84491
/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar
84491
Nesten halvparten innvandret for å arbeide
statistikk
2012-08-30T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvgrunn, Innvandrere etter innvandringsgrunn, innvandringsgrunn (for eksempel arbeid, flukt, familiegjenforening), flyktninger, innvandrerbakgrunn, ikke-nordiske statsborgere, landbakgrunn, innvandringsår, primærflyktninger, overføringsflyktninger, kvoteflyktninger, asyltilfeller, asylanter, familiegjenforening, ekteskapsetableringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Innvandrere etter innvandringsgrunn1. januar 2012

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nesten halvparten innvandret for å arbeide

Innvandringen til Norge i 2011 var rekordhøy. I alt innvandret 54 300 personer med ikke-nordisk statsborgerskap for første gang i fjor. Nesten halvparten, i alt 26 700, kom for å arbeide. Innvandring som følge av flukt gikk derimot ned; det var en nedgang fra 2010 på 1 000 personer.

Nordiske borgere trenger verken søke eller registrere seg for å kunne oppholde seg i Norge, og de er derfor ikke med i denne statistikken.

Hvor kom de fra og hvorfor?

I løpet av 2011 kom det flest innvandrere fra Polen (11 700) og Litauen (7 400). Fra hvert av de fire landene Filippinene, Tyskland, Latvia og Eritrea kom det rundt 2 000 innvandrere. Åtte av ti polakker og litauere kom som arbeidsinnvandrere, mens over 60 prosent av filippinerne fikk studenttillatelse. Fra Eritrea kom flertallet på grunn av flukt, og resten var familieinnvandrere.

Innvandringer, etter innvandringsgrunn og innvandringsår. 1990-2011

Arbeidsinnvandringen øker fortsatt

De siste årene har arbeidsinnvandrere vært i flertall blant dem som kommer til landet. I fjor var denne gruppen større enn noen gang tidligere: 26 700 personer, eller 49 prosent av alle som innvandret. Det utgjør 3 000 flere arbeidsinnvandrere enn i 2010. Sju av ti (19 300) av disse kom fra de nye EU-landene i Øst-Europa, av dem flest polakker med 9 100. Arbeidsinnvandring fra Litauen har også blitt betydelig, med i alt 5 600 personer siste år.

16 000 kom til familien i Norge

I 2011 innvandret 16 200 til Norge på grunn av familie. Det er en økning på 1 400 fra året før og på nivå med 2008, som så langt har hatt den høyeste familieinnvandringen. Flest familieinnvandrere kom det fra de samme landene som har flest arbeidsinnvandrere, Polen (2 500) og Litauen (1 700). De tredje og fjerde største gruppene var fra Thailand (1 100) og Filippinene (700), og mange av disse er kvinner som kommer for å stifte familie med en norskfødt mann uten innvandrerforeldre.

Familieinnvandrerne kan deles inn i to grupper: de som kommer samtidig med eller for å gjenforenes med familien sin, og de andre som kommer til Norge for å gifte seg med en person bosatt her. Av de 16 200 personene som kom i 2011 på grunn av familieinnvandring, var 12 100 i kategorien gjenforening eller medfølging og 4 100 i kategorien familieetablering. Av de sistnevnte ble litt over halvparten gift med en person som ikke er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

Familieinnvandring. De 10 største gruppene. 1990-2011

Stadig flere kommer til Norge for å studere

De siste to årene har utdanningsinnvandring økt betraktelig. En viktig grunn til dette er de lave studieavgiftene her i landet. Flere av våre naboland har innført skolepenger for utenlandske studenter de siste årene.

I 2011 hadde 5 800 personer utdanning som innvandringsgrunn. EØS-borgere trenger ikke lenger søke oppholdstillatelse for å studere i Norge fordi de i stedet skal registrere seg som studenter hos politiet. Blant de EØS-studentene som innvandret i 2011, var det klart flest fra Tyskland, med 330 personer, men også mange fra Frankrike og Spania, med 250 i hver gruppe.

Fra land utenfor EØS-området var det som tidligere år flest studenter fra Filippinene (1 500), Kina (400) og Russland (250). At det er så mange fra Filippinene, har sammenheng med at au pair-tillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse.

Færre kom av fluktgrunner

Rundt 1 000 færre kom til Norge av fluktgrunner i 2011 enn i 2010. De 5 200 personene som i 2011 kom på grunn av flukt, utgjorde kun 10 prosent av de ikke-nordiske innvandrerne. De fleste av dem kom fra Eritrea, Somalia og Afghanistan, og utgjorde samlet 68 prosent av alle med flukt som innvandringsgrunn i 2011.

Høy andel bosatte

I perioden 1990-2011 har 525 000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. Per 1. januar 2012 var 75 prosent av disse fortsatt bosatt i Norge. Utflyttingsmønsteret varierer sterkt med innvandringsgrunn. Det er blant personer som har kommet på grunn av flukt vi finner den høyeste andelen som fortsatt var bosatt i Norge ved utgangen av 2011, med 84 prosent som et gjennomsnitt for hele perioden.

Tilsvarende andel blant dem som kom på utdanningstillatelse i samme periode, var kun 42 prosent. En utdanningstillatelse gir i utgangspunktet ikke mulighet til å få permanent oppholdstillatelse. Det er meningen at studentene skal reise hjem etter studieoppholdet.

Det har vært knyttet stor interesse til hvordan bosettingsmønstret til de nye arbeidsinnvandrerne vil bli. Blant dem som kom for å arbeide i 2005, er fortsatt 66 prosent registrert bosatt, og så stiger andelen til henholdsvis 92 og 98 prosent blant dem som innvandret i 2010 og 2011.

Hvor i landet bosatte innvandrerne seg?

De største gruppene av dem som innvandret i 2011, og fortsatt var bosatt ved inngangen til 2012, bosatte seg i Oslo (9 500), Akershus (6 200) og Rogaland (5 800). Oslo fikk de største gruppene som kom på grunn av arbeid, familie og utdanning. De som kom på grunn av flukt, skiller seg ut fra de andre gruppene når det gjelder bosted, fordi de ikke velger bosted selv. Blant dem kom det flest til Nordland (500) og Troms (400).

Andel bosatte per 1. januar 2012, etter innvandringsgrunn og -år. Prosent

Innvandringer i løpet av 2011, etter innvandringsgrunn og fylke. Bosatte per 1. januar 2012

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken over personers innvandringsgrunn omfatter alle innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret til Norge for første gang i perioden 1990-2011. Arbeidstakere på korttidsopphold (under 6 måneder) registreres ikke som bosatte i Norge og er her ikke medregnet i begrepet arbeidsinnvandring. Utenlandsadopterte er ikke med fordi de ikke regnes som innvandrere. De viktigste enkeltkildene for statistikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet.

Mer informasjon er gitt i ” Om statistikken ”.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB