«Og nå utenriks……»

Aleksander Hagen Lesetid 5 minutter

Neppe noen statistikk kan måle seg med utenrikshandel med varer, når det kommer til å by på makroperspektiver og mikrodetaljer i en og samme statistikk. Bli med på dykket fra handelsbalansen til singleter importert fra et miniputtland.  

Utenrikshandelsstatistikken, henholdsvis med tjenester og varer, kan gi interessant informasjon om en mengde forhold på forskjellige nivåer i utenriksøkonomien. Tallene ligger samlet på hvert sitt brett i statistikkbanken: Tjenester og varer.  I dette innlegget skal vi holde oss til varene og la tjenestene ligge til en eventuell annen anledning.

Den store balansen   

På makronivået gir statistikken tall for størrelsen på den norske samhandelen med resten av verden, målt i mengde og verdi: Hvor stor er Norges eksport og import av varer – og hvordan er forholdet mellom varene som selges ut av og handles inn til landet, bedre kjent som handelsbalansen?

Tabell 08800: Utenrikshandel med varer, hovedtall (mill. kr) 1960 - 2019 svar på dette med tall tilbake til 1960. Visste du forresten at det var først i 1980 at Norge fikk overskudd på handelsbalansen? I 2019 var overskuddet på 148,3 milliarder kroner.

Handel over alle grenser

Hovedtallene kan være interessante å bryte ned fra samlede størrelser til fordelinger etter handelspartnere (land og regioner av land): Hvilke land samhandler Norge mye eller lite med begge veier, hvilke land eksporterer vi mye til og hvilke importerer vi lite fra? Har handelspartnernes viktighet variert over tid?

Tabell 08804: Utenrikshandel med varer, hovedtall, etter land/handelsområde/verdensdel (mill. kr) 1988 - 2019 gir informasjon om norske utenriksøkonomiske relasjoner. I nedtrekksmenyen under variabelen «region» kan du velge «handelsområde/verdensdel», istedenfor enkeltland, hvis du for eksempel ønsker tall for EU eller Asia samlet. I 2019 eksporterte Norge for eksempel for 6 milliarder og importerte for 2,3 milliarder kroner fra MUL-gruppen (Minst utviklede land).

Det store varebildet  

I andre sammenhenger kan det være mer interessant å bryte ned de samlede eksport- og importstallene på varene det handles med, fordelt kun etter varer eller fordelt både etter varer og handelspartnere. Fordelinger etter varer kan blant annet gi indikasjoner på strukturer og utvikling i næringslivet hos de involverte handelspartnerne. Hvilke varer importerer Norge mye og lite av, hva er Norges viktigste eksportartikler – og eksportmarkeder?

Tabell 08809: Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC) og land/handelsområde/verdensdel 1988 - 2019 gir informasjon om samhandel med varer på et oversiktlig gruppenivå. Legg merke til at i nedtrekksmenyen under variabelen «varegruppe» kan du velge «Ren tosifret SITIC» for å få en mer finmasket gruppering. Visste du at målt i verdi er varer innenfor varegruppen «Kjøretøy for vei» det Norge importerte mest av i 2019? Motsatt vei er det ikke overraskende varegruppene for olje, gass og fisk som er størst målt i verdi.

Statistikkbankens assorterte landhandel

Mens noen trenger å se utenrikshandelen i det store bildet, ønsker andre å gå til detaljene på enkeltvarer. I tabell 08801: Utenrikshandel med varer, etter varenummer (HS) og land 1988 - 2019 finnes utenrikshandelsstatistikkens ultimate detaljrikdom, blant over 10 000 varenumre.

Fra den forrige tabellen har informasjonsmuligheten endret seg fra «Grønnsaker og frukt» til «Agurk» og «Epler» - i forskjellige former og varianter. Aberet er at informasjonsmangfoldet gjør tabellen nokså kompleks i oppbygning og avansert i bruk. Noen tips kan gjøre veien til ferdig tabell litt kortere og mindre humpete.

Varenumrene gjenspeiler tolltariffen, som litt forenklet er kodeverket som Tolletaten bruker på den praktiske varestrømmen over grensene. Før du beveger deg inne i tabellen, kan det være lurt å se nærmere på aktuelle varenumre i Tolltariffen hos Tolldirektoratet. Løsningen har et forholdsvis godt søk, og gir nærmere opplysninger om hva den enkelte kode omfatter og utelukker.

Noter deg gjerne de åtte-siffer-numrene i tariffen du ønsker å trekke ut tall for, før du beveger deg inn i tabellen – det forkorter reisetiden adskillig. Ellers kan det være lurt å huske på at «Mengde 1» er handelen målt i vekt, mens «Mengde 2» gir tall for antall stykk. En mer utførlig brukerveiledning til denne tabellen finner du her.  

Tid for eksamen…

Så er det bare å finne ut: Hvor mange singleter importerte Norge fra Andorra i 2019?

Lykke til – den som finner svaret, kan titulere seg som sertifisert bruker av tabell 08801!

PS: Alle fire tabellene inneholder årlige tall, men samtlige har en søskentabell med månedlige tall rett ved siden av seg i tabellisten i Statistikkbanken. Ønsker du utenrikshandelsstatistikk målt i annen valuta enn norske kroner, gå til for eksempel EUROSTAT eller OECD. Ta også en titt på denne infografikken om norsk utenrikshandelsstatistikk.