Drøyt 24 400 innvandret til Norge for første gang i 2020 viser nye tall fra statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn. Dette var langt færre sammenlignet med året før da 38 400 ikke-nordiske statsborgere innvandret. Den reduserte innvandringen må i hovedsak tilskrives restriksjoner på grunn av koronapandemien. Figur 1 viser at vi må helt tilbake til 2005 for å finne et lavere antall førstegangsinnvandrere. Det året innvandret det om lag 24 000 ikke-nordiske statsborgere hit til landet, som var det høyeste tallet registrert inntil da.

I likhet med de to foregående årene, var arbeid den viktigste også i 2020. Drøyt 11 100 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret på grunn av arbeid. Deretter fulgte 8 300 som innvandret av familiære årsaker og 2 500 flyktninger som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov. Nesten 2 200 personer fikk opphold på grunn av utdanning, mens drøyt 300 personer innvandret i fjor av andre årsaker, som for eksempel tilbud om medisinsk behandling, idrettsutøvere eller utøvende kunstnere.

Førstegangsinnvandring av ikke-nordiske statsborgere lå i årene 2010-2016 betydelig høyere enn i dag, med en topp på nesten 57 000 personer i 2012. Langt flere innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker i disse årene. I tillegg ble det bosatt flere flyktninger i denne perioden, og som nådde en topp med den store flyktningstrømmen 2015-2016.

5 500 færre arbeidsinnvandrere

Det kom 11 100 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere til Norge i 2020 – om lag 5500 færre sammenlignet med året før. Arbeidsinnvandringen til Norge av ikke-nordiske statsborgere har ikke vært så lav siden 2005-2006, og må nok mye tilskrives restriksjoner i innreise på grunn av koronapandemien.

Polakkene utgjør fortsatt den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Det ble bosatt drøyt 2 600 polske arbeidsinnvandrere i 2020 – om lag 1 000 færre enn året før. Drøyt 1 200 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere i fjor, mens den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var rumenere med nesten 700 personer. Deretter følger Storbritannia (560), Tyskland (510), Spania (450), India (430) og Latvia (420) med flest ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som kom i 2020.

Laveste familieinnvandring på 20 år

Blant de 8 300 som kom hit til landet av familiære årsaker i fjor, ble 5 900 mens 2 400 kom til Norge på grunn av . Andelen familiegjenforeninger har ligget relativt stabilt på drøyt 70 prosent av familieinnvandringene de siste årene.

I 2019 familieinnvandret det 12 800 personer. Antallet familieinnvandrede har gått ned hvert år siden 2017, og som figur 1 viser må vi helt tilbake til 2001 for å finne et så lavt antall familieinnvandrede som i 2020.

I fjor fikk 1 360 personer opphold på grunn av familieinnvandring til en flyktning. Dette antallet har blitt redusert de siste årene. I 2019 var tilsvarende tall 1 450 personer, og i 2018 og 2017 ble henholdsvis 2 600 og 4 800 personer bosatt på dette grunnlaget. Nedgangen kan delvis forklares med innskjerpede krav til familiegjenforening de senere år, blant annet underholdskrav hos den som henter familiemedlemmer til Norge. Flest familieinnvandrede til flyktninger i 2020 kom fra Eritrea (32 prosent) fulgt av Afghanistan (17 prosent), Syria (13 prosent) og Somalia (8 prosent).

Flest etablerer familie med en innvandrer

Blant de 2 400 personene som i 2020 fikk opphold på grunn av familieetablering, var det i underkant av 1 200 som giftet seg med en innvandrer bosatt her i landet. Flest ektefeller kom fra Afghanistan, India, Pakistan og Polen.

125 personer fikk i 2020 opphold på grunn av ekteskap med en person født i Norge med innvandrerforeldre. Flest ektefeller kom fra Pakistan og Tyrkia. Antall familieetableringer med norskfødte med innvandrerforeldre har ligget under 200 hvert år de siste tre årene.

Nesten 1 100 personer fikk i fjor oppholdstillatelse på grunn av ekteskap med en person uten innvandrerbakgrunn. Flest ektefeller kom fra Thailand, Filippinene og USA.

Stor nedgang i antall flyktninger

Som figur 1 viser har antall personer som kommer hit til landet på grunn av flukt, variert mye de siste årene. Etter den store strømmen av asylsøkere høsten 2015 som førte til at mer enn 15 000 flyktninger ble bosatt i 2016, har antall flyktninger gått ned i årene etterpå. Det er først når en asylsøker får innvilget sin søknad og blir registrert bosatt i en kommune at vedkommende omfattes av statistikken. I 2020 ble det bosatt i underkant av 2 500 flyktninger. Av disse var 1400 . Vi må helt tilbake til 1997 for å finne et tilsvarende antall bosatte flyktninger i løpet av ett år. Det relativt lave antallet skyldes færre asyltilfeller. Men det er grunn til å anta at koronapandemien også påvirket denne innvandringen i 2020. Overføringsflyktninger har de siste tre årene utgjort flertallet av flyktningene som blir bosatt her i landet.

I 2020 ble det bosatt flest flyktninger fra Syria med i alt 1 200 personer. Syrere har vært den største flyktninggruppen siden 2015, og det er nå flere personer med flyktningbakgrunn fra Syria enn fra noe annet land i Norge (https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/flyktninger/aar).

Mange flytter ut av landet igjen

Mange av dem som innvandrer til Norge, flytter ut igjen av ulike årsaker. Fra 1990 til 2020 har det innvandret til sammen 932 000 ikke-nordiske statsborgere. Av disse var 656 000 (70 prosent) fortsatt registrert bosatt her i landet per 1. januar 2021.

Andelen som flytter ut av landet varierer mye med innvandringsgrunn. Personer som kommer til landet på utdanningstillatelse, flytter ut i størst grad. Hvis de skal bli boende etter avsluttet utdanning, må de få et annet grunnlag for oppholdstillatelsen. Blant alle som førstegangsinnvandret på grunn av utdanning i årene 1990–2020, er 37 prosent fortsatt bosatt i Norge ved inngangen til 2021. Blant de som har kommet som flyktninger, er tilsvarende andel bosatte 85 prosent, og 77 prosent blant de som har innvandret av familiære årsaker.

Mange arbeidsinnvandrere flytter ut av landet etter noen år. Blant de 320 000 personene som har kommet som arbeidsinnvandrere i perioden 1990–2020 er 65 prosent fortsatt bosatt i landet.