420121_om_not-searchable
/helse/statistikker/funkhem/aar
420121_om
statistikk
2020-07-21T08:00:00.000Z
Helse;Sosiale forhold og kriminalitet
no
true

Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse2019

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse
Emne: Helse

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bosatt

Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistrering av 16. januar 1970. Forskriftene til loven er endret flere ganger, siste gang 1.10.1998. Noen hovedpunkt fra registreringsreglene som forteller hvem som blir regnet som bosett i Norge: Personer som kommer fra land utenfor Norden, blir regnet som bosatt i Norge når de har tatt opphold her eller har tenkt å bli her minst 6 måneder, selv om oppholdet her er midlertidig. Tilsvarende 6-månedersregel gjelder ved flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Ved flytting mellom Norge og et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne 6-månedersregelen, fordi landa har ulike tidsgrenser. For personer som kommer/flytter til Norge fra et annet nordisk land, gjelder likevel 6-månedersregelen, ettersom bostedet blir avgjort etter reglene i innflyttingslandet, jf. en nordisk avtale om internordisk flytting datert 8. mai 1989.

 

Ufør

En person er ufør dersom vedkommende har fått innvilget uføretrygd gjennom Folketrygden. Uføretrygd beholdes i utgangspunktet fram til fylte 67 år.

 

Alder

Personens er alder ved fylte år i statistikkåret.

 

Stønadsmottaker

Grunnstønad kan ytes til personer som har varig sykdom, når lidelsen medfører varige ekstrautgifter av betydning.Stønaden skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom, funksjonshemming eller medfødt funksjonsnedsettelse. Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden. 

Hjelpestønad kan gis til personer som har  behov for tilsyn og pleie på grunn av sin medisinske tilstand, det vil si at man trenger hjelp til personlige gjøremål som friske menneske ikke har behov for. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening.

 

Privathusholdning

Til samme privathusholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme privatbolig.

 

Teknisk hjelpemiddel

Tekniske hjelpemidler er gruppert etter NS-ISO 9999 , utgavene fra 1998 og 2007. Standarden omfatter tre detaljeringsnivåer hvor statistikken benytter de to øverste nivåene.

Ikke alle hjelpemidler lånes ut av hjelpemiddelsentralene. Eksempler er høreapparater og ortopediske hjelpemidler hvor det eksisterer refusjonsordninger ved anskaffelse.

 

Inntekt etter skatt for personer

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra.  Samlet inntekt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. 

 

Medianinntekt

Det inntektsbeløpet som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta. Medianinntekt beregnes bare når gruppen består av minst 10 personer med inntekt.

 

Avtalt arbeidstid for personer 18 år og eldre: heltid eller deltid

Arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer. Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100. Kilden til denne variabelen er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

 

Næring og sektor i hovedarbeidsforhold -personer 18 år og eldre

Disse variablene er også hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

 

Trangbodd / Bor trangt, rom og kvm

Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Denne definisjonen tar ikke hensyn til krav om universell utforming eller behov for mer plass på grunn av tekniske hjelpemidler som f.eks. rullestol.

 

Boligens eierstatus 

Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NUS)

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Ikke relevant

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig for personer bosatt i Norge per 01.01. Første publisering med data for 2015 - 2019.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsmaterialet - data fra NAV og Helsedirektoratets registre, blir anonymisert, og originaldataene vil bli slettet.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikkens formål er å belyse levekår til personer med funksjonsnedsettelse. Nedsatt funksjonsevne tar mange ulike former og grad av alvorlighet. Hva som avviker tilstrekkelig fra «normalen» til å kalles «nedsatt» vil til dels være subjektivt og vanskelig å operasjonalisere. For statistikkformål er det viktig å være tydelig på hvem statistikken omfatter, og like tydelig på hvem den ikke omfatter.  

Det er rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten eller annen offentlig tjenesteyter. En offentlig tjeneste eller bistand forutsetter et vedtak som vil være registrert hos den aktuelle myndighet. Medisinsk behandling vil også være registrert.  

Til statistikk­formål gir dette en tydelig avgrensning og utelukker samtidig personer med en så lav grad av funksjonsnedsettelse at den ikke har medført registrering i helseregistre eller behov for bistand fra det offentlige. Denne avgrensingen innebærer derfor at funksjonsnedsettelsen er betydelig, selv om det ikke nødvendigvis lar seg direkte kvantifisere.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og SSB v/seksjon for Helse- omsorg- og sosialstatistikk har siden 2017 samarbeidet om en utredning av mulighetene for å etablere en offisiell, registerbasert levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse (jf. Notater 2018/32 og Notater 2019/42).

Brukere og bruksområder

Ikke relevant

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikkens levekårsområder er de samme som i SSBs øvrige levekårsstatistikk. Noe avvik i tall for hele befolkningen kan likevel forekomme på grunn av ulike tidsavgrensninger (periodiseringer).

 

Arbeidskraftundersøkelsen

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir informasjon om hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatte og arbeidsledige. Statistikken belyser tilknytningen til arbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupper, herunder personer som selv opplever at de har en funksjonsnedsettelse. Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.

AKU benytter et annen metode enn den registerbaserte statistikken og statistikkene kan derfor utfylle og supplere hverandre.

Registerbasert sysselsetting

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen etter en rekke variabler/fordelinger på detaljert regionalt nivå. Omtalen dekker også tall for ansatte i staten som har noe ulik populasjon og referanseperiode og omtales særskilt. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på personer som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale Folkeregisteret, mens ansatte i staten også omfatter ikke-bosatte.

Måletidspunktet er en fast uke i november i statistikkåret.  

 

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle personer bosatt i Norge per 01.01 i statistikkåret.

Statistikken viser personer som har mottatt eller fortsatt mottar minst en av følgende ytelser: Varig utlån av tekniske hjelpemidler fra NAVs hjelpemiddelsentraler, refusjon av utgifter til ortopediske hjelpemidler, grunnstønad eller hjelpstønad eller uføretrygd.

I praksis er ikke registerbasert informasjon om alle slike ytelser tilgjengelig, og statistikken vil dermed heller ikke omfatte alle med varig funksjonsnedsettelse. Et eksempel er anskaffelse av høreapparater hvor det eksisterer refusjonsordninger, men det er ikke noe register som på personnivå identifiserer mottakeren.

Datakilder og utvalg

Statistikken  kombinerer SSBs administrative data med disse registrene hos NAV:

Utlån av tekniske hjelpemidler      
Tilskudd til anskaffelse av ortopediske hjelpemidler
Grunnstønad
Hjelpestønad
Uføre
Medisinske diagnoser fra uføreregisteret

Medisinske diagnoser for personer i disse registrene suppleres med diagnoser hentet fra Systemet for kontroll og refusjon av helseutgifter (Kuhr). 

Data fra kilderegistrene har noe ulik tidshorisont bakover: For utlån av tekniske hjelpemidler er det data fra og med 2007. Fra uføreregisteret og stønadsregistrene er det innhentet data fra og med 2009. For refusjon av utgifter til ortopediske hjelpemidler og medisinske diagnoser fra Kuhr er det data fra 2013. Medisinske diagnoser fra Uføreregisteret er det data fra og med 2009  til og med juni 2015. 

Datainnsamling, editering og beregninger

Ikke relevant

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking - det vil at opplysninger fjernes om personen - sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall personer i en gruppe er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ikke relevant

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Måle- og bearbeidingsfeil

Statistikken tar som utgangspunkt at en funksjonsnedsettelse er varig: Dersom man har mottatt et teknisk hjelpemiddel eller økonomisk ytelse, eller har fått en diagnose som tilsier funksjonsnedsettelse, antas at årsaken til dette vedvarer hele livet. Det innebærer at dersom en person framkommer i et av registrene i et bestemt år, vil vedkommende – for statistikkformål – ha den nedsatte funksjonsevnen og/eller diagnosen som ligger til grunn for registreringen i alle påfølgende år. 

Statistikken innhenter data fra offentlige registre over ytelser fra NAV og Helsedirektoratet. Det er foretatt noe fortolkning av dataene når registrene kobles sammen med SSBs registre. 

For rullatorer er også varig tildeling i noen grad delegert til kommunene fra NAVs hjelpemiddelsentraler . Det betyr at hjelpemiddelregisteret ikke har registrert alle personer med dette hjelpemiddelet, som da er underrapportert i statistikkgrunnlaget.

 

Av praktiske årsaker gjelder inntektsdata personinntekter året før statistikkåret, og reflekterer derfor ikke inntektsjusteringer i statistikkåret.

Høyeste utdanningsnivå er per 01.november i året før statistikkåret.

 

Revisjon

Ikke relevant