Statistikkområde

Befolkning: F%C3%B8dte og d%C3%B8de

Alt innhold for delområdet f%c3%b8dte og d%c3%b8de

Vis innholdstyper

Søkeresultat

  • Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv

    Samfunnsspeilet 2/2016

    Den som har et yrke som krever lang utdanning, ser ut til å leve lenger enn gjennomsnittet. Enkelte yrker med lavere utdanningskrav har store arbeidsmiljøproblemer. De som utsetes for kjemiske miljøbelastninger, har størst sjanse for å få redusert...

    Artikkel
  • Flest 28-åringer blant skuddårsbarna

    Artikkel
  • Hvorfor faller fruktbarheten i Norge?

    Etter 2009 har fruktbarheten i Norge falt hvert eneste år. Dette må ses i sammenheng med en særlig nedgang i førstefødselsratene, spesielt blant yngre kvinner, og at andelen kvinner som får tre eller flere barn, har sunket.

    Artikkel
  • Hvem velger å få (flere) barn?

    Økonomiske analyser 4/2015

    Siden 2009 har samlet fruktbarhetstall falt fra 1,98 til 1,76. Vi følger utviklingen i overgangen til første, andre og tredje barn på 2000-tallet med fokus på betydningen av alder, utdanning, arbeid og innvandringsstatus.

    Artikkel
  • Hvorfor faller fruktbarheten i Norge?

    Økonomiske analyser 4/2015

    Etter 2009 utsetter kvinner første fødsel sterkere enn tidligere på 2000-tallet. I tillegg har andelen kvinner som får tre eller flere barn gått ned over lengre tid. Begge forhold bidrar til nedgangen i samlet fruktbarhetstall siden 2010.

    Artikkel
  • Levealder og uttak av tidligpensjon i ulike yrker

    Rapporter 2015/39

    Stor forskjell i forventet levealder mellom ulike yrkesgrupper. Yrker med krav til høyere utdanning har ofte lavere dødelighet enn yrker uten krav til utdanning.

    Publikasjon
  • Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge

    Rapporter 2015/31

    Rapporten gir en oppdatert oversikt over norske studier på områdene fruktbarhet og samliv.

    Publikasjon
  • Minifakta om Norge 2015

    Minifakta ble nedlagt med 2015-utgaven.I Minifakta finner du kortfattet informasjon og statistikk om Norge på sentrale områder som blant annet geografi, miljø, styringsform, befolkning, utdanning, reiseliv, energi, utviklingssamarbeid og samfunnsø...

    Publikasjon
  • Vil landene i øst ta igjen landene i vest?

    Samfunnsspeilet 1/2015

    25 år etter Berlinmurens fall er det fortsatt et skille i levekår mellom «Øst» og «Vest». De østlige og sentraleuropeiske landene i Europa ligger bak de vestlige landene i satsing på helsevesen, forventet levealder, spedbarnsdødelighet og økonomis...

    Artikkel
  • Historien om befolkningen i Norge

    En ny detaljert og søkbar tabell gir utvidet kunnskap om befolkningen i norske herreder og byer fra 1906 til 1968.

    Artikkel
  • Børn som kommer under uheldige Livsvilkaar

    Analysen "Om Børn, fødte udenfor Ægteskab" av Nicolai Rygg var et viktig faktagrunnlag for de Castbergske barnelover.

    Artikkel
  • Folkemengdens bevegelse 1735-2014: en tabellstudie

    Statistisk sentralbyrås bidrag til grunnlovsjubileet i 2014 var boken Folkemengdens bevegelse 1735–2014 – en tabellstudie. Nesten 300 års befolkningsutvikling blir skildret gjennom historien til en helt bestemt tabell, publisert for første gang i ...

    Artikkel
  • Folkeveksten er høy, men avtar noe

    Samfunnsspeilet 5/2014

    Siden 2004 har innbyggertallet i Norge økt nesten 12 prosent. Hovedårsaken til veksten er stor etterspørsel etter arbeidskraft og dermed betydelig innvandring fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU. Mye tyder på at folkeveksten bremser noe opp.

    Artikkel
  • Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Fruktbarhet

    Økonomiske analyser 4/2014

    Fruktbarheten har sunket jevnt siden 2009, året med høyeste fruktbarhetsnivå siden 1975. Hvordan velges forutsetningene om framtidig fruktbarhet i befolkningsframskrivingene? Hvilke konsekvenser får forutsetningene for framtidens fruktbarhetsnivå?

    Artikkel
  • Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Dødelighet og levealder

    Økonomiske analyser 4/2014

    Dødeligheten vil fortsette å synke, ifølge befolkningsframskrivingenes mellomalternativ. Andelen som er 80 år eller eldre øker fra om lag 4 prosent i dag til 10 prosent i 2060. Menns forventede levealder vil nærme seg kvinners på sikt.

    Artikkel