Sentrale variabler fra flere områder, blant annet inntekt, utdanning og befolkning, med forslag til grupperinger av disse.
Publisert: 30. oktober 2020
I denne variabellisten har SSB samlet et utvalg av variabler som kan danne grunnlag for justere for sosioøkonomisk bakgrunn. Variablene har forslag til grupperinger for å gjøre dem mindre identifiserbare. Fyll ut listen, kryss av for variablene og velg detaljeringsgraden du ønsker i variabellisten (XLSX).
For å søke om variabler fra denne listen må du ha gyldig behandlingsgrunnlag og søke SSB på vanlig måte.
Om de ulike variabelområdene:
Variabelen inneholder høyeste fullførte utdanning til en person i det gitte året. Gruppers i 6 nivå: grunnskolenivå, videregående skolenivå, fagskolenivå, universitets- og høyskolenivå kort, universitets- høyskolenivå lang og ingen eller uoppgitt utdanning. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan SSB klassifiserer en persons høyeste utdanning.
Utdanningsopplysninger er pr 1.10 hvert år.
Arbeidsmarkedsopplysningene er hentes fra referanse uken i november.
Viser status på arbeidsmarkedet i referanseuken.
Yrkesfelt er første siffer i innrapportert yrkeskode (STYRK1998). De ti gruppene er:
Trenger du en annen inndeling velger du egendefinert og legger ved et vedlegg hvor du til søknaden hvor du selv gruppere kodene i yrkeskatalogen.
Inntektsopplysningene er pr 31.12. i året.
Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og fødselspenger er inkludert.
Yrkesinntekt, kapitalinntekt, skattepliktige og skattefrie overføringer mottatt i løpet av kalenderåret.
En husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.
Variabelen måler samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra.
En husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.
Variabelen måler samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra.
For å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom forskjellige husholdninger (som en tilnærming til å sammenligne levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dividere husholdningsinntekten på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se nedenfor).
Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen
tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.
Befolkningsopplysningene består av faste opplysninger som oppdateres årlig 1.1., som innvandringskategori, fødekommune og kjønn. I tillegg er det noen tidspunkt bestemte variabler, som sivilstand også disse er pr 1.1..