20030,2740,0032,83,90,2670,0032,73,7
20040,283..2,74,10,276..2,63,8
20050,327..2,84,80,319..2,74,5
20060,243..2,83,50,235..2,63,3
20070,252..2,83,70,244..2,73,5
20080,248..2,83,60,240..2,73,4
20090,241..2,83,50,231..2,63,3
20100,245..2,83,60,236..2,63,3
20110,247..2,83,60,237..2,73,4
20120,249..2,93,70,239..2,73,4
20130,250..2,93,70,241..2,73,4
20140,256..2,93,80,247..2,83,5
20150,271..3,04,00,263..2,83,8

Tabell 3 
Formuesrekneskap for hushald

Formuesrekneskap for hushald
20152014 - 2015
Gjennomsnitt for dei med beløp (kroner)Hushald med beløp (prosent)Millionar kronerProsentvis endring (millionar kroner)
Berekna realkapital3 180 80082,26 056 6058,3
Berekna marknadsverdi primærbustad3 180 00068,55 046 0118,7
Berekna marknadsverdi sekundærbustad2 424 00010,4583 2218,3
Skattepliktig bruttofinanskapital1 037 00099,02 378 24711,1
Bankinnskot458 80098,91 051 7296,4
Aksjar og andre verdipapir1 920 60021,1939 40715,5
Partar i aksje-, obligasjons- og pengemarknadsfond217 10031,5158 36118,2
Skattepliktig formue i utlandet ekskl. fast eiendom449 4003,738 6978,7
Berekna bruttoformue3 674 60099,18 434 8529,1
Gjeld1 525 70084,42 985 4775,9
Studiegjeld219 30024,5124 3556,5
Berekna nettoformue2 363 70099,55 449 37411,0
Positiv nettoformue3 023 10081,35 692 63310,2
Negativ nettoformue-575 90018,2-243 259-3,8
Formuesskatt35 20015,312 465-5,7

Tabell 4 
Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald

Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald1
2015
Del av berekna nettoformue (prosent)Gjennomsnitt (kr)Lågaste verdi i desil (kr)
1Studenthushald er utelatne
I alt100,02 351 500..
Desil 1-4,2-980 500..
Desil 2-0,3-69 100-215 000
Desil 30,368 2002 600
Desil 41,9435 800195 800
Desil 54,2976 100697 900
Desil 66,61 559 9001 258 800
Desil 79,52 224 4001 874 100
Desil 813,03 056 3002 601 400
Desil 918,54 349 0003 575 900
Desil 1050,611 895 3005 368 700
Høgaste 5 prosent37,217 501 1007 543 400
Høgaste 1 prosent19,846 604 20016 381 900
Høgaste 0,1 prosent9,4221 338 80068 418 600

Tabell 5 
Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.

Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
20142015
Talet på personar med beløpMillionar kronerTalet på personar med beløpMillionar kroner
1Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
2Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
3Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
4Andre skattepliktige overføringar omfattar blant anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
5Andre skattefrie overføringar omfattar blant anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
6Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
YRKESINNTEKTER3 077 5131 209 215,03 096 4571 245 076,0
Lønnsinntekter2 963 4451 135 138,02 995 9831 170 509,0
Netto næringsinntekter326 81774 076,6329 70174 567,9
 
KAPITALINNTEKTER4 025 83896 416,84 058 896133 409,1
Renteinntekter4 019 46526 323,54 049 27117 983,9
Aksjeutbytte520 72542 605,2529 43483 204,9
Realisasjonsvinster276 48524 789,7254 65629 570,9
Realisasjonstap179 0517 610,0146 9379 727,4
Andre kapitalinntekter926 90010 308,41 427 87912 376,7
 
OVERFØRINGAR2 935 906455 412,43 060 835486 220,6
SKATTEPLIKTIGE OVERFØRINGAR2 162 788413 280,32 206 617443 763,6
Ytelser frå folketrygda11 310 391272 438,61 338 684295 780,2
Alderspensjonar795 547171 615,7825 337182 670,7
Uføretrygd323 74261 714,4327 24674 204,7
Arbeidsavklaringspengar207 40134 436,1197 44533 934,8
Tenestepensjonar mv784 38060 706,6804 87963 595,8
Avtalefesta pensjon80 8629 613,885 0699 152,4
Avtalefesta pensjon offentlig sektor242 1837 714,036 9696 694,4
Avtalefesta pensjon privat sektor38 6831 899,748 1152 458,0
Dagpengar ved arbeidsløyse158 57311 364,7178 35513 393,4
Sjukepengar3737 00037 783,2744 84338 896,7
Andre skattepliktige overføringar4225 24321 373,5230 88722 945,2
 
SKATTEFRIE OVERFØRINGAR1 450 08942 132,11 537 46242 457,0
Barnetrygd707 75814 886,0708 30314 842,8
Bostøtte141 6942 928,5139 1782 889,9
Studiestipend402 6657 903,7399 4598 013,1
Sosialhjelp122 8325 503,1124 5855 787,6
Grunn-og hjelpestønad172 6843 432,9171 0003 415,4
Kontantstøtte50 6431 337,849 2891 576,2
Andre skattefrie overføringar5217 9346 140,2267 9875 932,1
 
SAMLA INNTEKT4 191 2471 761 044,04 309 1361 864 706,0
 
Utlikna skatt og negative overføringar3 668 296444 329,13 726 483476 994,2
Utlikna skatt3 642 826434 012,83 696 243466 286,9
Negative overføringar61 185 50110 316,31 194 00710 707,3
 
INNTEKT ETTER SKATT4 191 4981 316 715,04 309 3991 387 712,0
 
TALET PÅ PERSONAR5 165 802..5 213 985..

Om statistikken

Statistikken gir tall for husholdningenes inntektsnivå, -sammensetning, -utvikling og -fordeling. Den omfatter alle kontante inntekter, både skattepliktige og skattefrie, samt formue og gjeld. Statistikken viser generell inntekts- og formuesutvikling og fordelingen blant ulike husholdningstyper og grupper.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Samlet inntekt

Yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der utlignet skatt og negative overføringer er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjon, avtalefestet pensjon, sykepenger og andre skattepliktige overføringer.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte og andre skattefrie overføringer.

Utlignet skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt og negative overføringer i løpet av kalenderåret.

Beregnet realkapital
Omfatter beregnet markedsverdi for primær- og sekundærboliger og næringseiendom. For annen fast eiendom, inklusive boligeiendom på gårdsbruk, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre er ligningsverdi oppgitt.

Skattepliktig bruttofinanskapital
Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Beregnet bruttoformue
Omfatter beregnet realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.

Gjeld
Gjeld til norske og utenlandske fordringshavere samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag.

 
Beregnet nettoformue
Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket gjeld.

Inntekt per forbruksenhet:
For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen. En nærmere omtale er gitt i kapittel 2 i denne publikasjonen: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekaar-for-ulike-lavinntektsgrupper-2013

EU-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Medianinntekten . Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Lavinntektsgrense . Definert som en ekvivalentinntekt lavere enn ulike andeler av medianinntekten, for eksempel 50, 60 eller 70 prosent av medianinntekten for alle personer.

Lavinntektsgruppe  Personer som har en årlig ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen.

Yrkestilknyttet
Person som har lønn og/eller næringsinntekt større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

Enslige forsørgere
Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er i husholdningstypen "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Barn under 18 år
Barn i alderen 0-17 år.

Alderspensjonister
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uførepensjonister
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som uførepensjonist ifølge NAV.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Aleneboende minstepensjonister
Personer som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger og som mottar særtillegg ifølge NAV.

Langtidssyke
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er langtidssyk. Som langtidssyke regnes personer som mottar rehabiliteringspenger, er yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Langtidsledige
Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er førstegenerasjonsinnvandrer eller født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Øst-Europa, Afrika, Asia, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia.
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer med landbakgrunn fra Øst-Europa, Afrika, Asia, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia.

Flyktning
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har flyktningbakgrunn.

Sosialhjelpsmottakere
Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende under 35 år
Personer under 35 år som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger. Husholdninger bestående av kun 1 student er utelatt. Student er definert som en person som ikke er yrkestilknyttet/trygdemottaker, men som mottar studielån.

Husholdning 

Som husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstakar er den i husholdningnen som har fått registrert høyest samlet inntekt blant inntektstakerene i husholdningen. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Alder er satt lik fylte år ved utgangen av året.

Sivilstand er sivil status ved utgangen av året.

 

Inntektsbegrep: Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den ”praktiske” definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: 

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011). 
  • Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010).
  • Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).

Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med.

Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter.

Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken. En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal sosialhjelp eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt.

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:  https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Sosioøkonomisk status En person er yrkestilknyttet dersom inntekt fra næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i Inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte
  • Ikke yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikke yrkestilknyttede

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
Emne: Inntekt og forbruk

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå samt bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken blir frigitt 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i utvalgte publikasjoner fra OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med inntektsdata som har gått i gjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer og data som måler de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken presenterer ellers generell inntekts- og formuesutvikling og dens fordeling blant ulike husholdningstyper.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk, siden også Selvangivelsesdata ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntektsstatistikk også på husholdningsnivå.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen LOTTE blir årlig oppdatert med data fra Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts-og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken  inneholder opplysninger fra alle postene i selvangivelsen for alle personer med et ligningsforhold til Norge, samt utlignede skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Alle bosatte personer i landet og bosatte personer i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntektsstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken " familier og husholdninger" . Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Datakilder og utvalg

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre )
  • Ligningsregisteret (skatter)
  • Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (lån og stipend)
  • Husbanken (bostøtte)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004. Dette innebærer at det foreligger statistikk både på utvalgs- og registernivå for 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. punkt 3.2.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene vil bli tatt vare på på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er sjukepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår sykepenger i yrkesinntekt.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Opplysningene i ligningsmaterialet kan inneholde feilutfylling ved innsending av selvangivelsen fra den enkelte skattyter. En rekke slike feil blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Dette kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet " Omfang". Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde :

Varians
Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet
Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon

Ikke relevant

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus?fane=arkiv&id=605

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB