Rapporter 2016/05

Samisk statistikk 2016

Det er mange eldre og få unge i de samiske områdene sammenlignet med tallene for hele landet. Få unge mellom 25 og 39 år fører også til få barn i alderen 0–9 år.

Samisk statistikk 2016 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Den ble gitt ut for første gang i 2006 og blir oppdatert annenhvert år.

Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet (STN-området). Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statstikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk.

Samisk statistikk 2016 bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Innvandrere stabiliserer folketallet

1. januar 2015 bodde det 55 600 personer i STN-området. Folketallet har gått ned hvert år fra 1990 til 2011 og sank med 15 prosent fra 1990 til 2011. Siden 2001 har det hvert år dødd noen flere enn det er blitt født, i 2014 var fødselsoverskuddet i STN-området -116. Og fram til 2010 flyttet det årlig flere ut av STN-området enn inn. Fra og med 2011 har det imidlertid flyttet flere inn enn ut, og folketallet har stabilisert seg på om lag 55 600. I samme periode har landets folketall økt med 6 prosent.

Hadde det ikke vært for innvandrerne, ville folketallet i de samiske områdene fremdeles sunket. Antall personer uten innvandringsbakgrunn synker ufortrødent med 400–600 per år. Samtidig blir det flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre år for år. Siden 2000 har det blitt 7 100 færre uten innvandrerbakgrunn i STN-området, mens det har blitt 2 750 flere med innvandrerbakgrunn.

Da det er flest unge voksne som flytter, har området med tiden fått en eldre befolkning enn landet ellers, med en større andel på 50 år og eldre enn i resten av landet. Andelen av befolkningen som er i aldersgruppen 25–39 år i STN-området, er betraktelig mindre enn i hele landet, både for kvinner og menn. Dette medfører også en lavere andel barn i alderen 0–9 år i STN-området enn i hele landet. Uten innvandrere ville imidlertid andelen eldre vært enda høyere.

Under to tredeler sysselsatt

I STN-området har 80 prosent utdanning tilsvarende grunnskole eller videregående nivå som sin høyeste utdanning. I landet er andelen 69 prosent. 26 prosent av kvinnene i STN-området har høyere utdanning og 14 prosent av mennene. Utdanningsnivået i de samiske områdene er lavere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i landet for øvrig. Det er imidlertid betydelige lokale forskjeller i utdanningsnivå innenfor STN-området.

64 prosent av befolkningen i STN-området i alderen 15–74 år var sysselsatt per 4. kvartal 2014. I resten av området nord for Saltfjellet var andelen 68 prosent og i landet som helhet 68,5 prosent. Aldersprofilen i befolkningen i STN-området, med forholdsvis få unge voksne og mange over 50 år, er én sannsynlig grunn til den lave sysselsettingsgraden.

Samisk statistikk 2016 er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings-departementet. 

Om publikasjonen

Tittel

Samisk statistikk 2016

Ansvarlig

Tove Irene Slaastad

Serie og -nummer

Rapporter 2016/05

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emne

Folketall

ISBN (elektronisk)

978-82-537-9297-2

ISBN (trykt)

978-82-537-9296-5

ISSN

1892-7513

Antall sider

150

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt