404981
404981
forskning
2019-12-05T08:00:00.000Z
no

Prosjekt

Ulikhet, økonomisk politikk og husholdningenes tilpasning - MacroInequality

Prosjektet studerer nærmere hvordan husholdninger responderer på økonomiske sjokk. For eksempel knyttet til familiens nåværende eller framtidige inntektsutsikter, risiko eller usikkerhet rundt familiens formue (for eksempel i bolig eller aksjemarkedet) eller til endringer i politikkvariable (for eksempel skatte, avgifts eller pengepolitikk). Effekten av slike endringer for økonomien som helhet avhenger av hvordan de enkelte husholdningene responderer, som igjen kan være avhengig av den enkelte husholdningens økonomiske situasjon. Prosjektet ser nærmere på disse sammenhengene – den ene siden – hva forklarer ulikhet blant husholdninger, og på den andre siden hvordan ulikhet påvirker økonomiens virkemåte og effektene av økonomisk politikk mer generelt.

Prosjektdetaljer

Prosjektleder
Andreas Fagereng
Prosjektdeltakere

Elin Halvorsen, SSB 

Oddmund Berg, SSB 

Håkon Tretvoll, SSB   

Ådne Cappelen, SSB

 

Benjamin Moll, Princeton

Luigi Pistaferri, Stanford

Luigi Guiso, EIEF

Martin Holm, UIO

Gisle Natvik, BI

Kjersti Torstensen, Norges Bank

Davide Malacrino, IMF

Yikai Wang, Essex

 

Phd-studenter:

Helene Onshuus, UiO

Magnus Gulbrandsen, BI

Maxwell Rong, Stanford

Marius Ring, Northwestern

Riccardo Cioffi, Princeton

Masterstudenter 

Oppdragsgiver

Norges forskningsråd

Prosjektperiode
2019-2023
Prosjektstatus
Pågår
Forskningsfelt

Om prosjektet

En overordnet problemstilling innenfor økonomifaget knytter seg til hvordan husholdninger responderer på økonomiske sjokk. Slike sjokk kan dreie seg om usikkerhet rundt familiens nåværende eller framtidige inntekt (pensjons-, arbeidsmarkedet), risiko og usikkerhet rundt familiens formue (f.eks. i bolig- og aksjemarkedet) eller til endringer i politikkvariable (f.eks. skatte-, avgifts- eller pengepolitikk). Effektene av slike endringer for økonomien som helhet avhenger av hvordan de enkelte husholdningene responderer (gjennom for eksempel konsum, sparing og arbeidstilbud), som igjen kan være avhengig av de enkelte husholdningenes økonomiske situasjon. Prosjektet studerer disse sammenhengene nærmere; på den ene siden hva som forklarer heterogenitet og ulikhet blant husholdninger, og på den andre siden hvordan heterogenitet og ulikhet påvirker økonomiens virkemåte og effektene av økonomisk politikk mer generelt.

Til prosjektet benyttes data hentes fra norske administrative registre som vil kunne bidra til å frembringe kunnskap av vesentlig betydning for utforming av økonomisk politikk (og velferdsstaten mer generelt), en bedret forståelse for utviklingen i viktige samfunnsforhold over tid (for eksempel ved å tallfeste utviklingen i økonomisk ulikhet over tid), samt å finne årsaker til og konsekvenser av økonomisk ulikhet på økonomiens virke måte.

Registerdata har flere store fordeler når det kommer til dette formålet. Norge har unike registre over et langt tidsrom som er ideelle for prosjekter innenfor samfunnsforskningen. For det første er ikke informasjonen preget av informasjonsbias. Eksisterende studier som omhandler økonomisk ulikhet bruker ofte survey informasjon fra USA eller Europa. For eksempel er det vist at det i Norge er markerte forskjeller mellom registrert og selvrapportert inntekt, og at størrelsen og retningen på diskrepansen slår ulikt ut for ulike grupper. Bruken av registerdata omgår dette problemet. Videre er det minimalt med frafall i data- noe som ofte kan være med å påvirke resultatene dersom respondenter i surveydata velger å delta eller ikke. Antallet som inkluderes er stå stort at man kan finne sammenhenger det ellers ville være vanskelig å skille mellom reelle effekter eller utslag av tilfeldigheter. I et så stort materiale som vi her etterspør vil en del forskjeller være statistisk signifikante uten at de nødvendigvis har noen klinisk og/eller samfunnsmessig relevans. Dette vil vi være særskilt oppmerksomme på.

Analysene vil utføres innenfor strenge rammer for å ivareta personvernhensyn og ved hjelp av anerkjente metoder innenfor samfunnsøkonomi. Dette inkludere tradisjonelle regresjonsanalyser, bivariate estimeringsmetoder og forløpsanalyser. Et viktig bidrag i studien er å bygge bindeledd mellom tradisjonelle teoretiske makromodeller og de empiriske motpartene i data. Et eksempel på dette er husholdningenes sparerate - hvordan ser spareraten slik den defineres i mange makromodeller ut i data ved å beregne den gjennom inntekt og formuesmål på husholdningsnivå. Ved avvik, hvilke tilpasninger skal egentlig til i det teoretiske rammeverket for å reprodusere spareraten slik den ser ut i registerdata.

Resultatene fra studien vil publiseres fortløpende på prosjektsiden.

 

Kontakt