Grønt skifte: Temaside

Hvordan skal jorden overleve det moderne menneskets livvsstil? Et grønt skifte kan beskrives som omstillingen til et samfunn med mer vekt på fornybare ressurser, effektiv bruk (og gjenbruk) av materialer, utslippskutt og naturens bærekraft, slik at forbruk og produksjon får mindre negative miljøkonsekvenser. Under finner du en serie artikler som belyser hvorvidt og hvordan et grønt skifte foregår i det norske samfunnet.

Artikler

  • Nesten ikke til å kjenne igjen

    Strukturendringene i jordbruket de siste tretti år dokumenterer store endringer i næringen. Antall jordbruksbedrifter har falt med 60 prosent. Husdyrproduksjonen skjer på stadig færre og større bruk med besetningsstørrelser som også er mangedoblet.

  • Klimasamarbeidet med EU: Lindring eller hindring for Norges grønne skifte?

    Norges klimasamarbeid med EU kan påvirke tempoet for den norske omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det kan slå i begge retninger. Det kan gjøre gjennomføringen billigere og mer forpliktende, men også gjøre omstillingssatsingen innenlands mer risikabel.

  • Kvart sjette av dei rikaste hushalda har elbil

    Elbilpolitikken stimulerer både kjøp og bruk av elbil. Det er den fjerdedelen i befolkninga som tener best, som får mest økonomisk glede av desse fordelane. Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt.

  • Dette kan bonden gjøre for å redusere utslipp av ammoniakk

    I Norge står jordbruket for 95 prosent av utslippet fra ammoniakk, og husdyrgjødsel er den utslippskilden som bidrar mest. Tette gjødsellagre og bedre spredningspraksis kan redusere utslippene fra husdyrgjødsel med opptil en tredel.

  • Grønt skifte og andre endringer

    Klimaendringer og miljøutfordringer er sammensatte problemstillinger som griper inn i mange områder av samfunnet. Rike som fattige, i-land som u-land, privat som offentlig sektor vil bli påvirket av nye teknologiske løsninger, krav om mer effektiv ressursutnyttelse og overgang til produkter og tjenester som gir mindre belastning på miljøet rundt oss.

  • Frå global klimavinnar til lokal forureinar

    Ved tusenårsskiftet gjorde teknologiske forbetringar dieselmotoren til eit alternativ til bensinmotoren, og i 2007 gjekk åtte av ti nye bilar i Noreg på diesel. I 2017 var dieselbilens del 20 prosent. Kva er forklaringa på at dieselbilane har svinga slik i popularitet?

  • 33 prosent mer skog på 15 år

    Det blir hvert år mer tømmer i skogene våre, grantrærne på Vestlandet vokser spesielt raskt. Bare i løpet av de siste 15 årene har mengden stående tømmer i norske skoger økt med en tredjedel.

  • Det har gått i bølgjer

    Det siste tiåret har fiskarane årleg teke opp mellom to og tre gonger så mykje fisk som i mellomkrigsåra. Tida imellom har vore prega av overfiske, bestandskollaps og fleire og strengare forvaltingstiltak, men ikkje minst effektivisering og ei rivande teknisk utvikling.

  • Oppfyller ikke mål om 50 prosent materialgjenvinning

    38 prosent av husholdningsavfallet ble levert til materialgjenvinning i 2016. Dermed er Norge fortsatt et stykke unna EU-kravet på 50 prosent.

  • Samferdsel og naturpåvirkninger

    Transportårer kan føre til fragmentering av dyrs leveområder og danne barrierer for dyrelivet. I Norge har vi 200 mil veg med så høy trafikkbelastning at de regnes som tilnærmet umulige å krysse for de fleste dyrearter.

  • 13 elbiler per ladepunkt

    Elbiler har tilgang til ladestasjoner i de fleste kommuner. I snitt deler 13 elbiler hvert allment tilgjengelig ladepunkt. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge lite vei og jernbane per km².