20823
/helse/statistikker/speshelse/arkiv
20823
Høy kostnadsvekst, nedgang i behandlinger
statistikk
2008-06-18T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høy kostnadsvekst, nedgang i behandlinger

I spesialisthelsetjenesten steg kostnadene inklusive avskrivninger med 9,1 prosent i 2007. Eksklusive avskrivninger er veksten på 9,7 prosent, den høyeste siden sykehusreformen. I 2007 har det derimot vært en nedgang i dag- og døgnbehandinger og lav vekst i antall årsverk.

I overkant av 88,6 milliarder kroner ble de totale driftskostnadene for spesialisthelsetjenesten i 2007, som inkluderer avskrivninger. Kostnadene per innbygger er på 18 700 kroner, en oppgang på 1 300 kroner. Totalt innebærer dette en oppgang på om lag 7,4 milliarder kroner fra 2006 eller om lag 9,1 prosent. Veksten kan delvis forklares med at helseforetakene har fått sterkt økte pensjonskostnader som bidrar til vekst i de totale lønnskostnadene. Lønnskostnadene har totalt sett økt med 12,6 prosent fra 2006. Lønnskostnadene utgjorde i 2007 56,5 milliarder kroner mot 50,2 milliarder i 2006. Pensjonskostnadene utgjorde i 2007 om lag 7,6 milliarder kroner, mot om lag 4,4 milliarder kroner i 2006. Hovedårsaken er likevel en generell kostnadsvekst.

Spesialisthelsetjenesten. 2000-2007. Nøkkeltall, regnskap
  2000 2001 20021 20032 20042 2005 20063 2007
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (inkl. avskrivninger). Millioner kroner           75 342 81 246 88 625
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 42 160   47 992   56 503   61 110   65 894   70 231   75 717   83 090
Driftskostnader somatiske helsetjenester inkl. avskrivninger). Millioner kroner           54 692 358 661 63 869
Driftskostnader somatiske helsetjenester (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 33 954 38 813 43 796 47 100 48 324 50 627 354 365 59 520
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (inkl. avskrivninger). Millioner kroner           11 314 11 924 13 238
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 7 075 7 895 8 310 9 437 9 631 10 602 11 117 12 454
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (inkl. avskrivninger). Millioner kroner           2 124 2 407 2 636
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 1 059 1 240 1 579 1 705 1 851 2 007 2 268 2 484
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (inkl. avskrivninger). Millioner kroner           2 132 2 320 2 577
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (eksl. avskrivninger). Millioner kroner .. ..  121  122 1 774 2 049 2 223 2 484
                 
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (inkl. avskrivninger) per innbygger. Kroner           16 200 17 400 18 700
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner - - 12 500 13 400 14 300 15 100 16 200 17 500
Driftskostnader somatiske helsetjenester (inkl. avskrivninger) per innbygger. Kroner           11 800 12 500 13 500
Driftskostnader somatiske helsetjenester (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner 7 600 8 600 9 700 10 300 10 500 10 900 11 600 12 600
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (inkl. avskrivninger) per innbygger 18 år og over. Kroner           3 200 3 300 3 600
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (eksl. avskrivninger) per innbygger 18 år og over. Kroner 2 100 2 300 2 400 2 700 2 700 3 000 3 100 3 400
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (inkl. avskrivninger) per innbygger 0-17 år. Kroner           1 900 2 200 2 400
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (eksl. avskrivninger) per innbygger 0-17 år. Kroner 1 000 1 200 1 500 1 600 1 700 1 800 2 100 2 300
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (inkl. avskrivninger) per innbygger. Kroner            500  500  500
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner 0 0 0 0  400  400  500  500
1  Totale kostnader er fra 2002 inkludert ambulansetjeneste, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk og administrasjon i regionale helseforetak (RHF).
Disse kostnadene lå til og med 2001 i fylkeskommunale regnskaper.
2  Tallene for 2003 og 2004 ble rettet 27. juni 2005.
3  Tallene for 2006 ble rettet 27. juni 2008.

Det er sterk vekst i driftskostnader innenfor alle fagområder. Den prosentvis største veksten fant sted innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere som vokste med 11,1 prosent. Videre steg somatikk med 8,9 prosent, psykisk helsevern for voksne med 11 prosent og psykisk helsevern for barn og unge med 9,5 prosent.

Somatikk utgjør over 72 prosent av alle driftskostnader innenfor spesialisthelsetjenesten. Andelen har ligget rundt dette nivået siden 2005. Psykisk helsevern for voksne utgjør i underkant av 15 prosent, mens psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere utgjør henholdsvis 3 prosent og 2, 9 prosent.

Statistisk sentralbyrå har siden 2006 publisert helseforetakenes årsresultat. I 2007 gikk ingen helseforetak med overskudd.

Spesialisthelsetjenesten. 2000-2007. Nøkkeltall, aktivitet
  2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Døgnplasser 22 533 22 544 22 662 22 774 24 086 23 861 23 427 22 906
Utskrivninger  764 546  801 939  820 660  869 320 1885 605  912 694  924 255  910 116
Liggedager/oppholdsdøgn i 1 000 6 825 6 929 6 918 6 920 7 220 7 286 7 127 6 877
Polikliniske konsultasjoner i 1 0002 4 347 4 386 3 993 4 378 4 568 4 848 5 101 5 390
Dagbehandlinger/oppholdsdager i 1 000  470  613  584  623 3648  679  693  687
1  Det foreligger ikke opplysninger om antall utskrivninger i institusjoner i tverrfaglig spesialisert behandling
for rusmiddelmisbruk for 2004.
2  Data fra Norsk Pasientregister (NPR) er hovedkilde. I tillegg innhentet SSB opplysninger om polikliniske
konsultasjoner ved private sykehus uten driftsavtale for 2002 og 2003, henholdsvis 34 679 og 93 127 konsultasjoner.
Opplysningene ble ikke innhentet for 2004.
3  Det foreligger ikke opplysninger om dagbehandlinger for institusjoner i rusmiddelbehandlling.

Nedgang i døgn- og dagopphold i spesialisthelsetjenesten

Det har vært en nedgang i utskrivninger etter døgnopphold samt i dagbehandlinger innenfor spesialisthelsetjenesten fra 2006 til 2007. Derimot følger poliklinisk behandling veksttrenden fra året før. Dette er tall for hele spesialisthelsetjenesten. Om en deler den inn i områdene somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling, ser en noe ulik utvikling i aktivitet. Den samlete nedgangen i dagbehandlinger var på om lag 1 prosent. Her var det en økning både i somatisk sektor og rusbehandling, mens det var en nedgang for psykisk helsevern.

Nedgangen i utskrivinger etter døgnopphold var på om lag 1,5 prosent, her var det en nedgang både i somatikk og psykisk helsevern, mens det var en økning for rusbehandling. Økningen innenfor poliklinisk behandling var på om lag 5,6 prosent, fra 5,1 millioner til 5,4 millioner behandlinger. Her var det en jevn utvikling eller økning innenfor alle områdene. Antallet senger har hatt en nedgang på 2,2 prosent.

Moderat økning i årsverk - størst for psykologene

Antall årsverk i spesialisthelsetjenesten i 2007 var 95 800. Dette er om lag 900 flere enn i 2006, noe som tilsvarer en vekst på 1 prosent. Veksten er lavere enn året før, da den var på 2,4 prosent. Sykepleierne er den største yrkesgruppen innenfor spesialisthelsetjenesten. Den største veksten kommer innenfor personellgruppen psykologer som har økt med 5,1 prosent fra året før, mens årsverk for leger har økt med 2,6 prosent og for sykepleiere med 1,7 prosent. Veksten har imidlertid kommet innenfor alle personellgrupper bortsett fra hjelpepleiere. Hjelpepleiere har hatt en nedgang på 5,4 prosent.

Spesialisthelsetjenesten. Nøkkeltall, årsverk. 2000-2007
  2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
I alt   80 297   82 929   85 442   87 897   91 364   92 700   94 923   95 793
Leger 9 001 9 279 9 300 9 690 10 189 10 515 10 854 11 144
Psykologer 1 758 1 811 2 002 2 134 2 388 2 548 2 738 2 878
Offentlig godkjente sykepleiere, inkl. jordmødre 27 472 27 932 29 019 30 115 31 114 31 387 32 219 32 780
Hjelpepleiere, inkl. barnepleiere 8 396 8 291 8 225 8 142 7 821 7 513 7 281 6 884
Annet personell i pasientrettet arbeid 12 615 14 164 14 896 15 842 18 073 18 361 19 196 19 360
Ansatte innen administrasjon/kontor, servicefunksjoner, tekniske funksjoner og/eller driftsfunksjoner 20 887 21 452 21 999 21 974 21 780 22 347 22 636 22 748

Færre senger ved sykehusene, lav vekst i årsverk

Ved utgangen av 2007 var det nær 13 600 senger ved de somatiske sykehusene, om lag 300 færre senger enn året før. Dette er i tråd med utviklingen de siste årene. Antall årsverk totalt har holdt seg tilnærmet stabilt, og var nær 65 400. Økningen er marginal, mindre enn 0,4 prosent. Flere helsefaglige personellgrupper har økt, med unntak av hjelpepleiere. Leger har økt med 2,7 prosent, sykepleiere med 1 prosent og annet høgskoleutdannet helsefaglig personell har økt samlet sett med 2,8 prosent. Jordmødre har økt med 4,2 prosent. Hjelpepleiere har hatt en nedgang på nesten 7 prosent.

Dagbehandling øker stadig i somatiske sykehus, færre utskrivinger etter døgnopphold

Trenden med økt poliklinisk behandling og dagbehandling ved somatiske sykehus fortsatte i 2007. Ved somatiske sykehus ble det utført nesten 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner. Dette er en økning på rundt 185 000, eller 5,2 prosent. Veksten i antall dagbehandlinger var på 4,4 prosent, og det ble utført nær 568 000 dagbehandlinger. Antall utskrivinger etter døgnopphold var rundt 811 000, en nedgang på 1,6 prosent fra 2006. Les mer: Pasientstatistikk, 2007 .

Økt kompetanse og økt kapasitet innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk

Tallet på leger og psykologer har økt med 19 prosent siden 2006, og totalt har årsverk innenfor rusbehandling økt med 8,6 prosent. Det har vært en økning på om lag 8 000 oppholdsdøgn til 569 000 siden 2006. Antall døgnplasser har økt med 3 prosent. Tallet på akuttplasser, langtidsplasser og ettervernsplasser har økt, mens antallet korttidsplasser har gått ned. I prosent har døgnplassene til ettervern økt mest, med 27,1 prosent. Disse utgjør totalt sett 3,3 prosent av det totale antall døgnplasser. Langtidsplassene utgjør den største gruppen med en andel på 51,5 prosent.

Psykisk helsevern: kompetanseheving og fortsatt økt poliklinisk virksomhet

Årsverk for leger og psykologer har økt siden 2006, med henholdsvis 1,3 og 7,1 prosent. Andelen leger med videreutdanning har økt fra 54 til 57,5 prosent, mens det for psykologer med videreutdanning har vært en økning fra 42,9 til 44,1 prosent. Antallet refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner innenfor psykisk helsevern økte med 7 prosent fra 2006. Antall døgnplasser for barn og unge holder seg stabilt, mens det for voksne var en nedgang på 221 døgnplasser. Deler av nedgangen kan forklares med omdefinering av døgnplasser i psykisk helsevern til rusbehandling.

Økende bruk av ambulansetjenestene

Antall oppdrag i ambulansetjenesten økte med om lag 4 prosent til nesten 550 000 i 2007. Derimot ble tallet på beredskapstimer redusert med 4 prosent til om lag 84 000 timer per uke. Antallet ambulanser er relativt stabilt.

Noe nedgang for avtalespesialister

I 2007 hadde de regionale helseforetakene 1 592 avtaler med legespesialister og psykologer, dette er en nedgang på 24 fra året før. Den største enkeltgruppen er avtalene med de kliniske psykologene.

Om foretaksstrukturen

Fra 1. juni 2007 ble Helse Øst RHF og Helse Sør RHF slått sammen til ett regionalt helseforetak, Helse Sør-Øst RHF. Dette er en videreutvikling av sykehusreformen av 2002. Fra statistikkåret 2007 publiseres tallene for Helse Sør-Øst RHF på regionalt nivå.

Antallet helseforetak er gradvis redusert fra 43 helseforetak i 2002, til 29 i 2005 og 2006, og i 2007 til 28. Dette skyldes omfattende omorganiseringer i perioden. Oversikt over helseforetakene i perioden 2002-2007 finnes her .

Se også :

Regnskap

Psykisk helsevern

Somatikk

Rusbehandling

Ambulansetjenesten

Spesialister med driftsavtale med helseforetakene

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB