Grunnkretsriket Norge

Aleksander Hagen Lesetid 7 minutter

Norge er ett fritt og udelelig rike. Det siste er noe tvilsomt, i statistisk sammenheng.  Landet består nemlig av 14 000 grunnkretser. Men hva er en grunnkrets og hva kan den brukes til? Enkelt sagt forteller en grunnkrets hvor mange som bor akkurat der du bor!

Dersom du aldri tidligere har hørt om grunnkrets, fortvil ikke. Grunnkrets er i liten grad en del av dagligtalen eller begrepsapparatet for lokale enheter. Derimot har du kanskje lurt på eller hatt behov for å vite hvor mange som bor i akkurat ditt område av kommunen?

Dagligdagse avgrensninger og referanser for slike områder kan være postnummer, skolekrets, valgkrets og mer eller mindre definerte stedsnavn. For slike lokale inndelinger lages det ikke statistikk, men grunnkretsene kan i stor grad dekke det samme behovet.

Inndelinger kommer og går – grunnkretsene består

Grunnkretsinndelingen er utarbeidet av SSB i samarbeid med Statens Kartverk. Kretsene er forholdsvis stabile over tid - i motsetning til for eksempel skolekretser og andre administrative inndelinger, som forandres til stadighet.

Så mens andre inndelinger er som skigarden – kan grunnkretsen (nesten) vare evig. Grunnkretsene sikrer dermed både behovet for lokal statistikk, samt tidsserier og sammenlignbarhet over tid.

Grunnkrets, delområde, kommune, fylke – en geografisk matrjosjka

Grunnkrets er det laveste geografiske nivået det publiseres (befolknings-)statistikk på. Antall grunnkretser i en kommune varierer med kommunens størrelse i areal og folketall. For eksempel har Gjøvik kommune med sine 30 000 innbyggere 105 grunnkretser, Gran med et folketall på 13 000 har 47, mens Etnedal med i underkant av 1300 personer har 12 kretser.

Mellom kommune og grunnkrets ligger nivået delområde, som består av nabogrunnkretsene i et område. Gjøvik kommune består av 13 delområder, Gran har 6, mens for Etnedal er kommunen sammenfallende med delområdet.

Spesielt interesserte kan spore sammenhengen mellom disse tre nivåene samt fylkene i grunnkretsens åtte-siffer-kode. For eksempel har grunnkretsen Honne koden 34071305.  34 er fylkesnummeret til Innlandet fylke, 07 er Gjøviks kommunenummer i Innlandet, 13 tilsier delområdet Biri i Gjøvik kommune, mens Honne er grunnkrets nummer 05 i delområdet Biri.      

Så langt greit – men hvordan finne folketallet i grunnkretsene?

Hvor finner du befolkningstall for grunnkretser?

Det finnes to grunnkretstabeller i befolkningsstatistikken. Den mest detaljerte og omfattende av dem er 04362: Alders- og kjønnsfordeling for grunnkretsenes befolkning (G) 2001 – 2020, som gir fordelinger av folketallet i grunnkretsene etter kjønn og alder.

Legg merke til at i tabellen blir kombinasjoner av grunnkrets, kjønn og alder med færre enn fire personer ikke publisert, av hensyn til konfidensialitet. Disse vil i tabellen vises med enten verdien 0 eller 3.

Hvordan tar du ut befolkningstall for grunnkretser?

I tabellen er det to måter å finne frem til grunnkretsen på. Kjenner du til navnet på grunnkretsen(e) og skal ha ut tall for en eller et fåtall kretser, kan du på variabelen «Region» trykke på knappen til venstre, «velg via søk».

Her kan du søke opp de grunnkretsene du ønsker å ha med i tabellen. Husk å trykke på nedover-pilen mellom de to boksene, slik at du får med deg valget av kretser over i tabellen. Fullfør det hele med å trykke på «ok».

Her vist med eksempelet grunnkretsen «Honne» i Gjøvik kommune:

 

Grunnkrets1

Dersom du ikke kjenner navnet på grunnkretsen eller skal trekke ut tall for flere kretser i en eller flere kommuner, kan du i stedet på variabelen «Region» trykke på knappen til høyre, «Velg via gruppe».

I neste skjermbilde velger du «Grunnkretser kommunevis» i nedtrekksmenyen. Du får da opp en liste over kommunene i Norge, og velger den eller de kommunene som grunnkretsene ligger i. Dersom du skal velge flere kommuner, husk å holde ctrl-tasten inne mens du markerer med musen - hvis ikke byttes valgt verdi istedenfor å bli lagt til.

bI oksen under kommunelisten ser du nå alle grunnkretsene i kommunene du har valgt. Her vist med eksempelet Gjøvik:

Grunnkrets2

 

Dersom du ønsker tall for alle grunnkretsene, trykker du direkte på knappen «Velg verdier og returner til valgside». Hvis ønsker kun et utvalg av dem, kan du redigere listen før du trykker på knappen for å komme til valgsiden.

Tilbake på valgsiden gjør du eventuelt valg på de andre variablene, kjønn, alder og år, og fremstiller tabellen ved å trykke på «fortsett».  Tallenes tale for grunnkretsene vises nå på din skjerm!

Grunnkretser og kommunereformen – en sjongleringsøvelse

Siden grunnkretsene henger sammen med fylker og kommuner, får regionreformen også betydning for grunnkretsene. Sammenslåtte kommuner og kommuner i sammenslåtte fylker har fått nytt kommunenummer fra sammenslåingsåret – og grunnkretsene likedan.   

I grunnkretstabellen vil du derfor finne to kommunenumre for mange kommuner. For eksempel Gjøvik vil både finnes med det gamle nummeret 0502 og det nye 3407, tilsvarende vil grunnkretsene i Gjøvik finnes i to sett med disse fire sifrene først i kodene som forskjell.

Ønsker du tall for 2020, velger du grunnkretsene med nytt kommunenummer. Skal du derimot finne tall for tidligere år, må du velge grunnkretsene med gammelt kommunenummer. Skal du lage en tidsserie fra 2020 og bakover, må du dermed velge både de gamle og de nye kodene.

Vær også oppmerksom på at innimellom bytter grunnkretser kommune som et ledd i en grensejustering. Det har blant annet skjedd ved en del tilfeller i regionreformen. I slike tilfeller gjelder denne samme logikken, som for bytte av kommunenummer, og du må ta ut tall på flere koder for å lage tidsserier.

Grunnkretsenes grenser og tettbebygde/spredtbebygde strøk

Når du har funnet grunnkretsen, kan det enkelte ganger være grunn til å sjekke om grunnkretsens grenser samsvarer med det lokale området du ønsker tall for. Grunnkretser og lokale steder kan ha sammenfallende navn, men ikke nødvendigvis helt identiske grenser. Muligens hører også nabokretsen til det lokale stedsnavnet?

Da kan det være lurt å sjekke grunnkretsenes kartografiske grenser hos Statens Kartverk eller i SSBs kartbase. I tillegg finnes det, for dem som er tålmodig i letingen, grunnkretskart i kommuneheftene i de tiårlige folketellingene. For eksempel for Gjøvik i folketellingen 2001.

Som om ikke det var nok, en annen utfordring kan melde seg. I mindre kommuner og i spredtbebygde strøk har grunnkretsene klare navn, som gir mening i det lokalgeografiske begrepsapparatet. I større kommuner og tettbebygde strøk kan grunnkretsenes navn gi mindre mening, og lokale stedsnavn vil ofte favne over flere grunnkretser.

For eksempel for Oslo vil du på grunnkretsnivå finne Fagerborg 1 til 6 blant grunnkretsene. Er det et bestemt område på Fagerborg du vil ha tall for, må du finne frem kartet og lokalisere hvilken krets som er aktuell. Er det egentlig lokalområdet og hele delområdet Fagerborg du er ute etter tall for, publiserer Oslo kommune befolkningstall etter delområde.   

Dersom du fortsatt henger med….

har du grunn til å være stolt. Du er med i kretsen som kjenner til grunnkretser og hvordan du tar ut folketall i dem.