SSBs første IT-sjef hedret med St. Olavs Orden

Aleksander Hagen Lesetid 5 minutter

Svein Nordbotten ble 16. oktober slått til ridder av 1. klasse, for bl.a. sitt bidrag til norsk og internasjonal statistikk. I Statistisk sentralbyrå satte han fra 1950-årene og fremover varige avtrykk innen databehandling, sosialstatistikk og registerbasert statistikk, som peker frem mot dagens SSB.

Nordbotten er inne i sitt 92 år, og fikk overrakt æresbevisningen av fylkesmann Lars Sponheim under en mottagelse ved Universitetet i Bergen. Bak seg har han et langt liv i statistikkens, samfunnsvitenskapens og informasjonsvitenskapens tjeneste, ved Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Bergen.

Fra universitetet til byrået – og USA

Nordbotten avla sosialøkonomisk embedseksamen i 1952, og liksom for flere andre sosialøkonomer ble SSB det naturlige første arbeidsstedet for ham. I byrået avanserte han raskt fra sekretærstillingen og ble i 1958 byråsjef for systemkontoret, som ble opprettet i forbindelse med at SSB fikk sin første datamaskin, en DEUCE Mark II.

På slutten av 50-tallet var datamaskinen i sin svært tidlige barndom, og SSB var av de første institusjonene som skaffet seg en egen maskin – både blant verdens statistikkbyråer og offentlige institusjoner i Norge. I arbeidet med å få den første datamaskinen i hus var Nordbotten svært sentral.

Allerede under studiene hadde han fattet interesse for datateknologi, og nesten umiddelbart etter ansettelsen ble han involvert i byråets mulighetsstudier for å skaffe en datamaskin. På den tiden bestod SSBs utstyr av hullekortmaskiner, men i USA hadde statistikkinstitusjonen US Census Bureau fått sin første datamaskin. Nordbotten ble derfor 1953 sendt på studietur til USA, finansiert gjennom Marshallhjelpen, for blant annet å høste kunnskaper om datamaskiner.

SSBs første datamaskin kom i hus

Tilbake i hjemlandet og byrået ble det stadig tydeligere at SSB ønsket å få en datamaskin på plass. Dette var ikke gjort i en håndvending. Anskaffelsen måtte planlegges og politisk tilslutning og bevilgning var nødvendig – en datamaskin var en enorm investering på 50-tallet. I 1956 ble Nordbotten satt til å lede det forberedende arbeidet i byrået, og etter hvert gav regjeringen sin støtte til prosjektet. I mai 1958 bevilget endelig Stortinget midler til maskinkjøpet.  Med datamaskinen i hus, var Nordbotten den selvskrevne til å lede jobben med å installasjon, programmering og drift av maskinen.

I 1962 ble Nordbotten forfremmet til underdirektør for den nyopprettede avdelingen for sentral databehandling. Det er god grunn til å tro at datamaskinens inntog og Nordbottens innsats påvirket organiseringen og forfremmelsen. Sett i perspektiv av dagens svært IT-baserte SSB, forstår man den langtrekkende betydning av Norbottens pionerinnsats.  

Det arkivstatistiske system

Nordbottens visjonære kraft gjorde seg ikke bare gjeldende på datateknologiens område. Han hadde også klare forestillinger om utviklingen av datafangst og statistikk. På nordisk statistikermøte i 1960 lanserte han ideen om arkivstatistiske system, som må forståes i lys av den samtidige oppbyggingen av blant annet Folkeregisteret. Nordbotten definerte det slik:

"En statistikkproduksjon hvor innsamling av grunnmateriale foregår kontinuerlig og uavhengig av de tradisjonelle statistiske fagområder og tellingstidspunkter, og hvor bearbeidingen av det arkiverte materiale foretas etter hvert som behovene oppstår og uavhengig av innsamlingen."

I sitt innlegg pekte han også på at dette systemet vil innebære blant annet et skjerpet krav til standardiserte statistiske metoder og ikke minst videre utvikling av datateknologien. Nordbottens visjonære modell peker utvilsomt frem mot dagens registerbaserte statistikk, som utgjør flertallet av SSBs statistikker.

SSB vender seg mot sosialstatistikk og -forskning

Da Nordbotten kom inn dørene i byrået i gjenoppbygningsperioden etter krigen, var institusjonens fokus hovedsakelig på økonomi. Ut over i etterkrigsårene ble imidlertid forsknings- og statistikkinteressen utvidet til også de sosiale samfunnsforhold, i pakt med oppbygningen av velferdsstaten.

I 1967 ble Nordbotten leder for det som senere ble hetende sosiodemografisk forskningsgruppe. Her fremmet han særlig bruken av individdata, som muliggjør å følge og analysere utvikling over tid. Denne posisjonen må naturlig nok sees i nær sammenheng med det arkivstatistiske system. Utvidelsen av den faglige orienteringen peker også tydelig frem mot dagens brede SSB-profil.

I 1968 ble han direktør for Fagavdelingen, som omfattet alle statistikkavdelingene. Det ble også hans siste stilling i SSB. For snart meldte det seg nye utfordringer på andre siden av fjellet.

Til Bergen for å bli pionerprofessor

Med sin erfaring fra SSB, ble Nordbotten i 1971 hentet til universitetet i Bergen som den første professor i informasjonsvitenskap. Her ble han den sentrale skikkelse i oppbygningen av instituttet og fagtradisjonen, samt innføringen av IT i akademia generelt. Her ble han til oppnådd pensjonsalder i 1998.

Under universitetsperioden hadde han riktignok noen opphold tilbake i statistikkens tjeneste. I årene 1979-1982 var han direktør for FNs statistiske kontor, og fra 1989 til 1991 var han visepresident for International Statistical Institute (ISI).

I pensjonstilværelsen har han fortsatt sitt faglige virke og engasjement. Så sent som i 2016 holdt han foredrag for et fullsatt auditorium i SSB om statistikkens utvikling fra 1952 til 2052. Teamet kunne knapt vært mer illustrerende for statistikeren Nordbottens virke og tankegang.

Vi gratulerer Svein Nordbotten hjerteligst med utnevnelsen til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden!

Kilder:

Bjerkholt Olav og Gaasemyr Svein, Svein Nordbotten 80 år - Datamaskiner i statistikkens tjeneste, 2008

Lie Einar og Roll-Hansen Hege, Faktisk talt - statistikkens historie i Norge, 2001

Samtaler med Olav Ljones