Den norske statistikkfamilien – statistikk fra flere enn SSB

Aleksander Hagen

SSB er den desidert største, men vi er ikke den eneste produsenten av statistikk i Norge. En rekke andre statlige institusjoner publiserer også statistikk og styringsinformasjon om det norske samfunn. Her får du vite hvor du finner statistikkene, som du kanskje trodde SSB har.

En del av vårt samfunnsoppdrag er å samordne produksjonen og formidle statistikk om norske samfunnsforhold.  Samordningen ivaretas i dag blant annet med Statistikkrådet, som ledes av SSB og per i dag har representasjon fra 23 offentlige institusjoner. Medlemmene har til felles at de publiserer egen statistikk og/eller leverer data til SSBs statistikker.

Statistikkene fra de andre medlemmene av Statistikkrådet har forskjellige formål. De varierer fra å understøtte virksomhetenes myndighetsutøvelse eller å dekke behov for styringsinformasjon, til å gi informasjon til forskjellige interesse- eller brukergrupper og drive allmenn folkeopplysning. 

For den interesserte bruker er det mye nyttig å finne fra disse institusjonene. Noen dekker områder SSB ikke har statistikk om, mens andre supplerer SSBs statistikker på de aktuelle områdene.  Her presenterer vi noen av statistikkprodusentene, som det kan være lurt å vite om i jakten på statistikk.

Utfyller og utdyper SSBs statistikker

NAV: Har omfattende statistikk om velferdsstatens mange tjenester og ytelser fra Folketrygden. Her finner du for eksempel tall for foreldrepermisjon, barnetrygd, arbeidsledighet, uføretrygd og pensjon. NAVs statistikk dekker både områder hvor SSB har statistikk og områder SSB ikke har det.  Det er også verdt å legge merke til både NAV og SSB publiserer tall for arbeidsledighet, men med forskjellige definisjoner og datagrunnlag. I tillegg har Husbanken statistikk, som utover det som finnes fra SSB, dekker deres virksomhet knyttet til for eksempel startlån, bostøtte og boligsosiale tiltak.

Helsedirektoratet: Har omfattende statistikk om helsetjenestene, både innenfor primær- og spesialisthelsetjenestene. Direktoratet har langt mer omfattende statistikk om pasienter, behandling og medisinske forhold. SSBs helserelaterte statistikker vektlegger i større grad ressursmessige og økonomiske sider ved disse tjenestene. 

Folkehelseinstituttet (FHI): Har mye statistikk om det som vidt kan kalles helsetilstanden. I tillegg til tall og informasjon om sykdommer, har instituttet ansvar for en rekke statistikker, som dødsårsaker, abort, fødsler, bruk av legemidler og vaksinasjon.

For noen år siden ble dessuten Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) innlemmet i FHI. De har derfor en god del statistikk om rusbruk og -misbruk.  Denne utfyller blant annet SSBs statistikk for alkoholomsetning. Verdt å legge merke til er også FHIs nøkkeltallsløsninger Kommunehelsa og Folkehelseprofilen.

Utlendingsdirektoratet: Har statistikk som ikke dekkes av SSB, slik som asylsøknader, bosatte på asylmottak, samt visum og arbeidstillatelser. Grensegangen mot SSB er grovt skissert at personer først blir en del av SSBs statistikker i det de får oppholdstillatelse og fast bosted.

Politidirektoratet: Har i likhet med SSB statistikk for kriminalitet, men har i motsetning til SSB også korttidsstatistikk. Direktoratet har også tematisk oversikter over kriminalitetsbildet, slik som ungdomskriminalitet og narkotika. I tillegg har Politidirektoratet tall for politietaten, i form av ressurser, bemanningsgrader, responstid og lignende.  

Utdanningsdirektoratet: Publiserer mer omfattende og detaljert statistikk for utdannelsessektoren, fra barnehage til videregående skole. På barnehageområdet finnes blant annet tall nede på den enkelte barnehage, samt tall fra foreldreundersøkelsen.

Skoleporten gir tall for grunnskole og videregående opplæring. For videregående gis blant annet karaktersnitt og fraværstall. På grunnskolenivå finnes dessuten informasjons- og styringssystemet, GSI, med tall en rekke tall og indikatorer for alle landets grunnskoler (1-10.trinn).

Foruten Utdanningsdirektoratet har NSD en base for høyere utdannelse, DBH, som gir mer omfattende tall for høyere utdannelse enn det som foreligger fra SSB. Endelig kan det nevnes at NIFU, har Forsknings- og utviklingsstatistikk for utdannelsessektoren, bl.a. doktorgradsstatistikk. De gjennomfører også Kandidatundersøkelsen, som gir informasjon om overgangen fra studier til arbeide.

Miljødirektoratet: Har en god del klima- og miljørelatert statistikk, særlig kan løsningen for klimautslipp helt ned på kommunenivå trekkes frem.  

På energifeltet utfyller både NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Oljedirektoratet SSBs statistikker.

Vegdirektoratet:  Har mer omfangsrik statistikk om veisektoren i Norge, med blant annet om førerkort, trafikktall på veinettet og dybdeanalyser av ulykker. Utfordringen er at informasjonen ikke er samlet på ett sted eller har en felles inngang på sidene. Det er med andre ord ikke alltid like enkelt å finne frem til det man ønsker. På det nokså beslektede området kommunikasjon, kan det nevnes at NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) har statistikk om elektronisk kommunikasjon i Norge.

I tillegg har Landbruksdirektoratet og Fiskeridirektoratet statistikk som utfyller og utdyper SSBs egen publisering. Videre har NIBO (Norsk institutt for bioøkonomi) en del landbruksøkonomisk statistikk, i tillegg til blant annet arealstatistikk.  Endelig skal det føyes til at Brønnøysundregistrene, foruten informasjon om enkeltselskaper, også har en god del statistikker for virksomheter og foretak med mer, mens DIFI har en brukervennlig presentasjon av statistikk og nøkkeltall for staten.

Noen bonusspor

Her deles noen avsluttende tips fra institusjoner utenfor Statistikkrådet:
NORAD gir oversikt over norsk bistand, Lånekassen supplerer på utdannelsesfeltet mens BUFDIR har en fin samleoversikt over barn, ungdom og familie. Meteorologisk institutt gir været som var. De deltar dessuten i Norsk Klimasenterservice som "gjør deg klar for fremtidens vær".