Statistikkens blomstringstid

Aleksander Hagen Lesetid 5 minutter

Korona-viruset rammer Norge og verden hardt på bred front. Samtidig er krisen en blomstringstid for så vel utvikling, bruk som diskusjon om statistikk. La oss gjøre et streiftog gjennom det statistiske mylderet, som omgir oss for tiden. 

Den brutale daglige statistikk 

Statistikken om liv og død er selvsagt den statistikken som har blitt viet mest oppmerksomhet, særlig i koronaens første fase: Hvor mange er døde, innlagt på sykehus, smittede og testede? Foruten Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets egne og løpende tall, har en rekke mediehus hatt nesten kontinuerlig oppdaterte statistikkoversikter for COVID-19. Dette har ført til et sjeldent stort omfang av statistikk i offentligheten den siste tiden.

Med myriaden av statistikk, har koronapandemien skapt en ny interesse for å anvende og diskutere statistikk. Begreper som reproduksjonstallet (smittetallet), døds- og smitterater diskuteres jevnlig, både av leg og lærd. Det samme gjelder temaer som mørketall, rater, forskjeller og endringer i testkriterier. For ikke å glemme sammenligninger mellom forskjellige regioner og land, samt tolkning av smittetallene i lys av avvikende nasjonale strategier. Kort sagt: Eksempler på kjente aspekter ved praktisk statistikk som nå fått økt oppmerksomhet – og forhåpentligvis bevissthet.

Les også artikkelen «Å forstå statistikk i krisetider»

Mer enn liv og helse som telles

Det er ikke kun det nære og umiddelbare - som liv og helse, det trenges statistikk for under koronapandemien. En rekke andre livsaspekter og samfunnsforhold berøres og forandres, og skaper behov for statistikk og styringsinformasjon. Kanskje spesielt etter at krisen har pågått en tid og ringvirkningene for alvor slår inn. 

Krisesituasjoner, som en pandemi, kan sette statistikken og statistikksystemet under press. Nedstegningen og unormale tider kan skape vansker i datainnsamlingen for de faste statistikkene, noe som kan påvirke statistikkens kvalitet. Dette kan i sin tur by på utfordringer, både på kort og lang sikt.  

Under pandemiutbruddet gjøres det anslag på de endelige økonomiske konsekvenser og diskuteres vidløftig om hvilke varige samfunnsendringer krisen vil føre med seg. På samme måte som etter finanskrisen i 2008 og oljekrisen i 2014, vil statistikkene i ettertid bidra til fasiten. Ved hjelp av dem kan det fastslås hvor hardt koronapandemien virkelig rammet og hvilke endringer den faktisk førte til. Avgjørende for perspektivet på sikt er imidlertid at statistikkhjulene holdes i gang og at datakvaliteten holdes oppe underveis.

Samtidig er mye av den faste statistikken utilstrekkelig til å dekke samfunnets behov i en nærmest revolusjonsartet tilstand, som krever kortere måleperioder, raskere publiseringer og kanskje andre statistikker og variabler enn vi normalt trenger.

SSB lager mer statistikk

I den pågående situasjonen er SSBs rolle å beherske begge øvelsene. På den ene siden å sikre normal produksjon og publisering av de faste statistikkene. På den andre siden å lage situasjonstilpasset hyperkorttidsstatistikk, som kan belyse blant annet den økonomisk situasjon og utvikling under og etter Covid-19-utbruddet. 

Disse spesialtilpassede statistikkene ligger samlet på en side fra en direkteinngang fra forsiden på ssb.no.  Her finnes nyvinninger som for eksempel ukentlig statistikk for utenrikshandel, daglige tall for konkurser og tall for døde på ukesbasis tilbake til år 2000. I tillegg finner du faste korttidsstatistikker som er egnet til å kaste lys over situasjonen og dens gang. 

SSB er ikke den eneste statistikkprodusentene som leverer ekstraordinær statistikk for tiden. Helsedirektoratet har som nevnt tall for innlagte pasienter, mens FHI har statistikk om smittesituasjonen. NAV publiserer statistikk om blant annet arbeidsledighet og søknader om dagpenger, mens Skatteetaten fører oversikt over utbetaling fra kompensasjonsordningen («Kontantstøtten»).  Flere korona-statistikker – og kanskje statistikkprodusenter – vil muligens komme til etter hvert.

Krisen viser statistikkens misjon 

Den rike floraen av statistikk fyller sine klare formål. Statistikkene utgjør viktig styringsinformasjon for myndighetene om hvordan for eksempel smitte- og samfunnssituasjonen utvikler seg, hvorvidt smitte- og krisetiltak fungerer, samt i hvor stor grad kapasiteten til kritiske samfunnsinstitusjoner, som helsevesenet, belastes. Tilsvarende dekker statistikkene også innbyggernes behov for åpenhet og gjennomsiktighet om krisens utvikling og myndighetenes håndtering av situasjonen. 

Sett i et større – og kanskje internasjonalt – perspektiv, kan kvaliteten på styringsinformasjonen gi indikasjoner på hvor godt styringsapparatet er utbygd og fungerer, mens graden av åpenhet og ærlighet om pandemiens herjinger gi en indikator på selve demokratiets helsetilstand. Av verdens angivelig seks smittefrie land, kan det stilles spørsmål om sannhetsgehalten for i hvert fall to av landene.     

Så gjenstår det å se hvor mange av disse ekstrastatistikkene som overlever Covid-19, trolig dør mange av dem ut med den etter hvert. Samtidig, tør man håpe på at krisen bringer med seg noen varige innovasjoner av nye og forbedrede statistikker? Om ikke annet, får vi håpe at den økte interessen for statistikken vedvarer.