235714
235714
nokkeltallsside
2016-01-14T10:00:00.000Z
Helse
no
Helse

Nøkkeltallsside

Nøkkeltall for helse

Hvor mye røyker og snuser vi? Hvor ofte går vi til legen? Hvor mange bor på sykehjem? Og hvor store er helseutgiftene i Norge? Her presenteres korte fakta om helse, levevaner og bruk av helsetjenester.

beskrivelse mangler
Nøkkeltall for helse
Verdi Endring fra året før Endring fra 5 år før År
1Endring oppgitt fra 4 år før
2Endring er oppgitt i prosentpoeng
3Endring oppgitt fra 3 år før
Helseforhold og levevaner
Forventet levealder 82,4 0,2 1,4 2016
Andel med overvekt eller fedme 28 - 1 201512
Andel som snuser daglig 10 0 1 20162
Spesialisthelsetjenesten
Utskrivninger etter døgnopphold 858 580 0,7 -11,8 2016
Dagbehandling 414 827 -0,4 -13,2 2016
Polikliniske konsultasjoner 8 862 465 1,4 24,5 2016
Kommunale helse- og omsorgstjenester
Beboere i institusjon 42 644 -0,5 -1,8 2016
Mottakere av hjemmetjenester 185 505 1,6 4,7 2016
Fastlegeavtaler 4 692 2,0 11,4 2016
Helseregnskap
Helseutgifter. Millarder kroner 326 4,7 18,7 20163
Helseutgifter per innbygger. Kroner 62 186 3,8 15,2 20163

Helseforhold

Forventet levealder har steget med nesten 25 år i løpet av de siste 100 årene. I 2016 er forventet levealder 80,6 år for menn og 84,2 år for kvinner.

Flere år med god helse. Både menn og kvinner har fått flere friske leveår. Siden 2005 har antall friske leveår økt mer enn forventet levealder. Vi lever dermed en større del av livet med god helse, sammenlignet med tidligere.

Folk flest er fornøyd med egen helse. Åtte av ti nordmenn oppgir å ha god eller meget god helse. Dette er samme nivå som i Sverige, men høyere enn EU-snittet (28 land) som ligger på 66 prosent.

Kvinner mest sykemeldt. Det sesong- og influensajusterte sykefraværet har vært ganske stabilt de siste årene. Kvinner er mer sykemeldt enn menn, og flere kvinner enn menn mottar uførepensjon. I juni 2016 mottok 11,3 prosent av kvinner og 7,8 prosent av menn mellom 18-67 år uførepensjon.

Fall vanligste arbeidsulykke. Deretter følger det å bli truffet av én eller flere gjenstander. I 2015 ble det registrert 40 arbeidsulykker med dødelig utfall, hvorav 38 av de omkomne var menn. Av totalt 24 000 rapporterte arbeidsulykker, medførte 45 prosent fravær på fire dager eller mer.

Forventet levealder og leveår i god helse

Levevaner

Andel dagligrøykere i Norge og andel med BMI > 30

Røyker mindre. I 1973 røykte halvparten av mennene daglig. Da var det færre kvinner enn menn som røykte, men siden midten av 1990-tallet har forskjellen mellom kjønnene vært nokså liten. I 2016 røykte 12 prosent av den voksne befolkningen, mens 10 prosent brukte snus.

Blir tyngre. De siste 20 årene har nordmenn blitt tyngre. Nå har om lag 12 prosent fedme, mot 5 prosent i 1995. Legger vi til de som er overvektige, blir tallet om lag 30 prosent.

Mosjonerer mer. I 2015 var det 16 prosent som sa de aldri mosjonerte, mot 27 prosent i 1998. Syv av ti trente minst en gang i uka i 2015.

Unge spiser minst fisk. 6 prosent av befolkningen spiser fisk eller sjømat daglig, inkludert som pålegg. Forbruket av fisk stiger med alderen. 55 prosent spiser grønnsaker minst en gang om dagen.

Alkoholvaner. 41 prosent av befolkningen i alderen 45-66 år drakk alkohol én gang i uken eller oftere i 2015. Tallet for ungdom i alderen 16-24 år var 14 prosent.

Færre drikker brus. I 2015 drakk 15 prosent sukkerholdig drikke en eller flere ganger om dagen, mot 18 prosent i 2005. De unge drikker mest.

Helsetjenestene

Organisering av helsevesenet.  Kommunene har ansvar for pleie- og omsorgstjenester. Dessuten tilbyr de innbyggerne undersøkelser hos fastleger og helsestasjoner for å nevne noe. Staten eier de regionale helseforetakene, som har ansvar for sykehus og spesialiserte legetjenester, psykisk helsevern og rusbehandling. Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.

Årsverk i spesialisthelsetjenesten har økt med 2 prosent siden 2015. Av de 124 000 årsverkene i spesialisthelsetjenesten, sto somatikk for nesten syv av ti, og psykisk helsevern for om lag to av ti.

Mange jobber med pleie og omsorg. De kommunale helse- og omsorgstjenestene omfatter nesten 150 000 årsverk, hvorav ni av ti går til pleie og omsorg. I de øvrige årsverkene inngår blant annet fastleger, helsesøstre og fysioterapeuter.

Satses på psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. Antall årsverk utført av personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid har økt år for år siden 2009.

Avtalte årsverk inkl. lange fravær

Spesialisthelsetjenesten

Driftskostnader etter type tjeneste. 2015

Fysisk sykdom og skade koster mest. Seks av ti kroner går til å behandle fysisk sykdom og skade (somatiske sykdommer). Til sammenligning går om lag to av ti kroner til psykisk helsevern og rusbehandling.

Fire av ti til sykehus. I løpet av et år behandles om lag fire av ti nordmenn ved et somatisk sykehus. Størstedelen av pasientene får behandling ved poliklinisk konsultasjon eller som dagbehandling. Det har lenge vært en dreining bort fra døgnbehandling, det vil si at behandlingen utføres uten at pasienten overnatter. Ny teknologi bidrar til å gjøre det mulig, blant annet ved behandling av hjerte- og karsykdommer.

Lengre opphold i psykisk helsevern. I 2016 var det 3,3 millioner overnattinger på somatiske sykehus, og 1,2 millioner overnattinger ved institusjoner for psykisk helsevern. Et opphold på somatiske sykehus varer i gjennomsnitt i 4 døgn, mens i psykisk helsevern er hvert opphold mer langvarig, med et gjennomsnitt på 21 døgn.

Mye rusbehandling i privat regi. Rusbehandling foregår i relativt stor grad ved private institusjoner, sammenlignet med somatikk og psykisk helsevern. Det offentlige betaler, men private aktører gir behandlingen. Nesten fire av ti kroner som brukes til rusbehandling går til private aktører, mot nærmere en av ti kroner i somatikk og psykisk helsevern. 

Kommunale helse- og omsorgstjenester

43 000 personer bodde på sykehjem eller tilsvarende institusjon i 2016. Åtte av ti hadde langvarig opphold. Nye sykehjem og avdelinger med høyere standard erstatter gamle, og stadig flere av rommene er enerom med eget bad.

185 000 mottar helsetjenester i hjemmet og/eller praktisk bistand. Praktisk bistand kan være hjemmehjelp, opplæring i dagliglivets gjøremål eller brukerstyrt personlig assistanse. De som får praktisk bistand mottar dobbelt så mange timer som de som mottar hjemmesykepleie.

Yngre brukere øker mest. Yngre brukere under 67 år utgjør nå nærmere 40 prosent av de til sammen 228 000 personene som enten bor på sykehjem eller får hjemmetjenester. Til sammenligning utgjør aldersgruppen 80-89 år under 30 prosent.

Det er om lag 4 600 fastleger i Norge. I gjennomsnitt oppsøker vi fastlegen vår om lag tre ganger i året. To av fem fastleger er kvinner.

Nesten alle barn i Norge møter til kontroll ved helsestasjon. Aller flinkest er vi til å ta med de yngste barna på kontroll. Tannhelsen til barn og unge blir stadig bedre; flere enn før har aldri hatt hull.

Antall brukere av pleie- og omsorgstjenester1 etter alder

Helseregnskap

Helseutgifter etter type tjeneste

Økte helseutgifter. Helseutgiftene har økt litt raskere enn befolkningsveksten de siste årene. I 2016 var helseutgifter per innbygger på om lag 62 000 kroner.

I 2016 brukte Norge drøyt 10 prosent av BNP på helsetjenester. Det er litt over OECD-snittet som er på 9 prosent. Helseutgifter som andel av BNP brukes ofte til å sammenligne helseutgifter på tvers av land

Det offentlige finansierer om lag 85 prosent av helseutgiftene i Norge. De nordiske landene har generelt en høy andel offentlig finansiering. Gjennomsnittet for OECD var 73 prosent i 2015.

Mest penger brukes på medisinsk behandling og rehabilitering. Her inngår blant annet sykehustjenester, legebesøk, tannlegebesøk og fysioterapi. Tannlegetjenester er den helsetjenesten som har høyest andel privat finansiering, mens døgnopphold på sykehus nesten utelukkende betales av det offentlige.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB